Hvem skal ta regningen?

[Høst]

Nå håper jeg virkelig jeg poster denne rett da....

Sitat:

Basehoppere som skader seg må betale for sykehusbehandlingen av egen lomme i en del land. Hva da med livstilssykdommer? Er det riktig at felleskapet skal ta regningen når folk spiser, drikker og røyker på seg sykdom?


En person hopper utfor en fjellside. På ryggen har han en fallskjerm. Personen hopper av fri vilje.
Det som ikke skal skje, skjer; fallskjermen løser seg ikke ut og personen møter veggen, og skader seg kraftig. En redningsaksjon må til for å få vedkommende ned fra fjellveggen. En svært farlig operasjon.
Skal basehopperen selv betale for redningsaksjonen og den påfølgende behandlingen på sykehuset? Ja, mener mange, og i en del land må basehoppere selv helt eller delvis betale for seg.
Dette eksempelet er hentet fra en av Alexander Cappelens artikler, og belyser en problemstilling lederen for Senter for etikk og økonomi ved Norges Handelshøyskole har forsket mye på.


Ansvarlighet som kriterium


Cappelen har de siste årene fordypet seg i hvordan ny genetisk kunnskap og innsikt kan brukes i praksis i helsevesenet.
- Det er gode grunner for å holde pasienter ansvarlige for egne valg når ressurser og kostnader skal skal fordeles i helsevesenet. Problemet er at det er vanskelig å vite hva som er et resultat av frie valg og hva som er et resultat av andre faktorer utenfor individuell k- ontroll, sier Cappelen.
Genetisk kunnskap kan imidlertid være med på å gi svar på i hvilken grad pasientene er ansvarlige eller ikke for egen helsetilstand, sier han.


Tanken om at vi mennesker bør stilles til ansvar for egne valg er ikke ny. Samtidig er det essensielt at ansvarliggjøringen er rettferdig. Rettferdig ansvarliggjøring forener to mål innenfor moderne etisk teori; idealet om likeverd og idealet om individuell frihet og personlig ansvar. - Det innnebærer at vi mennesker skal holdes ansvarlige for de frie valgene vi tar, men kun dette. Vår genetisk disposisjon, og forhold som blir påvirket av vår genetiske disposisjon, er dermed ikke noen den enkelte skal lastes for, sier Cappelen.


Dyre livstilssykdommer


Livstilsykdommer i den vestlige verden er et godt eksempel på at samfunn har store utgifter til behandling av sykdommer som skyldes vestlige menneskers valg av levemåte: Vi sitter hele dagen på kontoret og i sofaen, trener for lite, spiser fet og usunn mat, stresser, brenner oss ut, røyker og drikker for å stresse ned.
Resultatet kan være sykehusinnleggelse med hjerteinfarkt, lungekreft eller diabetes.
Verdens helseorganisasjon (WHO) hevder at en tredjedel av helseutgiftene i vestlige land skyldes sykdommer med opphav i fem risikofaktorer; tobakk, alkohol, blodtrykk, kolesterol og fedme.
Er det riktig at fellesskapet skal spleise på dyr kreftbehandling til en storrøyker? Bør røykeren betale hele behandlingen av egen lomme?
Ikke sykehusregning
- En røyker bør holdes til anvar for at han eller hun røyker, men ikke for de konsekvensene han eller hun selv opplever som et resultat av røykingen. Dette er fordi konsekvensene for den enkelte røyker varier og blant annet skyldes ulik genetisk disposisjon, sier Cappelen.
- Noen røyker hele livet og dør gamle og mette av dage, mens andre utvikler kreft. Det er ikke slik at røykeren som utvikler kreft skal måtte betale for kreftbehandlingen, sier han.
- Derimot bør han eller hun betale for de forventede kostnadene ved denne typen valg. Når det kommer til røyking er det derfor rettferdig å skattlegge tobakken som igjen brukes til å finansiere kostnadene ved sykehus, sier Cappelen.


Ansvarliggjøring innebærer med andre ord ikke at vi skal presentere pasientene for en regning på sykesengen. Det innebærer for eksempel heller ikke at vi skal bøtlegge overvektige, forklarer Cappelen. - Tvert imot kan man tenke seg at personer som er mer genetisk disponert for å bli farlig overvektige og pådra seg fedemrelaterte sykdommer, kan få personlige trenere på statens regning. Normale personer med litt ekstra polstring som skyldes usunn livsførsel bør derimot betale for treningen selv, sier han.


Har jeg kontroll?


Tusenkronersspørsmålet blir: I hvor stor grad har likevel et menneske evnen til å ta helt frie valg; noen er mer genetisk disponert for å bli avhengig av røyk eller rusmidler, og noen er bedre rustet til å ta informerte og bedre valg enn andre.
Selv om vi mennesker vet mye mer i dag om genetiske årsaksammenhenger enn for kun få år tilbake, er det sjelden at genene avgjør hendelsesforløp rent deterministisk.
Genetisk disposisjon, miljø, sosiale og kulturelle forhold har som regel et så tett og komplisert samspill, at det er vanskelig å forklare årsakssammenhenger i de fleste tilfeller, for eksempel når det kommer til røyking.
- Økonomen Jon Roemer har foreslått en løsning på dette problemet. Han hevder at vi bør fokusere på relativ innsats, dvs. hvordan dine valg er i forhold til den gruppen det er naturlig å sammenlikne deg med, sier Cappelen.
- For eksempel hevder han at vi ideelt sett burde holdt folk ansvarlig for hvor mange sigaretter de røyker relativt til de andre i sin sosiøkonomiske gruppe. Det vil si at en kvinnelig professor fra Oslo Vest ideelt sett burde betale mer i røykeavgift enn en mann uten utdanning fra Finmark dersom de røykte det samme antallet sigaretter, sier han.


Skeptiske medisinere

Cappelen har merket en sterk skepsis blant medisinere til å ta introdusere indviduelt ansvar som et kriterium når ressurser skal prioriteres i helsevesenet.
De argumenterer nettopp med at mange av våre valg skyldes kompliserte omstendigheter hvor det er vanskelig å peke på enkle årsakssammenheger. Dessuten er de redde for å skulle bli plassert i en rolle som kan ødelegge lege-pasient relasjonen.
- Dette er viktige argumenter, men jeg tror mye av kritikken er rettet mot en feilaktig forestilling av hva det innebærer å holde folk ansvarlig. Ny gentisk kunnskap vil dessuten bidra til å løftet et slør av uvitenhet med hensyn hva som forårsaker sykdom. Denne kunnskapen vil gjøre det lettere å holde folk ansvarlige bare for forhold som er under deres kontroll, sier Cappelen.

Så;

Er det riktig at felleskapet skal ta regningen når folk spiser, drikker og røyker på seg sykdom?

http://www.forskning.no/Artikler/200.../1158068882.45

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Er det riktig at felleskapet skal ta regningen når folk spiser, drikker og røyker på seg sykdom?

For å si det kort: Ja!

Det mener jeg prinsipielt, fordi jeg mener fellesskapet skal hjelpe dem som trenger det, uavhengig av hvor stor skyld de selv har for at de trenger det. Helsevesenet skal være tilgjengelig for alle. Pådrar man seg en kjønnssykdom, skal man ha behandling selv om man kunne unngått sykdommen ved å bruke kondom. Får man brukket nesen i en slåsskamp, skal man ha legehjelp selv om man har skyld i at slåsskampen startet. For ikke å snakke om narkomane - de skal selvsagt ha krav på helsetjenester de også.

(En av grunnene til at jeg mener dette er jo også at det psykiske kan være en stor del av "problemet", og det ville være veldig urimelig for meg om folk med psykiske lidelser skulle gjøres økonomisk ansvarlig for følgene av lidelsene sine. Men generelt mener jeg også at man har krav på hjelp selv om man er, eller oppfører seg, teit.)

Men jeg mener det også fordi det vil være aldeles umulig, i praksis, å innføre et system der man selv må betale for "selvpåført" skade. For eksempel vil det sjelden være entydig årsakssammenheng mellom livsstil eller annen selvstyrt handling på den ene siden, og sykdom/lidelse på den andre. Noen sykdommer er det større risiko for å få dersom man røyker, men noen ikkerøykere får dem jo også. Hvis en røyker får en slik sykdom, hvordan skal man kunne bevise at vedkommende ikke ville fått den dersom h*n ikke hadde røkt? Mye riktigere, i så fall, å avgiftsbelegge tobakken slik at prisen fordeles ut over alle dem som røyker.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Nå håper jeg virkelig jeg poster denne rett da....





Så;

Er det riktig at felleskapet skal ta regningen når folk spiser, drikker og røyker på seg sykdom?

http://www.forskning.no/Artikler/200.../1158068882.45

Neinei, ARBEIDSGIVER skal betale. Det er da opplagt?

[Teofelia]

Jeg mener også at regningen skal dekkes av det offentlige.

Først og fremst fordi det er et viktig prinsipp at det offentlige dekker all nødvendig medisinsk behandling for de som trenger det, men også fordi det vil være umulig å trekke noen klare linjer mellom hvem som har påført seg selv skade og hvem som er "uskyldig". Basehoppere er nok i den enden av skalaen der det ville være lett å plassere skyld, men hva med privatbilisten som i et øyeblikks uoppmerksomhet passerer 100 i 80-sonen? Bør han eller hun få regningen for sykehusoppholdet og uførekostnadene i etterkant av ulykken? Og hva med vedkommende som blir syk av overvekt? Er det sikkert at vedkommende kan lastes helt selv for overvekten sin eller kan den skyldes fysiske eller psykiske årsaker utenfor vedkommendes kontroll? Og den sterkt overarbeidede direktøren som får hjerteatakk eller kronisk magesår i slutten av 50-åra? Er ikke det også en selvpåført lidelse, på mange måter? Hvem sier at han har tatt noe bedre vare på sin helse enn vedkommende som sliter med 80 kg overvekt for mye?

Nei, jeg kan ikke se at det er noen mulighet å skille entydig mellom hvem som skal få hjelp av det offentlige og hvem som skal måtte dekke kostnadene selv, og det er grunn god nok til å vedta at det offentlige skal påta seg alle kostnader. Hvis altså ikke det rent prinsippielle skulle være et godt nok argument i seg selv.

[Bequita]

Veldig interessant, og et veldig godt eksempel på noen av de utfordringer vi i dagens informasjonssamfunn blir konfrontert med. I USA er det allerede slik at gentesting blir brukt av arbeidsgivere og forsikringsselskaper til å utelukke arbeidstakere eller kunder som kunne finne på å bli syke. Og vi vet i dag mye mer om ulike statistiske sammenhenger mellom livsstil og sykdom enn noengang før. Hvem har rett til å eie denne informasjonen, og vil vi egentlig vite alt sammen?

Jeg er nok enig med de medisinerne som er skeptiske til å ta i bruk slike virkemidler. Både fordi de underliggende sammenhenger er mer komplekse enn vi vet om, og fordi det vil kreve et vanvittig byråkrati å håndheve reglene for hvem som skal få hva. Og jeg håper vi er på vei mot et mer rettferdig og likeverdig samfunn, hvor man tar vare på hverandre uavhengig av hvor mye det måtte koste. Det virker ikke som dette samfunnet er rett rundt hjørnet, men det er jo lov å håpe.

[nolo]

Det offentlige skal ha ansvaret for å gi meg den best tilgjengelige behandling enten jeg røyker meg syk, eller jeg blir uskyldig påkjørt.

Det vil være svært vanskelig å legge leveregler til grunn for hvem som skal få (gratis) behandling. Et sånt overvåkings/angiversamfunn virker skremmende på meg.

[annemede]

Jeg synes også at alle burde få det dekket av det offentlige. Men dessverre er det noe som heter ventelister.
Er det noen som har tanker på hvordan de burde vært prioritert? En som ikke røyker bør han prioriteres foran en som røyker f.eks.?

[Canisa]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg synes også at alle burde få det dekket av det offentlige. Men dessverre er det noe som heter ventelister.
Er det noen som har tanker på hvordan de burde vært prioritert? En som ikke røyker bør han prioriteres foran en som røyker f.eks.?

Gud forby
Det skulle blitt litt av et byråkrati...."Jens kjører motorsykkel, spiser brente kotletter hver søndag, tar ikke tran og røyker 30 om dagene, skal han før eller etter Gunda som aldri har trent, eter godt smør på loffen, bruker fløte og sukker i kaffen, drekker karsk hver helg og har "hatt seg" med halve bøgda" i bypass-køen???

[Bequita]

Det er ikke til å komme utenom at det allerede er en viss urettferdighet i systemet, i og med at typiske eldresykdommer ofte nedprioriteres og yngre går foran i mange tilfeller. Slik har jeg i hvertfall inntrykk av at det er, har ikke noen tall å slå i bordet med.

Men det er jo noe galt med hele finansieringen av helsevesenet, når sykehusene behandler fler enn noensinne, men allikevel går de i dundrende underskudd... Merkelig.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg mener også at regningen skal dekkes av det offentlige.

Først og fremst fordi det er et viktig prinsipp at det offentlige dekker all nødvendig medisinsk behandling for de som trenger det, men også fordi det vil være umulig å trekke noen klare linjer mellom hvem som har påført seg selv skade og hvem som er "uskyldig". Basehoppere er nok i den enden av skalaen der det ville være lett å plassere skyld, men hva med privatbilisten som i et øyeblikks uoppmerksomhet passerer 100 i 80-sonen? Bør han eller hun få regningen for sykehusoppholdet og uførekostnadene i etterkant av ulykken? Og hva med vedkommende som blir syk av overvekt? Er det sikkert at vedkommende kan lastes helt selv for overvekten sin eller kan den skyldes fysiske eller psykiske årsaker utenfor vedkommendes kontroll? Og den sterkt overarbeidede direktøren som får hjerteatakk eller kronisk magesår i slutten av 50-åra? Er ikke det også en selvpåført lidelse, på mange måter? Hvem sier at han har tatt noe bedre vare på sin helse enn vedkommende som sliter med 80 kg overvekt for mye?

Nei, jeg kan ikke se at det er noen mulighet å skille entydig mellom hvem som skal få hjelp av det offentlige og hvem som skal måtte dekke kostnadene selv, og det er grunn god nok til å vedta at det offentlige skal påta seg alle kostnader. Hvis altså ikke det rent prinsippielle skulle være et godt nok argument i seg selv.

Enig!

Jeg var veldig irritert på de kostnadene ulike redningsaksjoner for basehopperne en stund.. men så kom jeg til å tenke på (etter en diskusjon) at det ER jo faktisk ganske likt med de som kjører fort med bil, leker med livet sitt gjennom usunn mat, røyk og lite trening..
Det er jo en form for "ekstremsport" det og?

Alle har jo rett på hjelp. Man kan ikke begynne å sile ut .. "nei, du kjørte 120 km/t , så vi sender ingen ambulanse til deg... "

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Gud forby

Det skulle blitt litt av et byråkrati...."Jens kjører motorsykkel, spiser brente kotletter hver søndag, tar ikke tran og røyker 30 om dagene, skal han før eller etter Gunda som aldri har trent, eter godt smør på loffen, bruker fløte og sukker i kaffen, drekker karsk hver helg og har "hatt seg" med halve bøgda" i bypass-køen???

Det hadde nok blitt litt ekstraarbeid ja. :ettertenksom:

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Er det noen som har tanker på hvordan de burde vært prioritert? En som ikke røyker bør han prioriteres foran en som røyker f.eks.?

Det går rett inn i argumentene mine etter hovedinnlegget, det også. Alle har krav på medisinsk behandling, og man skal ikke få dårligere behandling fordi man har oppført seg teit. (Man kan få dårligere behandling fordi det er vedtatt at andre lidelser enn dem man selv har skal prioriteres, men det er en annen sak.)

Hvis ikkerøykere skulle prioriteres foran røykere, skulle det f.eks. gjelde generelt (også ved f.eks. benbrudd), eller bare når det gjelder røykerelatert sykdom? Og hvis det var det siste, måtte man i så fall bevise i hvert enkelt tilfelle at sykdommen helt klart hang sammen med røykingen? Og hvor mange festsigaretter skulle man kunne ta uten å måtte regnes som røyker? Og hvis noen sluttet å røyke like før diagnosen ble satt, mens sykdommen helt klart skyldtes røyking, skulle de da regnes som røykere eller ikkerøykere? Hva hvis de hadde sluttet å røyke et år før? Hva hvis de begynte å røyke etter at de ble syke?

[Skremmern]

Høst; har du noen sinne skrevet et innlegg mindre enn 100 linjer? Er det ikke bedre om du former dine egne innlegg og heller reflekterer over disse utklippene du til stadighet kommer trekkende med?

For å si det kort; ja. Gidder ikke lese alt som står der.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det går rett inn i argumentene mine etter hovedinnlegget, det også. Alle har krav på medisinsk behandling, og man skal ikke få dårligere behandling fordi man har oppført seg teit. (Man kan få dårligere behandling fordi det er vedtatt at andre lidelser enn dem man selv har skal prioriteres, men det er en annen sak.)

Hvis ikkerøykere skulle prioriteres foran røykere, skulle det f.eks. gjelde generelt (også ved f.eks. benbrudd), eller bare når det gjelder røykerelatert sykdom? Og hvis det var det siste, måtte man i så fall bevise i hvert enkelt tilfelle at sykdommen helt klart hang sammen med røykingen? Og hvor mange festsigaretter skulle man kunne ta uten å måtte regnes som røyker? Og hvis noen sluttet å røyke like før diagnosen ble satt, mens sykdommen helt klart skyldtes røyking, skulle de da regnes som røykere eller ikkerøykere? Hva hvis de hadde sluttet å røyke et år før? Hva hvis de begynte å røyke etter at de ble syke?

Jeg er enig med deg Skilpadda.
Men har i RL opplevd å komme opp i diskusjoner om at en som f.eks. er 25 år bør prioriteres foran en på 60 år (dette er diskusjoner blant ikke-medisinere). Da personen på 25 har mye mer liv foran seg. Mens en som eksempelvis er 60 har levd mesteparten av sitt liv.

Samtidig kan kroppen til 25 åringen være mer slitt enn 60 åringens pga hvordan de har valgt å leve livene sine.

Jeg er for at alle skal ha lik rett til behandling uavhengig av skadeårsak. Tenk bare på ressursene som blir satt inn for å redde en person som har forsøkt å ta livet av seg, og ja jeg synes man skal bruke de ressursene.

Allikevel burde det vært satt inn ressurser i denne type tilfeller før det gikk så langt at en prøvde å ta livet av seg, dersom dette var mulig å oppdage.

Et litt krøkkete formulert innlegg, men håper dere forstår.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Men har i RL opplevd å komme opp i diskusjoner om at en som f.eks. er 25 år bør prioriteres foran en på 60 år (dette er diskusjoner blant ikke-medisinere). Da personen på 25 har mye mer liv foran seg. Mens en som eksempelvis er 60 har levd mesteparten av sitt liv.

Men det synes jeg jo blir noe helt annet. Om jeg ikke nødvendigvis mener at en 25-åring alltid skal prioriteres foran en 60-åring, så vil jeg jo synes at f.eks. en 18-åring skal prioriteres foran en 96-åring, dersom begge f.eks. trenger et nytt hjerte og man bare har ett. Når man må foreta kritiske prioriteringer når det gjelder medisinske ressurser, så er jo dette nettopp slike ting man må vurdere. Og noen individer er "mindre verdt" enn andre på de skalaene man gjør slike vurderinger ut fra. (Jeg snakker selvsagt ikke om mer eller mindre verdi som menneske her, men om hvordan man best kan bruke de tilgjengelige ressursene og få mest mulig igjen for dem. F.eks. vil man ikke prioritere operasjon av svært gamle mennesker høyt, både fordi de antagelig ikke vil leve så lenge uansett, og fordi risikoen for at de ikke vil tåle operasjonen er høyere enn for yngre mennesker, slik at man risikerer at de tilgjengelige ressursene bare blir kastet bort.) Slike vurderinger er vonde og vanskelige, men de må tas.

Men noe jeg er veldig mot, er ideen om at det skal være en slags moralsk side ved vurderingen, altså at noen "fortjener" bedre behandling enn andre, på grunnlag av hvordan de har handlet eller levd. Leger skal ikke foreta moralske vurderinger - i alle fall ikke i egenskap av leger.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Høst; har du noen sinne skrevet et innlegg mindre enn 100 linjer?

Ja.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Er det ikke bedre om du former dine egne innlegg og heller reflekterer over disse utklippene du til stadighet kommer trekkende med?

Kanskje det. Men jeg er rett og slett ikke sikker på hva jeg mener helt her. På den ene siden er etter min mening all ekstremsport totalt unødvendig, og jeg skulle mer enn gjerne sett at den enkelte måtte ta regningen for sin egen oppførsel. Og så begrunner jeg det med at ekstremsportutøver ikke bare setter sitt eget liv i fare, men også livet til de som involveres for å redde disse ut av trøbbel.

Men røykeren og farsbølla setter jo også andres liv i fare, og dermed burde jo også de betale for evt skader? Eller kan man der begrunne det med at det er de andre som blir skadet som slipper - altså røykeren må dekke sine egne røykerelaterte skader, og fartsbølla sine egne, mens de uskyldige som rammes (den passive røykeren, trafikkofferet) får sine skader dekket?

Men det er selvsagt umulig å forta slike inndelinger i det virkelige liv - å avgjøre skyldspørsmål er jo hinsides vanskelig og komplisert, og tidvis umulig.

Men i tilfeller hvor skylden er åpenbar, og offeret utelukkende selv er skyldig, bør det kanskje i alle fall være en egenandel i forhold til redningen? Kanksje er det det allerede? Det er jo i bunn og grunn ikke riktig at feks en redningsgruppe skal måtte risikere sine egne liv for å hente ned den skadede hopperen som insisterer på å hoppe ut fra ett eller annet fjell....Eller? Velger du den risikoen idet du blir med i redningsgruppen? Jeg vet ikke helt jeg....

[kie]

Jeg håper vi aldri begynner å rangere syke menneske etter hvem som er mest "verdig trengende".

Samtidig har vi alle et ansvar for egen helse. Å la folk slite økonomisk pga. dårlig helse blir feil. Statistikken viser jo at fattigdom og livsstilsykdommer henger sammen fra før av.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Men i tilfeller hvor skylden er åpenbar, og offeret utelukkende selv er skyldig, bør det kanskje i alle fall være en egenandel i forhold til redningen? Kanksje er det det allerede? Det er jo i bunn og grunn ikke riktig at feks en redningsgruppe skal måtte risikere sine egne liv for å hente ned den skadede hopperen som insisterer på å hoppe ut fra ett eller annet fjell....Eller? Velger du den risikoen idet du blir med i redningsgruppen? Jeg vet ikke helt jeg....

En saftig bot dersom man har basehoppet et sted der dette ikke er lov, er selvsagt helt kurant. I noen ekstremsporttilfeller kan det være aktuelt å tiltale noen for å ha satt andres liv i fare også. Men jeg mener veldig sterkt at ingen slike represalier for å ha gjort dumme og farlige ting må påvirke retten til medisinsk behandling. Man kan ikke dømme folk til å få dårligere medisinsk behandling, det er ikke en type straff som det er akseptabelt å ha i et moderne samfunn. (Og man kan heller ikke dømme folk til dårligere medisinsk behandling fordi de har gjort lovlige ting, som f.eks. å røyke, når vi ikke gjør det med folk som har gjort ulovlige ting, som å kjøre for fort.)

[mammami]

For meg blir dette her en parallell til debatten om egenbetaling ifm assistert befruktning som gikk for noen år siden. Da dreide det seg om "sykdomsbegrepet", og postulatet "det er ingen menneskeretighet å få barn".

I min verden har samfunnet ingen gevinster av å holde tilbake eller prislegge nødvendig medisinsk behandling. Som regel er utgiften en investering i fellesskapets interesser, enten det dreier seg om å bidra til flere svangerskap, eller det dreier seg om nødvendig behandling av sykdom og skader.

Selv om noen tilstander kan være mer selvforskyldt enn andre; hvilken hensikt skulle det å prise dem ulikt ut fra årsakssammenhenger tjene? Annet enn å forskjellsbehandle, og å skape skamfølelse?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Høst; har du noen sinne skrevet et innlegg mindre enn 100 linjer? Er det ikke bedre om du former dine egne innlegg og heller reflekterer over disse utklippene du til stadighet kommer trekkende med?

For å si det kort; ja. Gidder ikke lese alt som står der.

Kjære vene...

Jeg syns det er helt greit å vise til andres tanker også, dersom man syns de er lure, bare så det er sagt.