Hva tenker dere om rusmisbrukere?

[Irma]

Jeg har skummet lett igjennom denne tråden, jeg kjenner at jeg blir uvel av en del holdninger som dukker opp. Det blir litt for nært, etter å ha jobbet nært med mange personer med et rusproblem.

Jeg lurer på om de som taler for tvang kjenner til mekanismene og resultatene av tvang? Min erfaring er at få (jeg har ikke vært borti noen tror jeg) blir rusfri med tvanginnleggelse. Tvangsbehandling som det snakkes om i denne tråden har man så vidt jeg vet ikke lov til å bedrive, logisk nok. Tenker man kanskje at man skal innesperres på livstid, at man ikke har rett til frihet fordi man har et rusproblem? Isåfall ligger det veldig langt unna mine verdier. (Livsfarlige fanger ruser seg forsåvidt massivt i fengesel også, så tvang er ikke nødvendigvis ensbetydende med rusfrihet. Bare sånn for å ha sagt det.) Rusproblematikk er komplisert og vanskelig, og noe som ofte trenger behandling over flere år. Med prøving og feiling. Varige resultater krever i hovedsak frivillighet og motivasjon. Bruken av tvang fordrer gjerne ukritisk misbruk, og en farlig livsførsel på egne vegne. Det holder ikke med risikoen man påfører seg ved å bruke sprøyter liksom. Slik bør det også være synes jeg, selv om jeg tror at man vil ha hjemmel i eksisterende lovverk til å benytte seg av tvang oftere enn det man gjør i dag.

Det som blir tydelig for meg er at folk gjerne mener mye om rusproblematikk og folk med narkotikaavhengighet, uten å kjenne en eneste person eller ha særlig kunnskap på området. Det er lov til å mene noe om ting man ikke har kunnskap om altså. Man har imidlertid etter mening ikke ikke kunnskap om narkomane hvis man kun ser dem som ensartet gruppe med tapere. Hvem av oss hadde klart å innkassere penger til et "fulltids" heroinmisbruk?

Litt på siden, men jeg er uenig med kie i at rusmisbruk er noe man kun skal se på som en sykdom. Med sykdomsdefinisjonen på rusmisbruk så er det lett å forskyve ansvar for egen helse og handlinger over på sykdommen. Det skaper mindre motivasjon og ansvarsfølelse tror jeg. Mye har skjedd siden reformen hvor folk med rusproblematikk fikk rettigheter til behandling på lik linje med folk som trenger en hjerteoperasjon. Helsevesenet ble tvunget til å åpne øynene og ivareta, og legene er tvunget på banen. Det er bra. Samtidig har tanken om rusproblemer som noe som faktisk kan behandles nærmest forsvunnet. Behandlingsoppleggene for folk med rusproblemer har gått over fra et langtidsperspektiv med tålmodige institusjoner, til svingdørspasienter og antall liggedøgn. Metadon er det eneste saliggjørende og en gigantisk sovepute fra politisk hold synes jeg. Folk skal bli rusfri på null komma svisj ved kortidsbehandling på institusjon. Jeg tror endringen har ført til større verdighet og flere rettigheter for folk med rusproblemer, men jeg tror også at vi bruker mye ressurser på unødig og alt for kort behandling og feilslåtte metoder. Og taper muligheten for varig rusfrihet for enkeltpersoner fordi man er innsparingskåte og opptatt av liggedøgn.

Jah. Litt utenom tema her.