Stor historie

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg vil helst velge å tro at min kjære ikke hoppet i døden av egen vilje den dagen. For min sorg har det vært nødvending på en måte å bare vite at han ble drept der.

Det at man spekulerer i dette synes jeg er litt arrogant ovenfor de mange etterlatte. La dem få ha sorgen og sine egne bilder av hvordan deres kjære døde i fred.

Så du mistet en den dagen? Det visste jeg ikke.

Det er ikke meningen å være respektløs eller grave i noens personlige sorg på noen måte. Men det store bildet - den kollektive reaksjonen på tragedien er interessant (og ikke minst sjokkernde, uvirkelig og trist) også for meg (og store deler av den vestlige verden, vil jeg tro) som ikke opplevde personlige tap. Min interesse i forbindelse med denne tråden går vel egentlig på at så mange har reagert på samme måte som deg. Jeg lurte på om det hadde noe med amerikansk kultur å gjøre, i og med at reaksjonen var såpass samstemt. Siden jeg ikke forstår reaksjonen lurte jeg på om det fantes noen bakenforliggende forklaring i amerikansk kultur som jeg ikke har hørt om før.

Jeg forstår hvis du ikke vil snakke om det, og det er ikke meningen å spekulere. Det er bare det at jeg ikke har klart å se hvordan det ene alternativet skal være mindre sårt enn det andre.