Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Isbjørnen, her.

Skremmern: Det virker som om du ikke stiller krav til barna dine når det gjelder maten. Forventer du at de skal få spesialmat i barnehage, skole, borte hos andre mennesker også? Klart barn nekter å spise ny mat om de vet at de får annen mat, de er da ikke dumme. Og da er da tralten i gang, mor serverer mat, barnet vil ikke ha, mor lager brød/annen mat. Hva lærer barnet? Ikke annet enn at det snurrer mor rundt lillefingeren og får den maten det vil ha. Greit, dette er jo en fin måte å unngå konflikter på, den ser jeg. Men, hva oppnår man på lang sikt? Jeg tror man får kresne barn i matveien.

Litjtausa er som faren sin. Hvis han er sulten lenge nok, så går det over. Hvis litjtausa ikke spiser til middag, er det slett ikke sikkert hun spiser til kveldsmat heller. Og da har vi en gorrsulten unge som våkner kl 02. Så er det enten å ta henne opp og gi henne mat/flaske, eller la henne ligge og gråte av sult til frokost. Noe hun forøvrig vil spise lite av, fordi hun er for trøtt. Og spiralen fortsetter.

Noen har unger med matvett som spiser når de er sultne, andre har unger som må ha litt spesialtilpasning. Hvis jeg gir litjtausa noe hun liker, er det ofte at hun spiser nok til at hun husker at hun er sulten, og da spiser hun hva som helst. Men å nekte henne mat hvis hun ikke spiser det som står på bordet, fører bare til at hun ikke spiser noe i det hele tatt.

Enkle løsninger er som regel feil.

[Skremmern]

Ja, innlegget ditt og spesielt denne setningen nednefor forteller meg en hel del om hvordan du er skrudd sammen:

Opprinnelig lagt inn av Isbjørnen

Og ja, jeg har barn som spiser det meste. Hvorfor det, tro. Fordi vi sjelden tilbyr noe annet

Jeg ser at antagelsene mine stemte veldig bra.

[Blå]

Jeg har barn som spiser det meste, så det er ikke et stort problem. Begge har i perioder vært skeptiske til kjøtt, men har spist godt av grønnsaker og fisk.

Jeg ville ikke laget egen mat. Men jeg ser at det er en del ting vi spiste før som vi spiser mindre nå, eller stort sett spiser dersom vi lager mat bare til oss, for eksempel sterk mat.

Den eneste gangen jeg bevisst lager en egen barnemat er dersom jeg lager ratatouille (grønnsaker som er surret sammen, med squash og tomat i). Det er jeg veldig glad i, men ingen av jentene liker det. Da lager jeg et fat med råkost ved siden av slik at de kan velge det i stedet.

Vi insisterer ikke på at mat skal spises opp og maser også lite om smaking. Men jeg innser at det er lett for oss, som har barn som spiser det meste.

Og så er jeg enig med Mim at stemningen rundt bordet også er viktig. Vi dekker ordentlig, har lys på bordet i vinterhalvåret, tar oss tid til å sitte sammen og snakke sammen.

[slaraffen]

Med tre unger er ikke annen mat noen opsjon. Alle får det samme, og så spiser de det de spiser. Skive med pålegg etterpå om de er sultne. Det er nesten sjelden alle tre liker maten, for de har veldig ulike preferanser!

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Isbjørnen, her.

Og ja, jeg har barn som spiser det meste. Hvorfor det, tro. Fordi vi sjelden tilbyr noe annet.

Det der er bare pisspreik.
Det viser utelukkende at du ikke aner hva du snakker om.

[Isbjørn]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, innlegget ditt og spesielt denne setningen nednefor forteller meg en hel del om hvordan du er skrudd sammen:



Jeg ser at antagelsene mine stemte veldig bra.

Hvilke antagelser, Skremmern? Du fremstår som en stor og skummel skremmer, men klarer ikke å svare på de spørsmålene jeg stilte over her. Du babler om hvordan jeg er skrudd sammen og om dine antagelser. Hva er feil med at mine barn spiser alt? Om jeg skulle gitt dem brødskive ved en protest på maten, ja da har jammen meg de også blitt småspiste på annen mat.

[Isbjørn]

For ordens skyld, så mente jeg bortskjemt i matveien over her, ikke generelt.

[Bokormen]

Jeg tror ikke det alltid er så enkelt at enten er barnet småspist og kresen, eller så spiser det alt/ det meste. Det er mange barn som liker ting hjemme, men ikke hos bestemor, for der får de noe annet. Eller som spiser grønnsakssuppe i barnehagen, men ikke hjemme. (Eller som går tre kilometer på tur med andre, men er foreldrene der er de slitne etter 500 meter.) At det finnes barn i begge ytterkanter er det ingen tvil om, men jeg tror også det er mange faktorer rundt som kan påvirke.

Noen spiser lite (både i mengde og variasjon) uansett. Men i ulike familier har man ulik praksis på hva som er greit å slippe å spise. Hva er å ikke like? Er det at man ikke får det ned og brekker seg, eller er det at man bare synes der er greit nok, men foretrekker noe annet?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Isbjørnen, her.

Hvilke antagelser, Skremmern? Du fremstår som en stor og skummel skremmer, men klarer ikke å svare på de spørsmålene jeg stilte over her. Du babler om hvordan jeg er skrudd sammen og om dine antagelser. Hva er feil med at mine barn spiser alt? Om jeg skulle gitt dem brødskive ved en protest på maten, ja da har jammen meg de også blitt småspiste på annen mat.

...

[Snippa]

Jeg lager bare en middag, ja. Alle spiser. Ikke alle spiser alt, men ingen får tilbud om noe eget. Men jeg lager jo ikke mat ungene ikke liker bare på trass heller, da. Det er stort sett tilpasset sånn at alle får noe de liker. Jeg har 3 barn som spiser alt, så lenge det ikke er for sterkt, og en som er supersær og generelt skeptisk til det meste. De er oppdratt likt, alle 4, så jeg tror på at unger er forskjellige.

[Isbjørn]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne for å få deg til å forstå, så du har helt rett i at jeg sliter med å komme med svar. Det blir som å fortelle om avansert hjertekirurgi til en som ikke har hatt en eneste time med anatomi engang. Jeg tror rett og slett at det er bortkastet å snakke med deg om dette.

Javel.

[Isbjørn]

*fjernet sitat*

Ut i fra dette ser det jo ut som om du har ganske kresne barn, for å være ærlig. De liker snever og lite næringsrik mat. Skal de ikke øve seg å spise fiks f.eks? Eller annen mat somde ikke synes så mye om?

Og selv om jeg har barn som spiser alt, så har jeg rett til å mene hva jeg vil. Du skriver ikke i dette innlegget at du folk med altetende barn må holde seg unna, for slik føles det.

[Nessie]

For meg er det forskjell på å lage 3 fullverdige middagstyper, og det å supplere litt for at alle skal spise noe de liker. Noe vet jeg Hannah ikke liker, og da lager jeg noe jeg vet hun liker. Om det er noe nytt og uprøvd, så får hun smake litt, og liker hun det ikke kan jeg godt lage en skive. Vil hun ikke ha noe, så spiser hun ikke noe. Jeg prøver å la være å mase om mat. Skal mye til at hun sulter liksom. Og hun er veldig sånn periodespiser, noen ganger spiser hun godt og mye, andre ganger mindre.
Men jeg lager ikke biff til mannen, fisk til meg og pølse til Hannah.

Potet har hun hittil ikke klart like, hverken mos, båter, kokt, stekt.. Og der er hun konsekvent. Men hun liker feks pasta. Hun får ikke i seg alt for mye grønnsaker, men hun elsker frukt. Jeg tipper det går seg til.

Forøvrig liker hun GUL POTET som hun kaller det.. Altså potetgull.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Isbjørnen, her.

Ut i fra dette ser det jo ut som om du har ganske kresne barn, for å være ærlig. De liker snever og lite næringsrik mat. Skal de ikke øve seg å spise fiks f.eks? Eller annen mat somde ikke synes så mye om?

Og selv om jeg har barn som spiser alt, så har jeg rett til å mene hva jeg vil. Du skriver ikke i dette innlegget at du folk med altetende barn må holde seg unna, for slik føles det.

...

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne for å få deg til å forstå, så du har helt rett i at jeg sliter med å komme med svar.

Jeg er enig med Isbjørnen at du er veldig personfokusert i diskusjonen med henne. Du driver med personkarakterstikker etc

Jeg tror at alle mennesker har medfødt preferanser for mat, men at man i tillegg sosialiseres. For meg betyr det at man ved virkelige problemer må jenke seg etter barna, men at man med liksom-problemer, presser. Utfordringen er selvfølgelig å skille mellom når man skal jenke seg og når man skal presse. Som en tommelfinger-regel vil jeg si at det er fare på ferde om man alltid jenker seg eller presser. Da har man et problem (eller en utfordring, om man vil. )

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Forøvrig liker hun GUL POTET som hun kaller det.. Altså potetgull.

Ja, det sa eldste datteren min også. "Vi må spise masse potetgull mamma! Det er ingenting sukker i det og det er laget av potet så det er KJEMPESUNT!" Må innrømme at jeg smålo litt av matopplæringen i barnehagen, da.

[Isbjørn]

Og hva vet du om hva vi har gjort/ikke gjort? Du kunne sagt i fra om at du er sårbar og ikke ville høre noe fra andre som ikke har matproblemer.

[Skremmern]

...

[Potnia]

Jeg lager en middag, og de spiser stort sett det de får servert. Nekter de konsekvent lager jeg en brødskive til dem slik at de skal slippe å gå sultne.

[Alexy]

Opprinnelig lagt inn av Isbjørnen, her.

Nå går du til angrep på meg som person i stedet for å diskutere sak.

Og det sier mer om Skremmern enn deg.

[Isbjørn]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg leverte fra meg mine antagelser, du bekreftet dem. Videre driter jeg i hva du gjør eller ikke gjør, det var du som henvendte deg til meg personlig ved å stille konkrete spørsmål om mine barn. Jeg er for øvrig ikke det minste sårbar. Bare irritert over nek.

Kjære vene, sier jeg. Du himler og bærer deg over mine meninger, og går til angrep på personen/nicket. Jeg sitter her med mange gloser som jeg kunne tenkt meg å kalle deg, og jeg har ganske mange antakelser om deg også. Forskjellen mellom meg og deg er at jeg ikke sier det høyt,- jeg prøver så godt jeg kan å holde meg til saken.