Spinnoff: Homofili - når (alder) er det naturlig å oppdage det?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Jeg tror man blir forelsket i mennesker. Gutt eller jenter. Tror ikke egentlig det er kjønnet som bestemmer hvem man blir forelsket i.

Jeg svarer naturligvis bare for meg selv, men for meg er det helt utenkelig å bli forelsket i ei jente. Aldri si aldri, vil noen sikkert si, meget mulig, men jeg tror virkelig ikke det.

[Babe]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg svarer naturligvis bare for meg selv, men for meg er det helt utenkelig å bli forelsket i ei jente. Aldri si aldri, vil noen sikkert si, meget mulig, men jeg tror virkelig ikke det.

Slik føler jeg det også.



Jeg har aldri noen gang hatt så mye som et snev av forelskelse i noen av det kvinnelige kjønn - mens jeg ble forelsket for første gang i en gutt da jeg var ca. 7 år - nå er jeg 40 år og har mange forelskelser bak meg. Alle i gutter...

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg svarer naturligvis bare for meg selv, men for meg er det helt utenkelig å bli forelsket i ei jente. Aldri si aldri, vil noen sikkert si, meget mulig, men jeg tror virkelig ikke det.

Jeg sa det jeg også. Vel, jeg tok feil. Men jeg faller som regel for menn, den gangen jeg forelska meg i ei jente var det pga personen hun var, ikke pga kjønnet.

[Silence]

Vi går vel alle gjennom faser i livet vårt der vi forandrer oss og utvikler oss som personer. Det må jo gjelde seksualiteten og kanskje legningen vår også.

Om gutter liker rosa og glitter, så er jo bare rosa en farge det - som andre farger. At rosa er en jentefarge er jo noe som tilhører vår kultur og er tillært. (Hvorfor?)
Og det er nok en del heterofile gutter som har lekt med dukker og likt rosa, men det er ikke like "stuerent" å snakke om det, som om at jenter lekte med biler og var gutte-jenter.

[Perhonen]

Vi vil jo gjerne generalisere hvilken type gutter vi forelsker oss i også, for så å oppleve at vi forelsker oss i en type som slett ikke ligner på noen vi har vært forelsket i før. Jeg har alltid falt for de lange slanke, flinke til å danse, skikkelig gladguttene, og sitter i dag med en som hater å danse, som er ca 40 kilo overvektig, som ikke fins opptatt av klær, som ikke liker å svinge seg på byen, helt motsatt av det som har vært "normalt" for meg. Jeg forelsket meg i mennesket. Jeg bare undres om jeg hadde falt på samme måte om han hadde vist seg å være en dame også.

[Potnia]

Sønnen min hadde guttekjæreste fra han var fire til han var fem. Etter det hadde han jentekjæreste ei lita stund til han kom hjem og kunngjorde at han ikke ville være kjæreste med henne lengre fordi det var så ekkelt å kysse henne.

Jeg blir ikke overrasket om han ender opp sammen med en gutt på grunnlag av dette, men på samme måte blir jeg heller ikke overrasket om dette er en periode og at han ender opp sammen med en jente. Det er meg uansett revnende likegyldig.

Det jeg har vært mest fascinert over er reaksjonen til andre voksne i forhold til kjærestene hans. Da han stolt kunngjorde at han var kjæreste med "Pål" fikk han nærmest utelukkende reaksjoner av typen "Er du kjæreste med en gutt? Det går vel ikke an?" mens når han var kjæreste med "Mina" svarte alle bare "Åh, så søtt!" Synes det er utrolig at voksne kan være så ubetenksomme.