Å velge sine venner

[Mamarazzi]

Jeg "velger" ikke mine venner etter partiboken, nei...

De fleste av mine nære venner befinner seg i amatørmusikermiljøet, og flere er barndomsvenner. Partipolitisk er de en herlig blanding - fra det ene ytterpunktet til det andre - og enkelte vet jeg ikke engang hva stemmer - da dette på en måte ikke har vært et tema. Noen har lavere utdanning, andre er fortsatt ikke ferdige med sin høye utdanning i en alder av 28-30 år. De er alt fra ingeniører til selgere, lærere, førskolelærere, grafikere, direktører, kassamedarbeidere etc., og alderen er fra ca 25 til 60 år. En av mine beste venner er faktisk katolsk, og kommer fra Gran Canaria.

Jeg har alltid hatt mange forskjellige interesser (i tillegg til hovedinteressen som er musikk) - noen av de ganske sære - og jeg har også gode venner fra disse miljøene. Jeg synes det er interessant å bevege meg i forskjellige miljøer, både for å få stilt mine egne behov, og for å utvide horisonten når det gjelder å akseptere/tolerere andres meninger. Ikke at man nødvendigvis må være enige. Altså, i disse miljøene jeg snakker om, så har man jo en felles interesse (f. eks tegneserier), men bakgrunn og verdier ellers kan være vidt forskjellige. Jeg ser på meg selv som åpen og lite fordomsfull, kanskje bortsett fra på et område... Dette kan jobbes med...

Må også legge til at jeg er veldig glad i å være sammen med folk som er fulle av humor og selvironi, og som tar seg selv svært lite høytidlig .

Politisk sett begynner jeg nok å nærme meg midten mer og mer, men noen raddis mot ytterste venstrefløy vil jeg nok aldri bli .

For min egen del tror jeg at jeg ville finne det ganske kjedelig å skulle ri på samme hest som alle jeg var sammen med.