Ali Farah til angrep på samfunnet og ambulansesjåføren

[Polyanna]

Nei, vettu hva! Den kronikken var jo - eh - nei, jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne en gang.

Hva?!

[Olympia]

Når jeg først leste kronikken var jeg oppriktig sjokkert.

Nå er jeg mest flau på Ali Farahs vegne.

[Polyanna]

Jeg tror faktisk at beliggenhet og at det var slåsskamp midt på dagen hadde mye mer med hvordan sjåførene "kategoriserte" hendelsen i hodet sitt. Særlig det siste er et "rus"-signal. Men hudfargen hjalp nok også til med den katalogiseringen. Har man mange, mange erfaringer som sier at "A betyr ofte rus", "B betyr ofte rus", så er det naturlig at man går noe forutinntatt inn i en situasjon.

Jeg vet ikke hvordan utrykningspersonell jobber med å bruke erfaring konstruktivt - til å la den være nyttig bakgrunnsinfo uten at den svekker dømmekraften deres? Det er en vanskelig balansegang.

[Polyanna]

Et eksempel: Politiet på Majorstua kjørte for noen år siden en ganske massiv aksjon der de stoppet folk de syns syklet på en mistenkelig dyr sykkel, og sjekket om den var deres. De brukte magefølelse og erfaring, og det var en dundrende suksess. De hadde veldig høy "hit-rate", og fikk tatt utrolig mange sykkeltyver/folk som hadde kjøpt tyvegods.

Problemet var for han stakkars unge afrikanere som jeg har glemt hva heter, som hadde brukt deltidsjobbpengene sine på en flashy, dyr sykkel. Han ble stoppet HVER forbanna dag. Noen ganger mange ganger om dagen. Kvittering hjalp ikke. Attest fra butikken hjalp ikke. Det tok masse tid og krefter fra ham. Egentlig tok han det med bemerkelsesverdig godt humør. Hadde det vært meg så hadde jeg rappet en sykkel bare på trass.

[kie]

Tanken som murret i bakhodet da jeg leste kronikken her var at dette muligens er skrevet av en som ikke omgir seg med andre enn de som ukritisk heier når slike teorier fremsettes? Altså; kronikken virket litt virkelighetsfjern, til tross for at det sikkert også lå et og annet poeng i den. Men det druknet i alt det unyanserte, ukritiske og uempatiske.

Jeg vil anta at enhver kritikk av kronikken som sådan også vil tolkes som en bekreftelse og understreking av påstandene i den.

Jeg synes det rett og slett er guffent å lese så mye selvrettferdighet og angrep som reaksjon på en persons beskrivelse av en svært vanskelig situasjon også. En persons beskrivelse av livet etter at man har gjort en alvorlig feil. En feil man også innrømmer.

Men jeg har som regel alltid problem med å "svelge" når folk i selvrettferdighetens navn hamrer løs på sine "forbrytere" selv når disse ligger nede for telling.

Rettferdighet er en fin ting. Selvrettferdighet er kvalmende.

Det er ikke greit å bruke offerrollen til å være selvrettferdig drittsekk mot andre. Min støtte til Farah i ambulansesaken og at det at han ble forlatt var en stor urett, den er der fortsatt. Selv om jeg altså tar avstand fra det han utsetter ambulansesjåføren for nå. For å si det mildt. Man fritas ikke for folkeskikk og medmenneskelighet selv om man har blitt begått urett mot.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er ikke greit å bruke offerrollen til å være selvrettferdig drittsekk mot andre. Min støtte til Farah i ambulansesaken og at det at han ble forlatt var en stor urett, den er der fortsatt. Selv om jeg altså tar avstand fra det han utsetter ambulansesjåføren for nå. For å si det mildt. Man fritas ikke for folkeskikk og medmenneskelighet selv om man har blitt begått urett mot.

Nei det er ikke "greit". Men problemet for ambulansesjåførene er jo ikke Ali Farah, det er jo alle de vanlige norske som ble fullstendig i heksejaktmodus.

Og så tror jeg helt ærlig at de som kommer til å hisse seg mest opp over Ali Farah sin kronikk var de som stod først i den andre mobben også.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og så tror jeg helt ærlig at de som kommer til å hisse seg mest opp over Ali Farah sin kronikk var de som stod først i den andre mobben også.

Det gjelder i alle fall ikke meg. Jeg er bare tilbøyelig til å delta i denne "mobben". Jeg turte ikke skrive innlegg den gangen den andre mobben var rådende.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei det er ikke "greit". Men problemet for ambulansesjåførene er jo ikke Ali Farah, det er jo alle de vanlige norske som ble fullstendig i heksejaktmodus.

Og så tror jeg helt ærlig at de som kommer til å hisse seg mest opp over Ali Farah sin kronikk var de som stod først i den andre mobben også.

Kanskje. Det er i alle fall den lynsjestemningen og selvrettferdigheten som byr meg imot. Det gjelder selvsagt begge sider.

Samtidig må det være lov å snakke om en sak som dette. Det er vel mest nådeløsheten som blir vist når selvrettferdigheten tar over som jeg ikke skjønner. Eller liker.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei det er ikke "greit". Men problemet for ambulansesjåførene er jo ikke Ali Farah, det er jo alle de vanlige norske som ble fullstendig i heksejaktmodus.

Og så tror jeg helt ærlig at de som kommer til å hisse seg mest opp over Ali Farah sin kronikk var de som stod først i den andre mobben også.

Hvilken mobb snakker vi om? De som ville lynsje ambulansesjåførene? Hvorfor skulle de ville lynsje Farah nå?

[Nuta]

Jeg tror dette like god kunne ha skjedd en hvit mann i samme park med samme oppførsel og symptomer, men jeg undres om det hadde blitt en like stor sak ut av det da.

[bina]

Nei, dette er ikke en Ok reaksjon. Bytt om svart og hvit i innlegget til Farah, så er det åpebart hvem som er rasisten her.

Det jeg syns er den store forskjellen i disse to historiene er graden av personlighet. Shjenken forteller sin historie. Hvordan han opplevde det. Mens Farah går til frontalangrep på Shjenken og gir han skylda for alt som har vært galt i verden de siste 500 år. Farahs bruk av "dere" er omfattende anklager mot hele det norske samfunn, men han vinkler det hele tiden til Shjenken. Jeg syns det er dristig at han i det hele tatt tør å anklage de han omtaler som "dere" for korrupsjon og kameraderi. Jeg syns påstandene er drøye, usaklige og slett ikke taler til Farahs fordel. Tvert i mot syns jeg han fremstår som en tulling. Shjenken fremstår som en nedbrutt mann, kanskje litt stakkarslig, men ingen tulling.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Jeg aner ikke helt hva jeg mener om kronikken i sin helhet. Jeg mener Farah har mange gode poeng når det gjelder syn på rasisme generelt. Men jeg synes han drar det vel langt i forhold til Schjenken, og mistenker rett og slett at "hans brødre" står bak ham og hauser opp. Litt sånn "denne gangen skal de ikke slippe unna, uansett hvor usaklig og jævlig dette blir for Schjenken. Vi har tusen eksempler på brødre som har hatt det mye værre og på mer usaklig grunnlag."
(...)
Jeg ser poenget med å sette episoden inn i en kontekst som fremhever at dette faktisk ikke er et enkelt tilfelle, men en holdning som tildels gjennomsyrer hele den vestlige verden. Men det blir likevel helt feil for meg, og faller nærmest på sin egen urimelighet.

Jeg signerer rajraj jeg...

Det jeg har reagert på i forhold til Schjenken i denne saken er at han både i kronikken han skrev for en tid tilbake og i det store oppslaget i A-magasinet ikke kommenterer eller problematiserer det som ble sagt mellom ambulansen og AMK-sentralen. Her er noe jeg har sitert tidligere:

Sitat:

Straks etter at de har forlatt skadestedet sier en av ambulansearbeiderne følgende til Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK):
«Han har fått seg et slag over nesa og ligger nede og ynker seg og alt mulig sånn. Fullt av masse folk rundt - ikke sant - masse hippier og det ene med det andre...»

Sitat:

Ambulansearbeideren forteller videre at han har snakket med politiet og sagt at det er et ordensproblem.
«Han skal ikke vi ha i bilen. Når han miger meg på beina, der går grensa, uansett hvor hardt slag og tenna hans har gått».
AMK: «Men politiet tar seg av ham?»
Ambulanse: «Ja, urinerer på ambulansepersonell».
AMK: «Det er koselig».

Sitat:

I rapporten fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus påpekes det at all kommunikasjon mellom ambulanse og AMK-operatør bekrefter at den medisinske tilstanden ble vurdert som en mulig hodeskade.
Ambulanse: «Men det er greit, han var kaldsvett og bleik, og om han har slått bakhue når han har gått i bakken, og han har hatt cerebralt... det, han kaldsvetta og lå der og ynka seg og alt mulig sånn, og plutselig reiste han seg opp og pissa på oss da, men politiet var også inneforstått med at det var et ordensproblem, at vi vil ikke ha han i bilen når han pisser på meg på gjøres...»

Sitat:

Det går også frem av sambandet at ambulansearbeiderne forstår at de har tatt en kontroversiell avgjørelse.
«Det blir sikkert masse klager av detta».

Sitat:

Da ambulansesjåførene ble fortalt av en sykepleier på stedet at han hadde vært bevisstløs i lengre tid svarte de: «La han ligge og sprelle, det er ikke så farlig.»

Jeg går ut i fra at ambulansepersonell er vant til å møte mennesker som både kaster opp og tisser på seg rett som det er. Av og til treffer det sikker både ambulansen og de som jobber i den. I dette tilfellet er dette altså så ille for dem at de velger å ikke ta med Farah. Det til tross for at de er klar over at han har fått en kraftig hodeskade, at han har vært bevisstløs osv. Det er vanskelig å la være og lete etter andre årsaker til at de dro fra han enn akkurat det at han tisset på ambulansesjåførene. Jeg tror de gjorde det for de han er en svart mann og at det var diskriminering.

Min konklusjon for hva jeg mener om kronikken til Farah er at han trekker frustrasjonen sin for langt, samtidig som jeg delvis skjønner angrepet på Schenken fordi han i sine offentlige utspill har prøvd å «forskjønne» sin og sin kollegas oppførsel i saken.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Det er vanskelig å la være og lete etter andre årsaker til at de dro fra han enn akkurat det at han tisset på ambulansesjåførene.

Dette er jo det samme som Schenken sier i A-magasinet. De opplever det som en viljestyrt tisssing, ikke bare en mann som tisser på seg, som de nok har opplevet mange ganger før, og andre kroppsvesker og det som verre er.
Men at noen trekker ned buksa og tisser på dem bevisst, opplever de nok ikke så ofte. Og det er nettopp her feilen til ambulanseperseonellet ligger. Det ser bare ut som en viljestyrt tissing. Om det var en hvit mann som hadde tisset på dem med vilje tror jeg fortsatt de hadde blitt forbanna.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Jeg signerer rajraj jeg...

Jeg går ut i fra at ambulansepersonell er vant til å møte mennesker som både kaster opp og tisser på seg rett som det er. Av og til treffer det sikker både ambulansen og de som jobber i den. I dette tilfellet er dette altså så ille for dem at de velger å ikke ta med Farah. Det til tross for at de er klar over at han har fått en kraftig hodeskade, at han har vært bevisstløs osv. Det er vanskelig å la være og lete etter andre årsaker til at de dro fra han enn akkurat det at han tisset på ambulansesjåførene. Jeg tror de gjorde det for de han er en svart mann og at det var diskriminering.

Min konklusjon for hva jeg mener om kronikken til Farah er at han trekker frustrasjonen sin for langt, samtidig som jeg delvis skjønner angrepet på Schenken fordi han i sine offentlige utspill har prøvd å «forskjønne» sin og sin kollegas oppførsel i saken.

Slik jeg har sett beskrivelsene av denne saken, fra både vitner og ambulansepersonellet, så var det mange folk rundt. Og vitnene har vært misfornøyde med at ambulansepersonellet overså dem. Og ambulansepersonellet "lukket dem ute".

Og da tenker jeg - hvis du skal gjøre en jobb som krever konsentrasjon, og rundt deg står 20 mennesker og kakler på mer eller mindre norsk, og alle skal fortelle deg noe - greier du da å BÅDE gjøre en god jobb OG svare alle sammen høflig og profesjonelt? Jeg tenker også at risikoen for å gjøre feil øker når man er omringet av folk som "vil noe". Vitnene burde latt ambulansepersonellet gjøre jobben sin, og en eller to kunne bistått med å fortelle hva som hadde skjedd. Så kunne de andre i grunnen holdt seg på avstand. Skal vi dermed legge skyld på vitnene? Eller skal vi innse at de var ute av seg og "ville noe" alle sammen bare fordi de mente det var riktig? Innse at vitnene også handlet feil?

Alle gjør feil, og risikoen øker hvis man blir veldig distrahert.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Dette er jo det samme som Schenken sier i A-magasinet. De opplever det som en viljestyrt tisssing, ikke bare en mann som tisser på seg, som de nok har opplevet mange ganger før, og andre kroppsvesker og det som verre er.
Men at noen trekker ned buksa og tisser på dem bevisst, opplever de nok ikke så ofte. Og det er nettopp her feilen til ambulanseperseonellet ligger. Det ser bare ut som en viljestyrt tissing. Om det var en hvit mann som hadde tisset på dem med vilje tror jeg fortsatt de hadde blitt forbanna.

Dette smaker litt av å finne seg en unnskyldning i ettertid, synes jeg. De visste at han hadde slått seg kraftig i hodet (jf sitatet «Men det er greit, han var kaldsvett og bleik, og om han har slått bakhue når han har gått i bakken, og han har hatt cerebralt... det, han kaldsvetta og lå der og ynka seg og alt mulig sånn, og plutselig reiste han seg opp og pissa på oss da, men politiet var også inneforstått med at det var et ordensproblem, at vi vil ikke ha han i bilen når han pisser på meg på gjøres...»).

Det som de i ettertid kaller «viljestyrt tissing» er minutter etter hendelsen:

Sitat:

«Han skal vi ikke ha i bilen. Når han pisser meg på bena, der går grensa. Uansett hvor hardt slag og tennene hans har gått.»

Her er lydopptak fra hendelsen:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article1746550.ece

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Slik jeg har sett beskrivelsene av denne saken, fra både vitner og ambulansepersonellet, så var det mange folk rundt. Og vitnene har vært misfornøyde med at ambulansepersonellet overså dem. Og ambulansepersonellet "lukket dem ute".

Og da tenker jeg - hvis du skal gjøre en jobb som krever konsentrasjon, og rundt deg står 20 mennesker og kakler på mer eller mindre norsk, og alle skal fortelle deg noe - greier du da å BÅDE gjøre en god jobb OG svare alle sammen høflig og profesjonelt? Jeg tenker også at risikoen for å gjøre feil øker når man er omringet av folk som "vil noe". Vitnene burde latt ambulansepersonellet gjøre jobben sin, og en eller to kunne bistått med å fortelle hva som hadde skjedd. Så kunne de andre i grunnen holdt seg på avstand. Skal vi dermed legge skyld på vitnene? Eller skal vi innse at de var ute av seg og "ville noe" alle sammen bare fordi de mente det var riktig? Innse at vitnene også handlet feil?

Alle gjør feil, og risikoen øker hvis man blir veldig distrahert.

Lydopptakene i ettertid viser at de har fått med seg at det var en tilskuer som jobbet i helsevesenet. I stedet for å dra av gårde irriterte fordi Farah hadde tisset på en av dem, kunne de tatt seg ett minutt med denne personen og fått et bedre bilde av det som skjedde og Farahs skader.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Dette smaker litt av å finne seg en unnskyldning i ettertid, synes jeg. De visste at han hadde slått seg kraftig i hodet (jf sitatet «Men det er greit, han var kaldsvett og bleik, og om han har slått bakhue når han har gått i bakken, og han har hatt cerebralt... det, han kaldsvetta og lå der og ynka seg og alt mulig sånn, og plutselig reiste han seg opp og pissa på oss da, men politiet var også inneforstått med at det var et ordensproblem, at vi vil ikke ha han i bilen når han pisser på meg på gjøres...»).

Det som de i ettertid kaller «viljestyrt tissing» er minutter etter hendelsen:

.

Man kan kritisere sprkåkbruken, ja, men jeg holder fast min oppfattelse av saken. De oppfattet mannen (feilaktig) som et ordensproblem, pga at han tisset på dem, og overlot til politiet og frakte han til legevakta. Det ville vel bety en forsinkelse på 15 minutter. Ellers lå han lå 1 time og 20 min på legevakta før han ble sendt videre til sykehus, og der opererte de 7 timer senere. Burde man ikke kritisere legevakta for å vente så lenge med å sende han videre; eller er det bare ambulansesjåførene som skal "taes"?

[Balanse]

Egentlig sier Esme det (raskere og bedre enn meg, igjen)

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det har foregått en usmakelig heksejakt på de ambulansesjåførene og man kan jo tenke seg at problemet er at folk ikke greier å se noe annet enn svart-hvitt. Jeg husker jo godt også her på FP at fornuftige folk ble til temmelig rabiate antirasister en stund.

Likevel så trenger man ikke gjøre samme feilen en gang til. Ali Farah har en hodeskade som han selvfølgelig er kjempebitter over, man kan da bare ikke vente at han skal være saklig eller ha en rettferdighetsfølelse ovenfor ambulansesjåførene? Ambulansesjåføren har fortalt sin subjektive historie, Ali Farah sin. Fett nok.

Ingen vet om ambulansesjåførene tok for lettvint på dette oppdraget på grunn av rasisme eller ei. Etter min mening som helsepersonell er det uinteressant, det de gjorde var at de ikke gjorde jobben sin og da spiller det ikke noen rolle om det var fordi han var utlending, eller om det var fordi han hadde røyka hasj eller om det var fordi de ble stressa over at folk stod over og ropte. Alle som jobber i helsevesenet får intens avsky mot enkelte pasienter innimellom og man skal kunne forvente at man gjør jobben likevel.

Jeg har likevel lest debatten her med stadig mer overraskelse og frustrasjon, og klarer ikke la være å stille et spørsmål. Forhåpentligvis har jeg misoppfattet litt:

Opprinnelig lagt inn av Maimor, her.

Ambulansesjåførene gjorde en grusom feilvurdering, men er blitt utsatt for en umenneskelig heksejakt i ettertid. Farah ble utsatt for en forferdelig menneskelig svikt, men har i ettertid mistet all min sympati ved å angripe sjåførene og det norske samfunnet ved enhver tenkelig og utenkelig anledning.

Jeg mente da og mener fortsatt etter å ha lest alle linkene i HI at dette i utgangspunktet ikke var rasistisk, men at enkelte ikke-etniske nordmenn prøver å dra opp rasisme-debatten i ett og alt. Jeg mener at Farah i sin kronikk er minst like rasistisk i sine utsagn mot nordmenn og hvite generelt, men det er liksom ikke lov å kalle det rasistisk, det er liksom bare rett og rimelig!?

Altså, de norske, hvite ambulansjesjåførene kan ikke ha tatt vurderinger basert på hudfarge i det hele tatt, og det er du sikker på, fordi da blir det å dra opp rasisme-debatten i ett og alt. Men kanskje det handler om rasisme likevel hvis du snur kortene og ser på Farahs utsagn? Da for å kunne legge lista såpass lavt for hva som er rasisme når du bruker ordet i denne konteksten?

Jeg håper jeg misforstår deg her, for hvis ikke bidrar du i mine øyne med denne enkeltvurderingen med enda et eksempel på nettopp den kontinuerlige, lille forskjellsbehandlingen som har blitt kalt hverdagsrasisme. Det betyr ikke at jeg kaller deg rasist. Man trenger ikke være seg bevisst alle faktorer som spiller inn i en vurdering, men likevel tar vi kontinuerlig vurderinger basert på forhåndsantakelser. Nettopp derfor synes jeg det er viktig å reflektere litt over det, når noen føler seg urettferdig behandlet.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Og jeg synes dere blander kortene. Det spiller ingen trille om Ali Farah er rasist eller ikke i denne saken. Om ambulansesjåførene gjorde noe feil eller ikke, er noe som må bedømmes helt uavhengig av kronikken. [...]Er det slik at offeret må ha en viss oppførsel for at det skal kunne beholde sin status som offer?

Som him reagerer jeg på kortblanding hos noen. Hvorfor skal ambulansjesjåførens følelser og problemer i etterkant gi en mer positiv vurdering i hans favør, mens Ali Farahs bitterhet skal gi en mer negativ for ham? Jeg har ikke fått med meg alt i denne saken. men i artikkelen det lenkes til her savner jeg fremdeles den uforbeholdne "Beklager, vi gjorde en feil. Det burde ikke skjedd. Det skjer, vi er menneskelige, og det er flere eksempeler på at det skjer, men det burde likevel ikke skjedd. Jeg er lei for det.". I min verden er det rom for å legge frem masse formildende omstendigheter og fortellinger om egen elendighet etter den uforbeholdne unnskyldningen. Før den kommer er det lite rom for det, da blir det sutring, uansett hvor leit man har det, hvor menneskelig det er å feile, og hvor urettferdig det er at pressen vinkler saker subjektivt. For det har de åpenbart gjort i denne saken, som i mange andre.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Som him reagerer jeg på kortblanding hos noen. Hvorfor skal ambulansjesjåførens følelser og problemer i etterkant gi en mer positiv vurdering i hans favør, mens Ali Farahs bitterhet skal gi en mer negativ for ham? Jeg har ikke fått med meg alt i denne saken. men i artikkelen det lenkes til her savner jeg fremdeles den uforbeholdne "Beklager, vi gjorde en feil. Det burde ikke skjedd. Det skjer, vi er menneskelige, og det er flere eksempeler på at det skjer, men det burde likevel ikke skjedd. Jeg er lei for det.". I min verden er det rom for å legge frem masse formildende omstendigheter og fortellinger om egen elendighet etter den uforbeholdne unnskyldningen. Før den kommer er det lite rom for det, da blir det sutring, uansett hvor leit man har det, hvor menneskelig det er å feile, og hvor urettferdig det er at pressen vinkler saker subjektivt. For det har de åpenbart gjort i denne saken, som i mange andre.

Kjempebra skrevet!

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Som him reagerer jeg på kortblanding hos noen.

Jeg er vel en av de som har "blandet kortene".
Poenget var litt sånn. Ambulansesjåførene kan etter mitt syn blitt feilaktig dømt og uthengt som rasister, mens nå viser det seg at den som virkelig er rasist, kan vise seg å være Farah, i alle fall ut i fra det han har skrevet. De som hevder seg som rasisme-offer, har rasistiske holdninger selv. Hvordan tar det seg ut?

"Saken" er ikke om ambulansesjåførene har gjort en feil eller ikke, det har de, det vet de, og det kommer de til tenke på resten av sitt liv. De har også gitt unnskyldning flere ganger, men via ledelse og advokat siden de fikk munnkurv av ullevål. Og dette brukes nå mot dem, i stor stil. Damned if you do, damned if you don't. Lett situasjon?

"Saken" er om dette er rasisme. Eller?

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

men i artikkelen det lenkes til her savner jeg fremdeles den uforbeholdne "Beklager, vi gjorde en feil. Det burde ikke skjedd. Det skjer, vi er menneskelige, og det er flere eksempeler på at det skjer, men det burde likevel ikke skjedd. Jeg er lei for det.". I min verden er det rom for å legge frem masse formildende omstendigheter og fortellinger om egen elendighet etter den uforbeholdne unnskyldningen. Før den kommer er det lite rom for det, da blir det sutring, uansett hvor leit man har det, hvor menneskelig det er å feile, og hvor urettferdig det er at pressen vinkler saker subjektivt. For det har de åpenbart gjort i denne saken, som i mange andre.

Schjenken har jo gått ut og sagt at han ønsker å møte Farrah og be om unnskyldning for den feilen han har gjort. Selv om han syns det er vanskelig å møte Farrah. http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle2702203.ece. Farrah på sin side svarer med denne kronikken og slenger beskyldninger rundt seg...