Sv: Å reise alene
Jeg har reist ganske mye alene, helt fra jeg som 15-åring begynte å legge ut på soloturer til datidens svært så fristende reisemål. (Les: København & Amsterdam)
Jeg vil si det kommer an på type reise, hvilken type sted man skal til og hva man har behov for der og da. Og hva man definerer som å "reise alene".
Jeg drar veldig gjerne alene på storbyferie, synes det er nydelig å ikke ta hensyn til andre ønsker enn mine egne og la ting skje mer avslappet og spontant. Og så kan jeg gå i mitt eget tempo.
Drar også gjerne alene på aktivitetsferier, dvs. jeg reise hjemmefra alene, men treffer jo masse andre mennesker som skal bedrive samme aktivitet på reisemålene. Er dette organiserte turer så blir det jo ofte til at man deler rom med en eller flere i utg.punktet ukjente mennesker også. Liker veldig godt denne formen for ferie, blir kjent med folk som deler eget interessefelt. Kom nettopp hjem fra en sånn tur, en 14 dagers fottur i England. Reise over alene, men vandret sammen med en gruppe på 9 stykker. Reiste også alene til frankrike i 2005 for å delta på en tur som fulgte 14 etapper av Tour de France. Fantastisk!
Skal jeg gå tur i fjellet, liker jeg ikke å gå alene. Aner ikke hvorfor, - jeg har ellers ikke noen utpregete sosiale behov, er en ekte INTJ og kan trives i uker uten menneskelig selskap - men det har noe med den gåinga og gjøre. Et behov for å dele, kanskje?
"Syden", strender, soling og slaraffenliv interesserer meg ikke, så sånne steder vil jeg ikke på uansett. |
Ikke så mye "sjåpping og sjampanje!" over det. 
(Selv om jeg strengt tatt ikke har så mye i mot champagne.)
)
Linjær visning
