Børsen ...

[Polyanna]

At børsen går ned er i og for seg mer et symptom enn et problem i seg selv.

Børsindeksen forteller hva de børsnoterte selskapene er verdt. Eller, per presist, hva aksjene i disse selskap er verdt.

Aksjer for dummies kommer her:
Si at du starter en bedrift. Kanskje Økokaffebedriften. Små kaffekiosker som selger økokaffe. Du har spart 1 million kroner og får lånt 1 mill, sånn at du har nok til å starte den første kiosken, ansette en medarbeider, osv. Det blir en dundrende suksess, og etter ett år begynner det å gå med overskudd. Så du vil starte en til, og trenger 2 nye millioner kroner. Det vil ta noen år å spare det opp hvis du skal spare til det av overskuddet av bedriften, så du må hente kapital. Enten ved å låne penger. Eller ved å selge akjser. Du bestemmer deg for det siste. Familie og venner får tilbud om å kjøpe aksjer for 5000 kroner per aksje. Du får solgt 200 stk. (1 mill), låner 1 mill og har penger til å utvide. Nå eier du 3/4 av bedriften din selv, resten eier familien. (Åpent Bakeri gjorde det på denne måten)

Det baller på seg, folk skriker etter økokaffekiosker over hele byen, og du vil utvide mer. Det er gode tider, folk har penger mellom hendene, og syns det er helt greit å betale 50 kroner koppen for økologisk kaffe.

Noen av disse nye kioskene klarer du å finansiere av overskuddet fra de to kioskene du har, men det er etterspørsel etter mye mer. Du vil selge flere aksjer. Det er jo ganske klønete å selge aksjer til venner og kjente, så du bestemmer deg for å børsnotere selskapet. Børsen er rett og slett en markedsplass for aksjer. Du legger ut aksjene dine der, og så kan folk kjøpe og selge dem som de vil. Aksjene er altså et deleierskap i selskapet ditt. En aksje er verdt en viss prosentdel av selskapet.

Verdien av aksjene er altså lik en viss del av verdien av selskapet, og vil avhenge av hva folk tror bedriften din vil tjene fremover.

Så kommer det børsuro og krakk-prat. Folk leser om renteøkninger i avisa, og noen tenker "huff, vi får stramme inn littegrann. Greit å ha litt å gå på i dårligere tider. Jeg trenger jo ikke drikke kaffe fra kaffebar HVER dag!" De som eier aksjer på børsen ser dette, eller antar det vil skje, og tenker at "da blir altså dette kaffeselskapet litt mindre verdt". De som vil kjøpe aksjene vil ikke betale mer enn 4000 for dem, mens de noen uker før var verdt 7000. Prisen blir til ved konsensus i markedet, veldig likt boligprisene. De som syns aksjene er verdt 5000 lar være å selge når prisen er 4000. De som syns de er verdt 3000 selger unna det de klarer. Og så møtes prisen på den som er "riktig" i følge de som sitter og regner på akkurat din bedrift. De sitter med årsregnskapene dine, ser på hvor mye du selger for, regner på hvor mye det vil bety om 10% av kundene dine slutter å kjøpe kaffe hos deg, og om innkjøpsprisen på kaffebønner vil gå opp eller ned. Og bestemmer seg for hva de syns selskapet er verdt.

Sånn gjør de for alle selskapene som er på børsen. De store selskapene blir fulgt av analytikere som følger deres minste bevegelser, og beregner det inn i hva de mener selskapet er verdt.

I en konjunkturnedgang, som nå, er det en del psykologiske effekter, og noen reelle, og disse påvirker også hverandre. Folk TROR det blir dårligere tider, lar være å kjøpe kaffen din, du får mindre inntekter og må si opp noen av de ansatte, disse FÅR faktisk dårligere råd og dropper å pusse opp badet slik de hadde tenkt. Rørleggeren får litt mindre å gjøre, og tjener mindre, og dropper derfor å kjøpe ny bil. Bilforhandleren blir sittende med veldig mange biler på lageret og lite penger i kassa.

Osv.osv.

Alle disse selskapene får derfor mindre inntekter, kanskje høyere utgifter, og aksjene deres faller derfor i verdi.

Børsindeksen er summen av alle aksjene, kan man si, og når så mange aksjer faller i verdi, så stuper også børsindeksen.

Mange har trodd at vi i Norge ville være litt utenfor den internasjonale krisen, men slik er det selvsagt ikke. Alle ting henger sammen. Krisen i USA gjør at forbruket der stuper. Det påvirker for eksempel Kina, som produserer mye av det som forbrukes i verden. Når Kina produserer mindre så bruker de også mindre energi. Det slår direkte inn på norske verdier (vi er en stor energiprodusent). Det slår også inn på næringer som bulktrafikk (båtene som frakter for eksempel kull til for eksempel Kina). Prisene på slik transport (bulkratene) har vært SKYHØYE de siste par årene, noe som har spydd penger inn i norsk økonomi, siden det er mange norske slike skip. De som har blitt rike på den måten har bygd på husene sine, kjøpt seg ny bil eller kjøpt klær og andre varer, og dermed igjen sysselsatt håndverkere, bilforretninger og andre butikker, som i sin tur har fått bedre råd og i sin tur brukt penger, etc.etc.

Æh, dette ble langt og kanskje rotete. Spør om det ble helt uforståelig.