Meningsløst å lese romaner?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men nå snakker du bare ut fra hvor mye flinkere man blir til å lese og evt. skrive, gjør du ikke? Altså ikke sånne mer filosofiske aspekter (ettersom de jo er notorisk vanskelige å måle)?

De tingene som er målt er: leseferdighet og leseglede. Man blir flinkere å lese jo mer man leser, og lesegleden måles i om folk frivillig fortsetter å lese. Og det er det som er viktig i det lange løp, ikke nødvendigvis hvilken kvalitet det er på det de leser. Det er som med idrett, vi har alle nytte av å gå en tur i marka, et par kilometer på ski og sykle til jobben, selv om vi aldri blir å stille i OL, VM eller NM. Prestasjonene, kvaliteten på det vi gjør er ikke nødvendigvis det viktigste, men opplevelsen. Jeg opplevde en flott tur forrige søndag, 5 km, to barn, gjenglemt drikkeflaske. Min tur var like flott som mannen sin, topptur, ingen sti og bare voksne. Selv om hans tur var det som man kan kalle en "riktig fjelltur".

Slik er det å lese bøker også. Hva som er bra litteratur er individuelt, fordi litteratur skal speile leseren. Jeg synes personlig ikke at barnebøker er like givende som voksenbøker (man har noen sære, fine unntak, men generelt sett), og slik er det for uerfarne lesere også. Enkle bøker er best for å vekke appetitten. Og dette gjelder alt, sett mange unger som heller vil ha en blåmuggost enn ei skive med Norvegia? Liker folk øl og vin første gangen de drikker det? Mye av det vi kaller smak er en modningsprosess, det blir feil å forvente seg at folk som er på forskjellige nivåer skal like det samme. Og man må også akseptere at noen vil legge seg på et nivå som er lavere enn de kanskje kunne ha oppnådd (som jeg og idrett feks). Det er bra nok for dem.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Noen romaner er jo så godt og tankevekkende skrevet at de får igang tankeprosesser man kan vokse på som menneske, men jeg synes ikke man skal kimse av underholdning. Det har verdi i seg selv.

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg tror bare det å lære seg å se ting "gjennom andres" øyne er lærerikt.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

God skjønnlitteratur forandrer litt på leseren.

Det å se verden gjennom andres øyne, er min hovedmotivasjon for å lese. Jeg har ikke ord for hvor fantastisk det er å ha tilgang til så mange brilliant minds! Det er en formidabel gullgruve av livsvisdom og nye perspektiver på menneskesinnet og verden generelt. Hallelujah! :blir revet med:

[cora]

Jeg elsker følelsen av å dykke ned i en annen verden og glemme tid og sted, bare lese og lese. Noe herligere finnes ikke!

[DM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

De tingene som er målt er: leseferdighet og leseglede. Man blir flinkere å lese jo mer man leser, og lesegleden måles i om folk frivillig fortsetter å lese. Og det er det som er viktig i det lange løp, ikke nødvendigvis hvilken kvalitet det er på det de leser. Det er som med idrett, vi har alle nytte av å gå en tur i marka, et par kilometer på ski og sykle til jobben, selv om vi aldri blir å stille i OL, VM eller NM. Prestasjonene, kvaliteten på det vi gjør er ikke nødvendigvis det viktigste, men opplevelsen. Jeg opplevde en flott tur forrige søndag, 5 km, to barn, gjenglemt drikkeflaske. Min tur var like flott som mannen sin, topptur, ingen sti og bare voksne. Selv om hans tur var det som man kan kalle en "riktig fjelltur".

Slik er det å lese bøker også. Hva som er bra litteratur er individuelt, fordi litteratur skal speile leseren. Jeg synes personlig ikke at barnebøker er like givende som voksenbøker (man har noen sære, fine unntak, men generelt sett), og slik er det for uerfarne lesere også. Enkle bøker er best for å vekke appetitten. Og dette gjelder alt, sett mange unger som heller vil ha en blåmuggost enn ei skive med Norvegia? Liker folk øl og vin første gangen de drikker det? Mye av det vi kaller smak er en modningsprosess, det blir feil å forvente seg at folk som er på forskjellige nivåer skal like det samme. Og man må også akseptere at noen vil legge seg på et nivå som er lavere enn de kanskje kunne ha oppnådd (som jeg og idrett feks). Det er bra nok for dem.

Tusen takk for gode refleksjoner rundt emnet him. Jeg kjenner at jeg trengte å høre det du skriver, og justere synspunktet mitt litt. Jeg tror jeg vil få et lykkeligere liv med en slik innstilling, enn med den jeg hadde. Jeg har rett og slett sett meg blind på at hva en fyller hodet med har stor betydning for hvem en blir som menneske og hvordan en har det som menneske. Som mange sier her; mye av det de har lest har vært med på å forme dem som menneske, - så jeg er ikke helt på viddene, men jeg har overdrevet betydningen rett og slett. Preferanser har jo mye å si for hva en velger å lese, og mye av lesergleden består jo i å få lese noe en liker og setter pris på, og om det er det ene eller det andre, så har gjerne ikke det så mye å si for hvem en er/blir/har det som menneske, for preferansene ligger der jo allerede. Og hva vet vel jeg om hva en får ut av litteraturen en leser? Det kan være helt andre ting enn det jeg tror fra utsiden, ikke sant?

Men kan jeg likevel få slenge på at jeg ikke tror at det å lese "Det sanne" er noe konstruktivt for noen?