Når man velger vekk karriere for å være hjemme med barna

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det at man nå, når man er lykkelig gift sier at man selvfølgelig vil dele 50 / 50 hvis noe mot formodning helt hypotetisk skulle skje, er ikke det samme som at det faktisk er det som blir gjeldende hvis man bryter. Jeg lurer på om det er mange som har lagt inn mange timer med arbeid i barn og hjem for at pappaen skulle få jobbet nok (for han tjener jo mest...) som har fått en realitycheck av den kjipe arten når bruddet en dag kom.
Det er noe med å håpe på det beste og forberede seg på det verste.

(Alt av hus, bil og innbo står i mitt navn så jeg føler meg rimelig sikker på at jeg får halvparten ved et evt brudd.)

En annen ting, ofte føler jeg meg som verdens værste mor fordi jeg vet at jeg ikke hadde holdt ut å være hjemme med gutta mine. Jeg får testet ut dette hver sommer når de er hjemme med meg. Jeg er lærer og har jo litt fri om sommeren. Jeg beundrer de som klarer det på fast basis.

Men jeg må si at jeg er en smule forundret over den ene svigerinnen min. Hun har aldri jobbet en dag i sitt liv, har ikke NOE utdannelse. Hun fikk barn når hun var 18 år og nå er gutta hennes 17 og 21 år. Men fremdeles er hun bare hjemme.... Nå er hun så heldig at hun blir lønnet av mannen sin med mer i lønn enn jeg som lærere med 13 år på baken får utbetalt....... (Han driver eget firma og hun er liksom ansatt) Så pensjonspoengene behøver hun ikke bekymre seg over. Men jeg kan ikke forstå at det å gå å vaske huset hver dag er så stas...... For det er faktisk ikke så mye mer hun gjør. Hun har ingen hobbier, leser ikke bøker..... Og hun blir 40 år neste år..... Nei det der forstår jeg ikke.