Fattige barn i Norge

[Pio]

Jeg tenker at jeg er helt enig i det du sier, og at å ha så dårlig råd at man ikke kan "unne" ungene en 100-lapp oppleves som et nederlag.
Vi har hatt dårlig råd tidligere og jeg opplevde at inntil en viss grense så var det greit å prate med folk om det, og vi spøkte ofte med det selv- såkalt galgenhumor.
Under den grensen var det bare pinlig og vondt og man ville helst bare glemme det, og langt mindre prate med andre om det.