Vogn til nesten-skole-unger?!

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jo, men hvis man nå må/skal gå turer som er lengre enn det barna klarer å gå, så kan det vel ikke være så mye verre at de blir fraktet i vogn enn at de blir fraktet i bil? Nå tenker jeg ikke på å gå tur med god tid kun for kosens skyld, men når man faktisk har behov for å komme seg et sted.

.

Nettopp.
Vi bruker vogn som et substitutt for bil, rett og slett, for til sentrum er det to kilometer herfra.
Til svigermor er det tre.
Og ingen av oss har lappen i det store og hele, så bil er ikke et alternativ.
Visst hender det at han har lyst til å gå selv, og da får han naturligvis lov til det - et par ganger har han faktisk gått hele veien fra svigermor og ned! - men vogna er innmari kjekk.
Ikke fordi vi ikke gidder annet, men fordi vi mangler alternativer når vi faktisk skal noe og det helst litt raskere enn om han får gå og snuse og føle og oppleve selv.
For de turene tar vi ofte nok ellers!
Hos svigermor blir vi dessuten ofte sittende til sen ettermiddag/tidlig kveld, og da er det fint for lillegutt å hvile i vogna når han har løpt rundt i hagen hennes og brukt kroppen sin hele dagen.

Nå flytter vi opp i generasjonsbolig på hennes tomt som er mye nærmere sentrum, så da regener jeg med at vognbruken blir kraftig redusert - rett og slett fordi han da vil klare å gå selv for det meste, men enn så lenge har vi vogna med når vi skal noe og trives godt med det.
Så får andre heller Tenke SittTM.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Men det gjør vi, om enn ikke 5 mil alltid da.
Nå sykler ingen av mine barn selv enda, så den biten vil jo komme når de kan sykle selv. Jeg synes det er deilig å få brukt kroppen skikkelig selv også, og det tror jeg ikke er så dumt hverken for meg eller for barna mine i lengden. Selvsagt holder de turene du skisserer mål godt nok, og sikkert mer enn det. Men det er ikke så viktig for meg å ikke benytte meg av transportmidler som sykkelhenger at jeg dropper det og den gode helgeturen med telt eller sykkelferien. Og på det punktet er nok jentene våre veldig enig med meg.

Men min 02-unge sykler selv, og syklet selv i fjor også. Allerede i fjor var hun med på sykkelturer på flere kilometer. Tror ikke vi var på turer på mer enn 6-7 kilometer, men det er bra for en femåring, syns jeg. Og jeg tror hun har lært dette og vært i stand til dette fordi vi har latt henne få lov til å sykle, og avpasset turens lengde og hastighet til henne (og broren, men han er to år eldre).

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Å insinuere at unger som sitter i vogn proppes full med saft og godteri er også meningsløst. Ungene mine får vann når vi er ute og går. Påsmurt brødskive hender det også at vi tar med.

Nemlig.
Den uttalelsen reagerte jeg også på.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Nemlig. For miljøet er det faktisk bedre at barnet blir fraktet i vogn. Reiser vi på ferie med Glitterbarnet har vi med trille. Skal vi et par hundre meter mellom strand og hotell blir den sikkert ikke brukt, men jeg får fullstendig mark hvis jeg ikke får med meg litt kultur og historie på tur også, og går dagen innom diverse museer og ruiner er det kjekt med vogn for slitne små bein. Vi legger ikke opp hverdagen til å kun bestå av aktiviteter Gitterbarnet kan gå til. Jeg skjønner liksom ikke at det skal være mer anstendig å bære slitne barn enn å trille dem i vogn.

Skulle vi lagt opp alle turer etter vår sønns motorikk og tempo, så hadde han gått glipp av mye. Vi også. I helgen var vi på tivoli og byfest, og da satt han i vogn en stund - og jeg vil si at han var mer aktiv i vogna (sansemessig) da vi måkte oss gjennom menneskemassen enn det han hadde vært ved å kun se rumper. (Vi har stokkevogn da ) Akkurat nå går ikke jeg så lange turer pga bekkenløsning, men mannen min er glad i å gå lengre turer som definivt er for lange for Poden. Gjerne en halvdagstur i skogen, eller til et badested. Da får han lov til å gå så mye han klarer, og så hviler han i vogn innimellom. Vi snakket om det forrige helg, hvordan han liksom suger til seg naturen og sanseinntrykk i vogn også, og liksom legger merke til andre ting. Han er ikke passivisert med sjokoladen i hånda. Han går definitivt mer totalt ved at vi tyr til langturer med vogn, enn om vi kun skulle lagt opp turene etter hvor langt han kan gå uten vogn. Og tenk, man kan faktisk gå i skogen med vogn også!

Jeg synes dette med barn og godisbestikkelser i vogn er helt søkt. Det forutsetter at foreldre som bruker vogn i en lengre periode har dårligere moral enn andre foreldre. Vi har forholdsvis restriktiv godispolitikk i heimen, og ja - det går an å bestikke barn allikevel! Med en fersk fiskekake, eller brødskalk for eksempel. For ikke å snakke om matpakke.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men min 02-unge sykler selv, og syklet selv i fjor også. Allerede i fjor var hun med på sykkelturer på flere kilometer. Tror ikke vi var på turer på mer enn 6-7 kilometer, men det er bra for en femåring, syns jeg. Og jeg tror hun har lært dette og vært i stand til dette fordi vi har latt henne få lov til å sykle, og avpasset turens lengde og hastighet til henne (og broren, men han er to år eldre).

Det er skjelden jeg blir fornærmet, men det ble jeg faktisk nå. Du antyder mer en nok at vi ikke slipper henne til eller trener nok, og jeg forventer ikke at du skal vite noe om oss, men du kan vel kanskje tenke at barn på 6 år er like forskjellige som alle andre. Istedet tar du glatt utgangspunkt i din egen lille boble.
Vi har et 02 barn som sliter med en nakkeskade og dårlig balanse. Hun har endelig tatt godt innpå sine jevnaldrene dette året, men har litt igjen.

[Guava]

Tilbake til hovedinnlegget. Der var det 5-6 åringer som blr nevnt, ikke 3-4 åringer. Ser noen for seg å trille en 5 og et halvtåring i vogn til skolen, eller er grensa nådd da?

[Garbella]

Minsten min er 4,5 og vi må noen ganger låne vogn på ferie. Han har astma og er han tett blir han dårlig og sliten. I forhold til at noen mener det er absurd at så store unger sitter i vogn, så synes jeg de bør tenke litt lenger enn nesetippen og innse at ikke alle unger kan være like aktive som normalen grunnet sykdom eller handicap som ikke synes.

[Harriet Vane]

bina, du er litt drøy her. Du antar at de som bruker pulk, barnesete på sykkel, bæremeis eller vogn får passive og late barn som hverken kan gå, sykle eller gå på ski særlig fort eller langt.

Vi gadd ikke vente med turer i marka over 300 meter til hun var stor nok, men har hatt henne med på alt. Jeg mener at forutsetning for både natur- og turglede er samvær og hygge. At man er med etter sine forutsetninger, samtidig som foreldre får gått litt av seg er jo supert, da får alle det beste ut av turen etter hva de har lyst til, samtidig som de får vært sammen!

Ingen unger begynner med å gå en mil å ski eller gå en mil til fots. Derimot mener jeg at man legger et godt grunnlag ved å la dem mestre mer og mer, gå lenger og lenger, samtidig som man har en retrett/hvile-mulighet når man ikke orker mer. Som forelder har jeg ansvar for at min datter opplever glede og mestring når hun er ute og bruker kroppen, slik at hun får lyst til å gjøre mer av det. Turen må være koselig, morsom, spennende, inneholde passe mengder med utfordringer som kan mestres, det må være god mat, gjerne bål eller primus, eller en deilig matpakke. Eller vafler på en turisthytte. At jeg går 3 mil på turen og hun går 5 km er vel ikke det viktigste? En treåring er vel ikke lat, selv om hun sitter litt i vogn, pulk eller bæremeis og går litt om hverandre?

[Nessie]

Jeg har ikke sett mange 5-6 åringer i vogn (og jeg er NORD trønder )
Hannah blir 3 til høsten, og har vel ikke brukt vogn på sikkert ett år. Men det har jo med behov å gjøre også. Nå går hun t/r bhg, eller står på ståbrett innimellom.

MEN. Vi skal til Danmark i sommer. Og da skal vi på en del "utflukter" har vi tenkt. Og da vurderer jeg faktisk en Quinny Zapp. Ikke bare fordi hun blir sliten, en også fordi det føles litt trygt å ha henne i vogn når det er mye folk rundt.

Men jeg vet jo godt hun kan gå. De går jo turer på over 1 time t/r i barnehagen uten problemer.

Men om vi skulle til syden tror jeg nesten ikke jeg hadde tatt med vogn. Jeg ser ikke for meg at det vil være noe vi får bruk for. Men vi er jo alle forskjellig

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Tilbake til hovedinnlegget. Der var det 5-6 åringer som blr nevnt, ikke 3-4 åringer. Ser noen for seg å trille en 5 og et halvtåring i vogn til skolen, eller er grensa nådd da?

Jeg kan ikke se for meg å gjøre det nei, men det henger jo også sammen med hva barnet mest sannsynlig ikke finner seg i selv. Men jeg skjønner fremdeles ikke hva som er galt i prinsippet. Hvis skolen ligger to kilometer unna, er det da bedre å kjøre barnet i bil enn å trille det i vogn? Hvis sistnevnte er akspetert av både barnet selv og skolekamerater? Er sykkelsete akseptert? Sykkelvogn? Påhengssykkel? Er tralle mer akseptert?

Siden du vil tilbake til hovedinnlegget så var det heller ikke snakk om til og fra skole, men en ferietur ingen aner hvordan de aktuelle familiene skal bruke. Man kan ikke nødvendigvis ta utgangspunkt i seg selv og regne med at det gjelder for alle andre.

I tillegg regner jeg ikke med at HI vet nøyaktig hvor gamle disse barna var, i vår barnehage er Glitterbarnet på tre høyere enn en av seksåringene.

[goldnugget]

Jenta vår (snart 4 år) har barneleddgikt og har gode og dårlige dager. Det kan ingen se. Hun løper og klatrer som andre aktive barn. Hun bruker egentlig ikke vogn , men har hun en dårlig periode tar vi med søskenvogna eller hun sitter oppi OTH-vogna enten med lillebror eller han går. Hun tar seg en 5-minutter og så går hun igjen.
Lange dager som 17.mai og heldagsturer ute blir litt mye for henne.

Friske snart skolebarn hadde ikke jeg hatt i vogn. Alle blir slitne etter en hel dag springene på stranda. Det å gå hjem er bare kjedelig. De hadde nok orket en halv time til på stranda.

Lillebror vil helst ikke sitte i vogna, men han må for min skyld innimellom.....han kan ikke gå - bare løpe!

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg kan ikke se for meg å gjøre det nei, men det henger jo også sammen med hva barnet mest sannsynlig ikke finner seg i selv. Men jeg skjønner fremdeles ikke hva som er galt i prinsippet. Hvis skolen ligger to kilometer unna, er det da bedre å kjøre barnet i bil enn å trille det i vogn? Hvis sistnevnte er akspetert av både barnet selv og skolekamerater? Er sykkelsete akseptert? Sykkelvogn? Påhengssykkel? Er tralle mer akseptert?

Siden du vil tilbake til hovedinnlegget så var det heller ikke snakk om til og fra skole, men en ferietur ingen aner hvordan de aktuelle familiene skal bruke. Man kan ikke nødvendigvis ta utgangspunkt i seg selv og regne med at det gjelder for alle andre.

I tillegg regner jeg ikke med at HI vet nøyaktig hvor gamle disse barna var, i vår barnehage er Glitterbarnet på tre høyere enn en av seksåringene.

Hos oss er det ca 1,5 km en vei til bhg. Og den går min kommende 3åring fint, om mor har tålmodighet iallefall Så en aktiv 4-6 åring gjør vel unna den turen på null komma niks?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Hos oss er det ca 1,5 km en vei til bhg. Og den går min kommende 3åring fint, om mor har tålmodighet iallefall Så en aktiv 4-6 åring gjør vel unna den turen på null komma niks?

Det kommer vel helt an på barnet? Jeg kan ikke skjønne at det er så vanskelig å godta at barn og voksne er forskjellige, at de har ulik grense for hva som gjør de slitne osv.

Og det er ikke alltid det er mors tålmodighet som setter grenser for hvor fort eller sakte turen må gå, noen av oss må rekke ting også.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Det er skjelden jeg blir fornærmet, men det ble jeg faktisk nå. Du antyder mer en nok at vi ikke slipper henne til eller trener nok, og jeg forventer ikke at du skal vite noe om oss, men du kan vel kanskje tenke at barn på 6 år er like forskjellige som alle andre. Istedet tar du glatt utgangspunkt i din egen lille boble.
Vi har et 02 barn som sliter med en nakkeskade og dårlig balanse. Hun har endelig tatt godt innpå sine jevnaldrene dette året, men har litt igjen.

Jeg kan jo ikke vite hvorfor ditt 02-barn ikke sykler ennå, før du har fortalt det. Og det forklarer hvorfor ditt barn ikke sykler - likevel mener jeg fortsatt at mitt 02-barn er flink til å sykle fordi hun har fått lov til å sykle og være med på sykkeltur med egen sykkel fra hun var drøyt 4 år. Det er da ingen motsetning i dette?

Jeg mente ikke å fornærme deg, og mener egentlig at du valgte å bli fornærmet. Du tar like mye utgangspunkt i din egen boble, som du hevder at jeg gjør. Jeg sier at mitt barn er flink til noe fordi hun har øvd - og så blir du fornærmet fordi ditt barn ikke er i stand til dette - er ikke det litt snevert?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det kommer vel helt an på barnet? Jeg kan ikke skjønne at det er så vanskelig å godta at barn og voksne er forskjellige, at de har ulik grense for hva som gjør de slitne osv.

Og det er ikke alltid det er mors tålmodighet som setter grenser for hvor fort eller sakte turen må gå, noen av oss må rekke ting også.

Joda, jeg ser den altså.
Men jeg kjenner likevel at jeg hadde stusset om jeg så nabogutten på 5 i ei vogn på vei til bhg..
Her er det iallefall veldig "uvanlig". Vi bor jo på bygda

Dessuten er det kanskje forskjell på å gå sammen med familie og med barnehagen? I barnehagen vår sier de at Hannah har null problemer med en gåtur på 5 km + en vei. Mens hjemme sliter hun når vi skal gå til bestemor som bor 200 m unna

[Hasselnøtt]

Uten å ha tenkt over saken (mine barn er ikke så store) så er min intuitive holdning at terskelen er lavere for å ta med vogn til store barn på ferie, enn å bruke det hjemme. For det første for å unngå krangling om slitne barneføtter, deretter fordi det innebærer en annen grad av kontroll på barna i store folkemengder.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Joda, jeg ser den altså.
Men jeg kjenner likevel at jeg hadde stusset om jeg så nabogutten på 5 i ei vogn på vei til bhg..
Her er det iallefall veldig "uvanlig". Vi bor jo på bygda

Dessuten er det kanskje forskjell på å gå sammen med familie og med barnehagen? I barnehagen vår sier de at Hannah har null problemer med en gåtur på 5 km + en vei. Mens hjemme sliter hun når vi skal gå til bestemor som bor 200 m unna

Nå var det i hovedak snakk om ferieturer, ikke til og fra skole, jeg sa kun at jeg ikke så at det var noe galt i prinsippet med å trille et stort barn, all den tid de aller fleste faktisk bruker bil når de skal frakte de samme barna over litt større strekninger. Jeg regner ikke med at vi kommer til å bruke vogn til skolen, så sant det ikke skulle skje noe med motorikken til Glitterbarnet. Men det kan godt hende vi bruker innimellom frem til neste år, sommeren før han fyller fem. Og skal vi på ferie, tar vi den garantert med. Vi er ikke en familie som trives med å kun bevege oss noen få hundre meter mellom strand og hotell.

Glitterbarnet går også lange turer i barnehagen, men kan fint gjøre det samme med oss. Jeg ser allikevel forskjellen på en mil i skogen, når man kan bruke seks timer, og å gå fort to kilometer oppoverbakke til barnehagen om morgenen i et visst tempo for å rekke jobb.

[emm]

Ok Bina, du sykler hvertfall kjempebra.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg kan ikke se for meg å gjøre det nei, men det henger jo også sammen med hva barnet mest sannsynlig ikke finner seg i selv. Men jeg skjønner fremdeles ikke hva som er galt i prinsippet. Hvis skolen ligger to kilometer unna, er det da bedre å kjøre barnet i bil enn å trille det i vogn? Hvis sistnevnte er akspetert av både barnet selv og skolekamerater? Er sykkelsete akseptert? Sykkelvogn? Påhengssykkel? Er tralle mer akseptert?

Siden du vil tilbake til hovedinnlegget så var det heller ikke snakk om til og fra skole, men en ferietur ingen aner hvordan de aktuelle familiene skal bruke. Man kan ikke nødvendigvis ta utgangspunkt i seg selv og regne med at det gjelder for alle andre.

I tillegg regner jeg ikke med at HI vet nøyaktig hvor gamle disse barna var, i vår barnehage er Glitterbarnet på tre høyere enn en av seksåringene.

Jeg syns problemstillingene rundt den dagligdagse transporten har minimalt med ferieturer å gjøre.

I det daglige velger de fleste det som er praktisk for dem. Har man lang avstand og bil, så bruker man bil. Har man ikke bil så må man reise kollektivt, gå eller sykle. Det oppfordres til at barna skal gå selv til skolen, men realiteten for de fleste småskolebarn er at de går på SFO, og derfor blir levert og hentet av foreldrene.

Ut i fra min kjennskap til skolebarn vil jeg helt klart si at for en førsteklassing å bli transportert i barnevogn, sykkelsete eller sykkelhenger - så er dette ikke sosialt akseptert. Vi sliter med at vår 2. klassing syns det er flaut å sitte i barnesete i bilen - for "alle andre" sitter jo på pute, eller med ingenting i det hele tatt.

Likevel mener jeg at en frisk 5-6 åring (både førsteklassinger og mindre) er i stand til å gå 2 kilometer. Mer også, de aller fleste. Problemet med transport til skolen er at de går litt sakte, så blir det 3 kilometer bruker de jo veldig mye tid. Hvis foreldrene velger å bruke vogn til barn siste året i barnehagen fordi de mener at barnet ikke kan gå 2 kilometer, da mener jeg at de gjør barnet sitt en bjørnetjeneste.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Glitterbarnet går også lange turer i barnehagen, men kan fint gjøre det samme med oss. Jeg ser allikevel forskjellen på en mil i skogen, når man kan bruke seks timer, og å gå fort to kilometer oppoverbakke til barnehagen om morgenen i et visst tempo for å rekke jobb.

Det samme opplever jeg. Min kan også gå langt og lenge, men om JEG skal gå tur, eller rekke noe, er jeg for rastløst (og har sjelden beregnet tid nok) til å vente på henne. Da er det marsfart. Med nesten-tre-åring i vogn.