Føle føle føle - jeg trenger et kræsjkurs i en T's verden ...

[Miss Norway]

Men man må ikke komme med krav og sånt da. Sånn harmdirrende "Jeg er blitt forbigått!/Fordi jeg fortjener det!!!/Dete har gått veldig inn på meg altså!!!" er føleri, og det likes ikke.

[Hønni]

Jeg er ikke god på å snakke om hva jeg har krav på, men er ellers full av føleri... :noterer likevel:

[Esme]

Miss Norway sier mye lurt. Poenget er at du skal ha den tittelen fordi det er riktig og lurt og korrekt. Ikke fordi du fortjener det, føler at du har gitt mye, eller fordi du har krav, det er ikke så sikkert blir ansett for å være gyldige argumenter. T-ere kan godt være enig i at man fortjener forskjellige ting, men om det ikke er korrekt, så er ikke en følelse av fortjening et gyldig argument. Og mange T-ere blir irritert om ugyldige argumenter (etter deres mening selvfølgelig) blir tatt opp.

[Miss Norway]

Og så er vi ikke så glad i det som kan oppfattes som sutring. Men vi er suckers for logiske konklusjoner.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av mumrik, her.

Det er bare å si det som det er. :hjelpsom INTJ:

:nettopp:

Miss Norway er lur.

Ellers kan du be dem om å grunngi hvorfor du ikke er fagleder, og imøtegå argumentene punktvis og meget saklig, gjerne med eksempler?

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av mumrik, her.

Det er bare å si det som det er. :hjelpsom INTJ:

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Men man må ikke komme med krav og sånt da. Sånn harmdirrende "Jeg er blitt forbigått!/Fordi jeg fortjener det!!!/Dete har gått veldig inn på meg altså!!!" er føleri, og det likes ikke.

Veldig viktig poeng. Føleri kan derimot slå tilbake. Har jeg hørt.

[Retz]

Som INTJ kan jeg skrive under på at (malplassert) føleri ikke bidrar til å sette meg i et vennlig og imøtekommende modus. Hvis føleriet i tillegg blir brukt som et middel til å oppnå fordeler, da er løpet kjørt. Jeg er ikke leder, man jeg kan si noe om hva jeg ville reagert postivt/negativt på i en situasjon der jeg var leder og den andre en ansatt som ønsket høyere lønn:

Negativt

• Uklar formidlingsevne - dvs. diffust, omstendelig og upresist språk
• Small talk om alt annet enn dagsorden
• Fraser som "jeg føler at.." "jeg opplever.."
• Smisking eller en mer subtil eager-to-please-holdning
• Framstilling av seg selv som "offer"
• Syt
• Møter helt/delvisuforberedt til samtalen

Positivt

• Klar tale, presist språk
• Argumenter som med letthet kan sjekkes
• Dokumentasjon på egen arbeidsmengde, gjerne skriftlig
• Grundig forberedt
• Et konkret og realistisk lønnskrav
• Ryddig og logisk presentasjon
• Holdning som signaliserer trygghet på egen verdi

Tenker jeg gir meg med dette, kommer ikke på mer i farta.

Heisann - jeg er også et "borderline"-tilfelle mellom ENFP og ENSP, men har havnet på ENFP.

Jeg mener at det aller viktigste er å være godt forberedt til en slik samtale, ved å gjøre det du gjør her i denne tråden - nemlig å "øve" deg på ulike argumenter, ulike måter å si det på. Ta gjerne med et ark med noen stikkord inn på medarbeidersamtalen - de fleste forbereder seg jo ved å skrive ned stikkord/refleksjoner i et skjema likevel.

Bortsett fra det er mitt råd at du ikke legger så mye vekt på hva slags type sjefen din er og hva du er, men:
- vær deg selv
- vær ærlig
- vær direkte
- vær forberedt

LYKKE TIL!

[Ru]

F-er, uten noe å bidra med annet enn å plukke opp gode tips.

[Polyanna]

Det er fint om man kan være veldig strukturert og veldig konstruktiv: Dette er det jeg syns er utfordrende, a, b, c. Jeg har følgende forslag til løsninger: For a kan vi gjøre sånn og sånn, eller alternativt sånn. For b syns jeg... C klarer jeg ikke helt å se en løsning på, så der vil jeg gjerne at du hjelper meg å tenke.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Hønni, her.

ok, eksempel...

Jeg skal ha medarbeidersamtale hvor vi bl.a. skal diskutere en karrierestige, hvor man kan klatre uten å måtte ha personalansvar. Det øverste trinnet er fagleder, hvor jeg mener (der skrev jeg føler ) at jeg er i dag. Jeg er på ingen måte utlært eller den flinkeste i faget, men jeg er den i avdelingen min organisasjonen bruker når de skal ha svar på fagspørsmål, og den de vil ha med seg på råd når de skal ta besluttninger. Jeg vil gjerne bli målt på den jobben jeg gjør her og da må jeg ha tittelen. Hvis de mener at jeg ikke innehar kvalifikasjonene må jeg vite konkret hva de ønsker at jeg gjør for å få det. Jeg jobber 50 timers uker i dag, så jeg har ikke tid til videreutdanning på egentid. Da må jeg i så fall kutte ut den tiden jeg bruker som fagleder i dag på å bli det.

Lett å skrive ned når jeg kan redigere og slette, men når jeg skal si dette blir det jeg føler, jeg tror...
Jeg suger rett og slett på å be om bedre betingelser for meg selv.

Jeg aner ikke hva disse diverse bokstav-betegnelsene innebærer, men får en følelse av at du og jeg neppe har samme bokstaver. For når folk formulerer seg som dette.... hva ville du fram til? Var det et poeng? Kom du noen gang til det? Du starter med å si noe om en karrierestige uten personalansvar, og at du mener du er fagleder. Dernest argumenterer du for dette ved å fortelle en masse rundt omkring.

Hva er poenget? Er du fagleder? Eller er det det du ønsker å bli? Mener at du fortjener? Hvis så - hvorfor sier du ikke det?

Hvis jeg hadde sittet i medarbeidersamtale med deg og du hadde uttrykt deg som over ville jeg sannsynligvis mistet tråden og vi hadde endt med å diskutere en eller annen fillesak som jeg trodde var problemet. F.eks. at Jorunn maser for mye på deg og det stjeler tid og forstyrrer deg - ergo: Jorunn må få beskjed om at hun må spørre noen andre, evt må Jorunn på kurs for å bli selvstendig.

Men så ville kanskje du gått fra samtalen og følt deg overkjørt og misforstått - for du var ikke der for å klage over Jorunn, men det var det eneste jeg oppfattet.

Hvis du mener at du burde ha en spesiell tittel - så ta det opp. Egentlig burde det tas opp i forbindelse med lønnsforhandlingene (hvis du var i samtale med meg ville jeg bedt deg om dette), men luft det gjerne med lederen.

Og - hvis lederen din er litt som meg - snakk i klartekst. Si hva du mener, og ikke ro rundt grøten, for da ender hun kanskje med å tro at grøten var problemet.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

Som INTJ kan jeg skrive under på at (malplassert) føleri ikke bidrar til å sette meg i et vennlig og imøtekommende modus. Hvis føleriet i tillegg blir brukt som et middel til å oppnå fordeler, da er løpet kjørt. Jeg er ikke leder, man jeg kan si noe om hva jeg ville reagert postivt/negativt på i en situasjon der jeg var leder og den andre en ansatt som ønsket høyere lønn:


Negativt

• Uklar formidlingsevne - dvs. diffust, omstendelig og upresist språk
• Small talk om alt annet enn dagsorden
• Fraser som "jeg føler at.." "jeg opplever.."
• Smisking eller en mer subtil eager-to-please-holdning
• Framstilling av seg selv som "offer"
• Syt
• Møter helt/delvisuforberedt til samtalen

Positivt

• Klar tale, presist språk
• Argumenter som med letthet kan sjekkes
• Dokumentasjon på egen arbeidsmengde, gjerne skriftlig
• Grundig forberedt
• Et konkret og realistisk lønnskrav
• Ryddig og logisk presentasjon
• Holdning som signaliserer trygghet på egen verdi

Tenker jeg gir meg med dette, kommer ikke på mer i farta.

Jeg er leder, og kjenner meg godt igjen. Likevel må jeg si at det finnes mange situasjoner hvor det er helt ok å bruke uttrykk som føler, opplever, og lignende. Men brukes argumentene for å fortelle at "Jeg har krav på", "jeg er blitt forbigått", "stakkars meg" og sånt - da er jeg for lengst blitt lite samarbeidsvillig.

Medarbeidersamtalen er ment å være et gjensidig verktøy, et sted hvor begge parter kan ta opp ting med den andre, og hvor man anses som likeverdige parter. Folk som da inntar krype-rollen blir vanskelig å forholde seg til. Si hva du mener, vær ryddig og strukturert. Det tror jeg alltid man vil vinne på.

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

Som INTJ kan jeg skrive under på at (malplassert) føleri ikke bidrar til å sette meg i et vennlig og imøtekommende modus. Hvis føleriet i tillegg blir brukt som et middel til å oppnå fordeler, da er løpet kjørt. Jeg er ikke leder, man jeg kan si noe om hva jeg ville reagert postivt/negativt på i en situasjon der jeg var leder og den andre en ansatt som ønsket høyere lønn:

Negativt

• Uklar formidlingsevne - dvs. diffust, omstendelig og upresist språk
• Small talk om alt annet enn dagsorden
• Fraser som "jeg føler at.." "jeg opplever.."
• Smisking eller en mer subtil eager-to-please-holdning
• Framstilling av seg selv som "offer"
• Syt
• Møter helt/delvisuforberedt til samtalen

Positivt

• Klar tale, presist språk
• Argumenter som med letthet kan sjekkes
• Dokumentasjon på egen arbeidsmengde, gjerne skriftlig
• Grundig forberedt
• Et konkret og realistisk lønnskrav
• Ryddig og logisk presentasjon
• Holdning som signaliserer trygghet på egen verdi

Tenker jeg gir meg med dette, kommer ikke på mer i farta.

Må bare signere dette.
Give me the facts.