"Perfekte mødre"

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Majsa, her.

Det er akkurat det jeg har prøvd å få frem i et par innlegg også. Risikoen for at et barn blir alvorlig syk eller syk i det hele tatt av en liten smak is er selvsagt liten, men så lenge den er der, hva er vitsen med å ta sjansen? :hysterisk:

Og en siste ting før jeg gir meg i denne diskusjonen, Elin:
På hvilke(t) punkt(er) er jeg dobbeltmoralistisk? Hvor synes du jeg svikter såpass at jeg burde klappe igjen i slike diskusjoner?

ja, det er vel poenget, noen synes det er hysterisk fordi, og nå kan vi prate om andre ting enn is også, man ikke kan gjøre noe fordi det er en mikroskopisk sjanse for at noe alvorlig eller mindre alvorlig skal skje. Jeg synes faktisk det er en del av livet å ta noen mindre sjanser, f.eks ta en liten sjanse for å brekke beinet når man hopper fra et gjerde eller hoppe fra 5 metern. Jeg håper mine barn blir sånn, jeg ønsker ikke å overføre en overbeskyttende og hysterisk tankegang med "worst case scenario" i blikket ved hver vurdering.
Dette hadde kanskje ikke så mye med isen å gjøre...

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg blir litt av de som mener at man ikke skal bry seg om hva andre gjør. Selvsagt skal man det. Det er til barnets beste at alle voksne bryr seg om hva foreldre gjør i fht ungene sine. Og barns beste er det vitkigste for meg.

Foreldres beste er helt uvesentlig, og jeg er ikke med på ideen om at dersom mor har det bra-har barnet det bra. Noen m.dre har det bra på speed, andre på alkohol, atter andre har et best mens de kjederøyker sge gjennom svangerskapet.

Jeg synes ikke at foreldre skal ta lett på det ansvaret det er å ha barn. Jeg ser at enkelte foreldre synes det er moro å eksperimentere med å gi ungene smaksprøver av mat som er dokumentert som allergitriggende, synes ikke det er så farlig å la dem sitte feil vei eller ikke bryr seg om at barnet gråter og ønsker kroppskontakt.

Jeg synes det er mange dårlige foreldre, jeg. (Jeg synes også det er mange flinke, men jeg overraskes over hvor mange som ikke tar foreldreansvaret alvorlig) Det holder ikke å påstå at moderskap i seg selv kvalifiserer til å kalle seg en god mor. Dumme mødre, tilbakestående mødre, gale mødre, rusa mødre er alle mødre og de er alle glade i barna sine. Incestutøvende foreldre er glade i barna sine. Psykopater er glad i barna sine. Men det holder ikke. Det er ikke nok.

Jeg synes det minste man kan forlange av en forelder er at man gjør det som er best for barnet. Det er ikke best for barn å få smake is når de er 6 mnd. det beste er å få morsmelk. Er det vanskelig å forstå? Det beste er ikke å sitte usikret eller dårlig sikret i bil. Det beste er å sitte godt sikret, så bra sikret som overhodet mulig, faktisk. Det beste for barn er heller ikke å bli utsatt for skrikekurer, det er nok heller det beste for foreldrene. det beste for et barn er å bli sett, bli tatt vare på, bli tatt på alvor, føle seg trygg og vite at dets behov alltid blir tatt på alvor.

Man kan selvsagt ikke lykkes 100% hele tiden, men man bør ha som mål å få til mest og best mulig. Og ikke nøye seg med halvveis, litt eller "greit nok". det er tross alt levende små individer man har fått ansvar for, og det ansvaret bør man ta på alvor.

,

Det tok da lang tid før du kom inn hit