Har staten eiendomsrett over kroppen din? (Organdonasjon)

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Slik som jeg forstår det er praksis annerledes. Legene spør visstnok alltid pårørende om de vil eller ikke vil donere vekk organene.

Jo, men det er vel ikke lovverket som må endres hvis man ønsker å oppnå det som allerede står i lovverket? Det er vel praksisen som må endres?

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jo, men det er vel ikke lovverket som må endres hvis man ønsker å oppnå det som allerede står i lovverket? Det er vel praksisen som må endres?

Sant nok. Jeg bare lurte på om dere synes dette er etisk riktig og forsvarlig. Nå lurer jeg i tillegg på om dere mener at det er etisk riktig at man melder seg ut fra mottak dersom man reserverer seg mot å gi. I teorien høres det jo "øye for øye - tann for tann - rettferdig ut" men i praksis?

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Sant nok. Jeg bare lurte på om dere synes dette er etisk riktig og forsvarlig. Nå lurer jeg i tillegg på om dere mener at det er etisk riktig at man melder seg ut fra mottak dersom man reserverer seg mot å gi. I teorien høres det jo "øye for øye - tann for tann - rettferdig ut" men i praksis?

Vel, om et voksent menneske melder seg ut av en slik ordning har det vel en sammenheng med religiøst livssyn eller lignende, og da vil man vel neppe ønske å motta et organ heller, eller ønske at andre donerer? Selvsagt må ingen kunne melde ut noen andre enn seg selv, særlig ikke barn.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes ikke det bør være konsekvens i at man ikke får motta organ om man har reservert seg.

Jeg er helt enig i at det ikke skal være en moralsk vurdering eller "straff" - jeg synes bare det virker rimelig at de som er mot organdonasjon er mot det i prinsippet, og dermed heller ikke ønsker å motta organer. Skulle noen ombestemme seg når de stod der og trengte et nytt hjerte, måtte de selvsagt få være med på listen likevel, men dersom en person som har reservert seg mot donasjon på prinsipielt eller religiøst grunnlag ligger i koma og ikke kan uttale seg, så er det vel ikke urimelig å anta at vedkommende ikke ønsker å motta organer.

(Hvis noen har sagt fra at de ikke ønsker å donere bort, men at de likevel ønsker å motta, så er jeg forsåvidt enig i at det er dobbeltmoralsk, men jeg synes ikke dobbeltmoral skal straffes med at man ikke får livreddende medisinsk behandling.)

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jo, men det er vel ikke lovverket som må endres hvis man ønsker å oppnå det som allerede står i lovverket? Det er vel praksisen som må endres?

Det nye forslaget til lov vil jo bare bety at loven blir mer presis - altså at organer blir donert så fremt ikke man selv sier nei før sin død, eller at pårørende sier nei etter døden.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Det nye forslaget til lov vil jo bare bety at loven blir mer presis - altså at organer blir donert så fremt ikke man selv sier nei før sin død, eller at pårørende sier nei etter døden.

Da har jeg missforstått, jeg trodde at med den nye loven, så kan ikke pårørende si nei etter døden, dersom avdøde selv ikke har reservert seg.
Og det er jo veldig positivt spør du meg, at noen av mine pårørende ikke kan nekte å donere mine organer i et øyeblikk av sorg, sjokk og uklar tankegang.

Jeg er veldig for den lovendringen, praksisendring eller hva_nå_enn som skal til.
For med nåværende lov kan jo pårørende si nei etter døden såvidt jeg skjønner, og det liker jeg ikke.
Jeg vil jo ha råderetten selv, og vil absolutt donere.

Jeg aner ikke hva jeg hadde tenkt i forhold til barna, det var ikke et spørsmål når vi mistet vår ene jente, for hun var så syk. Men med et sånnt register så hadde jeg jo, klart tenkende, sagt at barnas organer også kunne doneres. Og da er det kanskje greit, hvis man skulle stå midt i den situasjonen igjen at man slipper å ta et valg i sjokket og sorgen, for det er allerede tatt.