"Perfekte mødre"

[My]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Møtte du ikke meg på MM-treffet i Oslo i mai altså Trenger jeg si mer?

Nå er jeg såpass gammel at jeg har sett en utvikling. Hva skjer? Da min søster fikk sin førstefødte i 1985 skulle alle barn ligge på magen. Begrunnelse: Hvis de gulpet eller kastet opp så ville de ikke bli kvelt, og de ble sterkere i nakke og rygg.

Når jeg fikk mitt første barn i 1992 var det ikke sånn lenger. Pga. krybbedød måtte man IKKE legge barnet på magen. Barnet skulle ligge på rygg. Samme gjaldt når jeg fikk min sønn i 1994.

Så i 2000 fikk jeg minstejenta. Da skulle alle barn ligge på siden. Det var fordi de ikke skulle kveles dersom de kastet opp.

Da jeg var baby var det ikke så vanlig å amme barna. Jeg husker, senere, at de voksne snakket om for lite næring i morsmelka og derfor var det best med industriprodusert melk. Da fikk babyen akkurat det den trengte. Sååå jeg ble ikke ammet. Kun såvidt etter fødselen.

Hva har jeg lært av dette?
Jo, bruk sunn fornuft. Hør på gode råd og begrunnelsen for det. Vurder så om det er noe du vil ta til etterretning og følge eller om du fint kan bruke egen sunn fornuft. Denne praksisen brukte jeg når jeg fikk minstejenta. Da var det ting som var endret på de 6 årene siden forrigemann.

Førstegangsforeldre er ofte redd for å gjøre noe feil. De streber etter å være perfekte (ikke alle da men) og titter forskrekket når noen gjør det annerledes enn det som står i bøkene. Så får man flere barn og man tar langt lettere på ting, men selvfølgelig på en trygg måte, om dere forstår

Man forsker Jessica. Det er derfor slike ting forandres hele tiden. Man finner stadig ut mer. Det vi vet nå visste de ikke før. Det er derfor det er så mange færre tilfeller av krybbedød nå enn det var i 1985. Det er ikke bare noen fikse idéer helsesøstrene får, som går over etter en periode som en annen mote. Kunnskapen blir modifisert av enda nyere kunnskap. Derfor blir vi til enhver tid fortalt det man vet etter dagens kunnskap. Det kan hende noe av det vi gjør nå også er feil, og at forskning vil gi oss ny kunnskap om dette. Men vi vil jo aldri gå tilbake til å vite mindre enn det vi gjør nå, og like lite som de visste på 70-tallet.

Jeg velger å følge dagens anbefaling, fordi det er så langt forskningen har kommet i dag. Jeg tar ikke sjansen på at man en gang i framtida skal finne ut at det som tilfeldigvis er mest behagelig for meg er det riktige, i motsetning til det som dagens kunnskap tilsier. Jeg velger i allefall ikke å tro at den begrensede kunnskapen de hadde på 70-tallet er den jeg bør følge, og at det de har brukt 30 år på å forske seg fram til siden er bare tull.

Da du fikk dine barn kunne man godt ta seg et halvt glass vin mot slutten av svangerskapet. Nå anbefaler de ikke dette lengre, fordi man har funnet ut at man vet for lite om effekten av selv små mengder alkohol. Det kan godt hende at de om en stund finner ut at det ikke gjør skade, men inntil videre velger jeg å holde meg unna.

Jeg stoler ikke på at min egen "sunne fornuft" og vurderingsevne overgår fagkunnskapen langt mer kvalifiserte folk enn meg sitter på. Jeg vet forsvinnende lite om spebarns fysiologi, og har ikke ressurser til å sette meg inn i alt heller. Jeg mener at jeg derfor ikke har annet valg enn å følge det de som har valgt å bruke størstedelen av livet sitt på å sette seg inn i dette forteller meg.

Jeg har ingen sterke meninger i denne is-til-baby-diskusjonen (ville ikke gitt min egen baby is) og har ikke giddet å engasjere meg i den, men akkurat det der "hah, for ti år siden var det motsatte riktig så jeg gidder ikke å høre på ekspertene"-argumentet irriterer meg grenseløst.