Burde vi ta hensyn til naboen her?

[Filifjonka]

Ikke jeg heller.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Ikke jeg heller.

Vi føler ikke vi har så mye valg, de bor langt unna, og dette er altså et så vanskelig tema at dere tror ikke. Vi burde sikkert satt hardt mot hardt, men det er ikke så lett det heller...

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det skulle da bare mangle.

Poenget mitt er at som allergiker så burde man sjekke det før evt kjøp.

[Olympia]

Jeg synes det er bare du Snipa som kan avgjøre hvorvidt du ønsker å ta hensyn her. Ingen kan tvinge dere, men dere kan jo kjenne etter hvor viktig dette er for dere.

For meg f.eks. er det så viktig at mine barn vokser opp med dyr rundt seg at jeg ikke hadde kunne tatt hensyn til et slikt ønske. (Kunnet/villet/whatever). Når mannen din uansett er litt allergisk kan det jo hende at du føler annerledes? Eller at dere kan inngå en kompromiss og skaffe dere et annet dyr naboen kanksje tåler?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg er litt forundret over svarene her. Det er kattenes naturlige væremåte å gå fritt rundt, ihvertfall vanlige huskatter, og det er dyreplageri å holde dem i bånd.

Ja, og det er min naturlige væremåte å bli drittsur og jage den vekk når nabokatten pisser i sandkassen og i blomsterbedet vårt.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ja, og det er min naturlige væremåte å bli drittsur og jage den vekk når nabokatten pisser i sandkassen og i blomsterbedet vårt.

Litt forskjell på å jage vekk en katt og gi den juling etc.
Skulle gjerne ha jagd bikkja og eieren som har vært i barnehagen til minste igår også, driti ned uteområdet uten å plukke opp. Same shit.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Litt forskjell på å jage vekk en katt og gi den juling etc.

Tja, si det … Du kan jo ikke vite med hvilke metoder jeg jager vekk kattekreket …

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Tja, si det … Du kan jo ikke vite med hvilke metoder jeg jager vekk kattekreket …

Nei. Men jeg synes ikke alle metoder er akseptable, men man kan selvfølgelig jage bort en katt eller hund på en normal måte. Men å plage, mishandle eller være slem er jeg imot. Uansett hvor mye man har imot dyret og hvor den befinner seg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ja, og det er min naturlige væremåte å bli drittsur og jage den vekk når nabokatten pisser i sandkassen og i blomsterbedet vårt.

[Robyn]

Med mindre du kan garantere at du klarer å holde katten unna naboen syns jeg det er veldig egoistisk å anskaffe katt.

Folk må ha så mange dyr de bare orker for min del, men jeg syns det er rett og slett egoistisk å skaffe seg dyr man vet eller i allefall kan anta vil være til sjenanse for andre.

Katter i tettbebygde strøk er en uting.

(Og som allergiker selv kan jeg ikke fatte at mannen din vurderer at dere kan få dere katt. De fleste allergikere vet at moderat allergi utvikler seg fort om man utsettes regelmessig for det man er allergisk mot. Jeg gikk fra å ikke reagere på hest til å reagere kraftig bare fordi jeg og en kollega delte en PC som ble brukt til regnskap og hun hadde hest. Til slutt kunne jeg ikke bruke PC'n i det hele tatt uten å tetne totalt. Og hesten var aldri på kontoret altså. )

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Robyn, her.

Og hesten var aldri på kontoret altså.

Ikke an slags næringslivsvariant av denne altså?

[Polyanna]

[selvransakelse]Det er rart det der med lite forståelse for allergi. Og jeg må tilstå at jeg før var av dem som rett og slett ble litt sånn udefinert irritert over folk som var "allergiske" (ja, det fikk hermetegn i hodet mitt). I hvert fall hvis det var til bry for meg.

Allergi jeg kunne SE, som skalldyrallergien til lillesøster som gav henne sinnsykt utslett, var jo easy-peasy. Men eksen min som var allergisk mot dum og alltid måtte styre og ståke og bytte puter og hva-har-du, pga. at han fikk kløe i halsen og ble tett - altså, jeg hørte jo at han sa det, og jeg er jo vanligvis relativt oppegående og empatisk, men jeg syns bare det var noe irritertende MAS.

Jeg har prøvd å analysere min egen reaksjon litt, sånn i etterkant, for jeg ser at det er mange som får samme litt irriterte, uforstående reaksjon, men det er vanskelig å helt finne ut av. Det går litt på uvilje mot å anerkjenne at man kan feile noe, helt uten at det er ens egen skyld. For da kan det jo ramme hvem som helst. Også en selv. [/selvransakelse]