Kan vi roe ned gavene til konfirmasjonen?

[Candy Darling]

For meg er hest omtrent det samme som et dyrt instrument, kanskje, noe som selvsagt har en stor økonomisk verdi, men mye mindre statusverdi - fordi det ville vært meningsløst å kjøpe til noen som ikke har den hobbyen. Hva skulle jeg gjort med en kornett, liksom?

Det er selvsagt en markør på velstand å ha råd til å kjøpe denslags, men jeg tenker det likevel har mindre signaleffekt enn f.eks. moped/Macbook/iPhone 7+/[insert riktig merke på vinterjakke] og andre mer luksusvarer?

Selv har vi bare vært i én konfirmasjon, der mannen var fadder, og jeg fikk bakoversveis av den tydelige beskjeden om at det var vanlig med minst 1000 kr i gave (eller var det 1500?). Ikke fordi vi fikk beskjed - dette er veldig nære venner som skjønner at vi ikke kan noe om dette - men fordi nivået faktisk er der.

Våre barn har svært liten familie, så det kommer ikke til å bli noen bonanza her. Når den tid evt. kommer.

[My]

Min søster og familien har hest, som er kjøpt inn som "familieprosjekt", men egentlig til sønnen i huset som enda ikke har nådd konfirmasjonsalder. Det er han som rir, som begynte med terapiridning, som hadde så god effekt av dette, både motorisk og sosialt, at familien så på det som en investering i hans helse og oppvekst. Men hesten "gled inn i familien" etter en lang prosess og planlegging, og selv om den koster det samme har det faktisk en annen signaleffekt enn om den kom med brask og bram, overrakt som noens gave på en stor dag.

Men når sant skal sies så kostet vel fiolinen storesøstera hans fikk i konfirmasjonsgave omtrent dobbelt så mye som hesten (det vil si hun kjøpte den for absolutt alle pengene hun fikk til konfirmasjonen, og foreldrene sponset resten, så konfirmasjonsgaven fra dem ble en del av en fiolin). Sånn sett trenger ikke en hest å være mer enn det andre får, men den er bare veldig stor og tydelig. De andre ungdommene har nok ikke så mye begrep om hva en fiolin av hennes klasse koster, og ønsker seg neppe en heller. Så en hest har litt mer wow-effekt.

Men jeg lurer på, med tanke på signaleffekten av hest i konfirmasjonsgave - hadde det vært annerledes om hun fikk penger, og etterpå, når diskusjonen kom om hva de skulle bruke konfirmasjonspengene til, sa at pengene skulle gå til hest (kjenner forresten en som kjøpte to kviger for konfirmasjonspengene sine)? Ville da det vært sett annerledes på enn om hun sa hun skulle spare dem til førerkort, bruke dem på språkreise, kjøpe moped eller spare til leilighet, som jo mange gjør? Eventuelt om hun fikk hesten året før, uten at det var gave til noe spesielt, bare en anskaffelse, og at hun i konfirmasjonsgave fikk en flott, håndlaget western-sal (et konkret eksempel jeg kjenner til, det jeg ikke kan huske at noen stusset, verken over hestekjøpet eller sal i konfirmajsonsgave).

[Katta]

Sett litt utenfra og løsrevet fra tradisjoner er det ganske merkelig å gi gedigne gaver som markering på slutten av et livssynskurs. Hva er grunnen til at dette tidspunktet består som livets store gavebonanza? Varige ting som bunad hadde jo egentlig vært bedre å få noen år senere, det samme gjelder støtte til voksentilværelsen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Sett litt utenfra og løsrevet fra tradisjoner er det ganske merkelig å gi gedigne gaver som markering på slutten av et livssynskurs. Hva er grunnen til at dette tidspunktet består som livets store gavebonanza? Varige ting som bunad hadde jo egentlig vært bedre å få noen år senere, det samme gjelder støtte til voksentilværelsen.

Ja, du er inne på noe der. Og som du selv sier, så er vel nøkkelordet tradisjon.

Andre steder, som i USA, er f.eks 16-årsdagen en slik dag. Der man får bil, eller silikonpupper (ja, på film og i sladrepressen altså ).

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Sett litt utenfra og løsrevet fra tradisjoner er det ganske merkelig å gi gedigne gaver som markering på slutten av et livssynskurs. Hva er grunnen til at dette tidspunktet består som livets store gavebonanza? Varige ting som bunad hadde jo egentlig vært bedre å få noen år senere, det samme gjelder støtte til voksentilværelsen.

Det har heller ikke vært vanlig særlig lenge at konfirmasjon innebærer store gaver. Feiringer har vært vanlig, men gaver til voksenliv ble gitt til bryllup noen få år senere.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det har heller ikke vært vanlig særlig lenge at konfirmasjon innebærer store gaver. Feiringer har vært vanlig, men gaver til voksenliv ble gitt til bryllup noen få år senere.

Mamma har fortsatt et nydelig fingerbøl i sølv, som hun fikk i konfirmasjonsgave fra en kollega av min mormor, og som hun fortsatt bruker. Så fikk hun litt smykker, paraply (!), hvit, skinninnbundet salmebok med navn og dato preget inn i gull, og nye klær (drakt, med blyantskjørt og jakke, til overhøring, og hvit kjole og hvite sko med "snellehæl" til selve konfirmasjonen). Det var i 1963. Vi snakket nylig om det. Jeg tror pappa fikk sykkel. Og sikkert Bibel og salmebok.

[Niobe]

I størrelseorden har vi en del å gå på både i forhold til f eks. bar/bat mizvah og quincaenera-feiringer.

[millact]

Jeg husker jeg fikk smykker, litt over tre tusen kroner i gave og et kamera. Kan ikke huske at vi snakket noe særlig om hva vi fikk, men mulig det har endret seg nå?

Det er tre år til min eldste skal konfirmere seg, om hun velger det, så mulig det er for tidlig enda, men jeg kan ikke tro at hun skal forvente en enorm pengesum. Hennes venninner vil neppe få det de heller selv om de fleste av dem har mye større familie enn det vi har.

[Maverick]

Billa, dette er greia. Kjøp hest! Det er flott! Det er en suveren hobby, og hestefolk blir gode ledere og det er en utmerket investering i helse for ungen og i det hele tatt. Kjempefint! Hest er flott! Vær stolt av at dere kan gjøre noe så gøy og flott for jenta.

... men ikke si "vi kjøper hest i konfirmasjonsgave men det har INGEN påvirkning på konfirmasjonsgaveopphaussing og egentlig er det skikkelig masse vi må nedprioritere og det er et kjempeork alt sammen egentlig", for da blir det bare teit.

Hilsen hestejente som garantert kommer til å kjøpe hest til en av mine unger hvis de nå på et eller annet tidspunkt skulle kvalifisere til å få det, men som er svært klar over hvilken statusmarkør det er, (i hvert fall når vi er i sprang/dressurhestsjiktet), og ikke gidder å late som noe annet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Billa, dette er greia. Kjøp hest! Det er flott! Det er en suveren hobby, og hestefolk blir gode ledere og det er en utmerket investering i helse for ungen og i det hele tatt. Kjempefint! Hest er flott! Vær stolt av at dere kan gjøre noe så gøy og flott for jenta.

... men ikke si "vi kjøper hest i konfirmasjonsgave men det har INGEN påvirkning på konfirmasjonsgaveopphaussing og egentlig er det skikkelig masse vi må nedprioritere og det er et kjempeork alt sammen egentlig", for da blir det bare teit.

Hilsen hestejente som garantert kommer til å kjøpe hest til en av mine unger hvis de nå på et eller annet tidspunkt skulle kvalifisere til å få det, men som er svært klar over hvilken statusmarkør det er, (i hvert fall når vi er i sprang/dressurhestsjiktet), og ikke gidder å late som noe annet.

Jeg må innrømme at jeg også fikk litt "lille Lerche"-følelse av "vi bryr oss ikke om hva andre gjør så hvorfor skal andre bry seg om at vi har treretters varm middag med servering og gir hest i gave"-formuleringen, men unnlot å kommentere fordi jeg egentlig skjønte hva hun mente.

Det vil alltid være noen som får mer. Det som er viktig er å lære ungene å ikke sammenligne seg med disse, være glade for det de får, og ikke være misunnelige. Her har ungene venner som drar på vanvittig dyre ferier som vi aldri kunne gjennomført. Jeg har alltid bare kommentert det med "Wow, så flott, de er jammen heldige, det kommer nok til å bli en opplevelse". Det virker ikke som om ungene har noe krav om at vi skal gjøre det samme.

Men det er jo klart, det synspunktet virker tross alt mer spiselig når det kommer fra den enden, og ikke blir uttalt fra de som faktisk er på den dyre ferien. I jantelovens navn skulle de vel helst late som om de nærmest var tvunget, og ikke egentlig hadde lyst. Og helst ikke snakke så mye om det.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg må innrømme at jeg også fikk litt "lille Lerche"-følelse av "vi bryr oss ikke om hva andre gjør så hvorfor skal andre bry seg om at vi har treretters varm middag med servering og gir hest i gave"-formuleringen, men unnlot å kommentere fordi jeg egentlig skjønte hva hun mente.

Det vill alltid være noen som får mer. Det som er viktig er å lære ungene å ikke sammenligne seg med disse, være glade for det de får, og ikke være misunnelige. Her har ungene venner som drar på vanvittig dyre ferier som vi aldri kunne gjennomført. Jeg har alltid bare kommentert det med "Wow, så flott, de er jammen heldige, det kommer nok til å bli en opplevelse". Det virker ikke som om ungene har noe krav om at vi skal gjøre det samme.

Men det er jo klart, det synspunktet virker tross alt mer spiselig når det kommer fra den enden, og ikke blir uttalt fra de som faktisk er på den dyre ferien. I jantelovens navn skulle de vel helst late som om de nærmest var tvunget, og ikke egentlig hadde lyst. Og helst ikke snakke så mye om det.

Det er mye som skulle vært gjort i Jantelovens navn - og jeg må ærlig talt si at jeg ikke har tenkt over at det ene eller det andre er statusmarkører. Ikke 3-retters middag heller. For meg er hest ensbetydende med veldig mye JOBB og en del bekymring, og som en del nevner, kun for spesielt interesserte. Og en middag ved bordet passet oss best, i en setting med rullestoler, babyer, masse smått, barn med diverse stressutløste diagnoser og begrenset med plasser til å vandre langs bordene.

Hilsen Nora aka Marie Antoinette.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg må innrømme at jeg også fikk litt "lille Lerche"-følelse av "vi bryr oss ikke om hva andre gjør så hvorfor skal andre bry seg om at vi har treretters varm middag med servering og gir hest i gave"-formuleringen, men unnlot å kommentere fordi jeg egentlig skjønte hva hun mente.

Det vil alltid være noen som får mer. Det som er viktig er å lære ungene å ikke sammenligne seg med disse, være glade for det de får, og ikke være misunnelige. Her har ungene venner som drar på vanvittig dyre ferier som vi aldri kunne gjennomført. Jeg har alltid bare kommentert det med "Wow, så flott, de er jammen heldige, det kommer nok til å bli en opplevelse". Det virker ikke som om ungene har noe krav om at vi skal gjøre det samme.

Men det er jo klart, det synspunktet virker tross alt mer spiselig når det kommer fra den enden, og ikke blir uttalt fra de som faktisk er på den dyre ferien. I jantelovens navn skulle de vel helst late som om de nærmest var tvunget, og ikke egentlig hadde lyst. Og helst ikke snakke så mye om det.

Som Tally har skrevet, det er vel det motsatte jeg prøver å poengtere her.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Som Tally har skrevet, det er vel det motsatte jeg prøver å poengtere her.

Ja, jeg skjønte det, jeg mener hvordan det ofte kan oppfattes, når det er folk i den "øvre enden" som uttaler at man ikke bør være så opptatt av at alt skal være likt, og henge seg opp i at andre har mer enn dem selv. Det kan man godt både mene og si, og jeg er også helt enig i det, men det høres ikke helt bra ut når man sier det i samme åndedrag som at man har kjøpt hest til sitt eget barn. Da får man jo fort den der "det er lett for deg å si".

Jeg mener også, i likhet med deg, at det blir kunstig å skulle tone det ned til å være noe man nærmest ikke ønsker selv, men at man heller får stå for sine valg på en fornuftig måte. Selv om man i følge janteloven nok sikkert burde det.

Uttrykte meg visst uklart.

[løve70]

For å spore litt av her, så har jeg også ei hestejente i hus som ønsker seg hest, eller rettere sagt sprangponni, til konfirmasjonen. Vi må gå dypt i tenkeboksen for å se om dette er noe vi har økonomisk mulighet til. Alt er selvsagt snakk om prioriteringer, men det spørs hvor mye jeg er villig til å prioritere bort.

[-ea-]

Og jeg som fortsatt syns tråden er underlig, har en veldig nær slektning som kjøpte hest for konfirmasjonspengene. Sorry, gavene.

[emm]

Jeg må si at det skrives mye om penger og gaver rundt konfirmasjon, men det er heldigvis ikke noe stort tema i kretsene jeg har vært en del av, hverken før eller nå. Selvsagt var det noen som fikk mye når jeg konfirmerte meg, men det var liksom unntaket og ikke noe jeg heftet meg så mye ved. Det hadde sikkert vært verre om alle rundt meg fikk mye, bare ikke meg? Der vi bor nå er det i alle fall ikke noe press rundt det, jeg kjenner de fleste foreldrene i nærmiljøet godt, og her er det ganske likt som da jeg var konfirmant. Noen få som har tenkt å gi mye, men de fleste er helt på det jevne.

Også skal man huske på en annen ting, noen foreldre/ besteforeldre har kanskje spart i årevis for så å gi en stor gave på selve dagen. Stort for dem og selvsagt stort for konfirmanten. Det betyr jo ikke at de ikke setter pris på både høytiden, festen og talene. Eller at de har et ensidig fokus på penger.

Vi har også spart til barna i våre navn, og vi kunne gitt det på denne dagen. Men det velger vi å ikke gjøre, de vil heller få litt etter behov, vi får se det an. De mangler ingenting og i vår familie er det ikke tradisjon for de store summene som gave på denne måten. Jeg tror det beste er å snakke med ungdommen, og skissere litt forskjellige senarioer slik at de ser at familier er forskjellige, har forskjellig utgangspunkt og velger forskjellige løsninger, så blir det kanskje ikke så sårt. Det man ser utenfra trenger absolutt ikke være hele bildet. Det før man lærer seg det desto bedre!

[Niobe]

Jeg solgte for hesten for mer enn jeg kjøpte den for. Kan det da anses som bare en fornuftig investering? Om vi ser bort fra de løpende utgiftene, da.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg solgte for hesten for mer enn jeg kjøpte den for. Kan det da anses som bare en fornuftig investering? Om vi ser bort fra de løpende utgiftene, da.

Galopperende utgifter!

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Galopperende utgifter!

Ja, det er dem jeg frykter

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Galopperende utgifter!

Jeg vil si maks travende. Jeg hadde hesten på en liten gård og jobbet for mesteparten av losjien. I motsetning til de rike vennene mine som hadde hestene sine på ridesenteret. De burde tenkt litt på signaleffekten.