Forskjell på bygd og storby (Oslo)

[Polyanna]

Jeg tror det er ulike preferanser ute og går her, Tallulah. Og du får vel bekreftet at du er byjente helt tvers igjennom.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror det er ulike preferanser ute og går her, Tallulah. Og du får vel bekreftet at du er byjente helt tvers igjennom.

Oh yes, indeed.

Man må gjerne ha samtaler om alt mulig rart i butikken, men når det er folk bakover i køa er det ikke noe vennlig, profesjonelt eller yrkesstolt å føre en lang samtale med noen du kjenner altså.

Save
Save

[Luftslottet]

Jeg bor i periferien og jobber i Oslo, og kan ikke si jeg merker så stor forskjell på koseligheten her og der. Nå skal det sies at jeg ikke jobber i gryta lenger, men også da jeg jobbet i sentrum, hadde jeg stamsteder hvor de slo av en liten prat, husket hva jeg skulle ha osv. I den bydelen jeg har kontor nå, er det riktig så landsbykoselig.

Den største forskjellen mellom byen og der jeg bor, er tempoet, og hvor mange kjentfolk man må slå av en prat med før man kan komme seg ut av Rema med en liter melk. Personlig imploderer jeg når folk stopper i bilene sine midt i gata (!), midt i sentrum (!!) for å rulle ned vinduene og slå av en prat (!!!). Mannen min, derimot, som er bygutt opprinnelig, syns det er en del av sjarmen.

Jeg syns jeg har det beste av to verdener, når jeg bor og jobber i ulike miljøer. Utvalget og den relative anonymiteten med storby, og det uformelle tempoet og "nei, så stor han er blitt da! Er det YNGSTEMANN?!" på apoteket hjemme. Men som tenåring kjøpte jeg p-pillene mine i nabobygda.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror det er ulike preferanser ute og går her, Tallulah. Og du får vel bekreftet at du er byjente helt tvers igjennom.

Jeg også. Når jeg er på besøk i hjembygda er jeg plutselig "Dattra te'n Tore." Og jeg synes det er helt grusomt.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men det er jo ikke hyggelig og nært for alle parter. Bare dem som er inne i kjernen. Bare for dem som blir gjenkjent. Det er da ingen motsetning mellom hyggelig og effektiv.

Save
Save

Jeg er veldig enig i det. Jeg bodde mange år som innflytter på bøgda, og har vært vitne til mye "hygge og nærhet". Blant de innvidde. Mens jeg sto på sidelinja og ikke hadde sjangs til å komme inn i varmen.

[veobra]

En av tingene jeg liker i byen er at jeg slipper å ha den doble og triple relasjonen til alle. Jeg kan velge å kjøpe graviditetstest et sted der ingen kjenner meg, for å si det sånn. Jeg velger firma til å pusse opp fordi jeg kjenner andre som har brukt dem og er fornøyd. Ikke fordi jeg sitter i FAU med en som jobber der.

[Maverick]

Vel, når jeg er på besøk i min hjembygd er jeg fortsatt "hun som ikke hører til". Sist sto jeg fem minutter i en (ganske dyr) barneklærbutikk og ventet på å få betalt en strømpebukse mens hun som eier butikken sto og snakket med naboen sin (!) på telefon, og kun verdiget meg et blikk.

Jeg kjøpte ikke strømpebuksa, gitt.

Og det er MIN historie og jeg snakker kun for meg, men jeg er like mye et sannhetsvitne for at bygda jeg kommer fra er gjennomsyra av trangsynte, fremmedfryktende mennesker som HI er for sin raljering over Oslobaserte svenske unge blondiner som gir dårlig service.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Roligere ja på mindre steder, men ikke nødvendigvis hyggeligere. Og med roligere kan man også godt si treigere, og at det slett ikke er hyggelig, men helt infernalsk, vannvittig irriterende! Høvdingen knegger fornøyd hver gang vi er på hytta og jeg må forholde meg til lokalbefolkningen på apoteket. Jeg får hjerteinnfarkt.

Enig! Gi meg heller sur enn treig betjening (mon tro om det speiler personligheten min på noe vis ).

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Oh yes, indeed.

Man må gjerne ha samtaler om alt mulig rart i butikken, men når det er folk bakover i køa er det ikke noe vennlig, profesjonelt eller yrkesstolt å føre en lang samtale med noen du kjenner altså.

Save
Save

Og det gjelder selvsagt både på Sinsen, i Trondheim og på Raufoss. Men om man er vant til et stort kundegrunnlag er det sikkert lettere å tenke over det.

Og jeg får utmerket, hyggelig og passe effektiv service alle andre steder der vi har hytte. De har til og med laktosefri melk til latten min. :egentligeasytoplease:

Save

[Bluen]

Jeg elsker den lokale Jokeren på stasjonen, som garantert betjener kundene tre ganger så raskt som alle andre matbutikker. Og enda hender det rett som det er at de pakker varene i pose for deg. (Når de så dessuten selger bakemarsipan, slik at man kan få kjøpt det på en søndag med familieselskap, er lykken komplett.)

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Enig! Gi meg heller sur enn treig betjening (mon tro om det speiler personligheten min på noe vis ).

Jeg har sikkert samme personlighet. Jeg trenger ikke snakke med alle, liksom. Lage en kaffe til meg og så får jeg gå. Det jeg hater aller mest er at de i butikken kommenterer det jeg kjøper. Da får jeg helt hetta.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Jeg har sikkert samme personlighet. Jeg trenger ikke snakke med alle, liksom. Lage en kaffe til meg og så får jeg gå. Det jeg hater aller mest er at de i butikken kommenterer det jeg kjøper. Da får jeg helt hetta.

Ha-ha, har en sånn på nærbutikken, ja. "Disse eplene er så gode! Jeg elsker også denne deodoranten!" Det synes jeg er helt greit og bare hyggelig så lenge det ikke danner seg kø i kassa.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg elsker den lokale Jokeren på stasjonen, som garantert betjener kundene tre ganger så raskt som alle andre matbutikker. Og enda hender det rett som det er at de pakker varene i pose for deg.

Jah! Den søndagsåpne Jokeren på Holtet, alltid stappfull, men med betjening som pakket varene og bar dem ut i bilen for meg en gang jeg var der med to ganske små barn.

[Divine]

Når jeg besøker mamma på bøgda, blir jeg helt skremt. Jeg bodde på det stedet i tre år da jeg var tenåring, så ingen kjenner MEG, men de kjenner mamma. Og som mamma alltid sier: Alle kjenner apen, apen kjenner ingen. Jeg blir stoppet på butikken og på joggetur og ja, overalt, av folk jeg ikke aaaaaner hvem er, men som tydeligvis vet hvem jeg er. Det er en blanding av smigrende og skikkelig, skikkelig ekkelt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Enig! Gi meg heller sur enn treig betjening (mon tro om det speiler personligheten min på noe vis ).

Haha, der er jeg også! Jeg liker hyggelig betjening, altså. Men ikke om det går på bekostning av effektiviteten. Også går det jo litt begge veier. Jeg sier alltid hei og hadet til de bak kassa, og siden vi nettopp har flyttet og fått ny nærbutikk, så merker jeg jo at de kjenner meg igjen nå og smiler kanskje litt ekstra.

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg elsker den lokale Jokeren på stasjonen, som garantert betjener kundene tre ganger så raskt som alle andre matbutikker. Og enda hender det rett som det er at de pakker varene i pose for deg.

Åja, det er så deilig! Det gjør de på min Rema også om det er litt mange i kø, da begynner de bare å putte det i pose i stedet for å sende det ned båndet slik at jeg skal komme meg fortere unna.

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Jeg har sikkert samme personlighet. Jeg trenger ikke snakke med alle, liksom. Lage en kaffe til meg og så får jeg gå. Det jeg hater aller mest er at de i butikken kommenterer det jeg kjøper. Da får jeg helt hetta.

Åh, skrekk! Da hadde jeg ikke handlet der mer, tror jeg. Jeg har en sjappe der navnet mitt tydeligvis kommer opp på skjermen når jeg betaler med kort, og han som jobber der gjør et poeng av å bruke det: "tusen takk, Tallulah!". Jeg skjønner at han gjør det for å være hyggelig, men jeg syns det er litt for nært. Jeg vet. Det er litt crazy.

Save

[Polyanna]

Vi har en liten nærbutikk som jeg virkelig skulle ØNSKE var som de Jokerne dere beskriver, og var det i grunnen litt før, men i løpet av de siste ti årene har mannen som driver den blitt surere og surere og latere og latere, og kjefter mer og mer på han stakkaren som tasser rundt og rydder i butikken, på veldig bråkete tyrkisk, og jeg LENGTER etter at den skal tas over av en kjede.

Remaen hadde en sånn super kjøpmann som drev den før, en sånn som spratt rundt i butikken og smilte til alle, men nå er det bare ymse ungdommer som sitter i kassa man ser. Men de er søte og høflige, altså, slik ungdommen nu til dags er.

[Adrienne]

Nå har jeg nettopp vært på kaffesjappe et sted på Grønland i Oslo, fått min doble latte uten å måtte si hva jeg vil ha fordi de kjenner meg igjen og slått av en liten prat med betjeningen (det var lite folk der, så ingen kø og dermed tid til litt småprat). Det er ikke bare på bygda man får den type service.

Og på Coop Prix på Oslo S får jeg alltid god service, blir møtt med et hyggelig smil og som oftest så pakker de varene i pose for meg også. Jeg tipper det er en av matbutikkene i sentrum som betjener flest kunder i løpet av en dag, det er alltid fullt der.

Bare for å komme med noen moteksempler.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Åh, skrekk! Da hadde jeg ikke handlet der mer, tror jeg. Jeg har en sjappe der navnet mitt tydeligvis kommer opp på skjermen når jeg betaler med kort, og han som jobber der gjør et poeng av å bruke det: "tusen takk, Tallulah!". Jeg skjønner at han gjør det for å være hyggelig, men jeg syns det er litt for nært. Jeg vet. Det er litt crazy.

Åh.
Dette er grunnen til at jeg har sluttet å kjøpe noe på Joe and the juice, til tross for at det er mitt foretrukne alternativ på det kjøpesenteret jeg av og til må dra på. "Værsågod, Luftslottet. Her er juicen din, Luftslottet. Hva skal du gjøre i dag da, Luftslottet. :digert, falskt smil:" Det ser ut til at de har det som policy.

Det der hadde vært helt greit om Jørgine på den lokale helsekosten hadde gjort det, men det gjør hun ikke, for hun vet jo hva jeg heter fordi vi har hatt en relasjon lenge, og hvem mora mi er, og hvor jeg bor, og jeg vet hva sønnen hennes heter osv., så hun trenger ikke være creepy og påtrengende.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Nå har jeg nettopp vært på kaffesjappe et sted på Grønland i Oslo, fått min doble latte uten å måtte si hva jeg vil ha fordi de kjenner meg igjen og slått av en liten prat med betjeningen (det var lite folk der, så ingen kø og dermed tid til litt småprat). Det er ikke bare på bygda man får den type service.

Og på Coop Prix på Oslo S får jeg alltid god service, blir møtt med et hyggelig smil og som oftest så pakker de varene i pose for meg også. Jeg tipper det er en av matbutikkene i sentrum som betjener flest kunder i løpet av en dag, det er alltid fullt der.

Bare for å komme med noen moteksempler.

En av de butikkene jeg får best service på i hele verden, er Teknikmagasinet på Byporten. Så det, så.

Og de trenger ærlig talt ikke være gode på sånt, de får helt sikkert nok kunder uansett.

[Tallulah]

Haha, Joe & the Juice gir meg et snev av samme følelse som jeg fikk på Abecrombie&Fitch-sjappa i Paris. Lillesøsteren min ville absolutt dra dit, så hun (16), jeg (39) og Hiawata (da 9 år) dro dit. Jeg tror jeg aldri har følt meg både så ubekvem, lattermild og out of place noensinne.