Unpopular opinion-tråd

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men det er da virkelig ingen naturlov. Det er sånn fordi vi har bestemt at det skal være sånn. Eller snarere latt det bli sånn. Det må jo faktisk ikke være sånn.

Det må ikke være sånn, men jeg tror også at det er konkurransebiten som faktisk motiverer og driver de alle fleste som driver med idrett. Hvis de ikke får konkurrere så forsvinner også interessen for idretten. De aller fleste synes jo at konkurransene er gøy. Jeg har to helt ulike barn der. Min eldste skjønte ikke vitsen med å være med på en idrett hvis hun ikke fikk konkurrere. Gikk på breddeturn, der hovedfokus var å ha det gøy, fra hun var 5 til hun var 8-9. Hun kjedet seg og sluttet også i en periode, men begynte igjen. Hun var ikke der for å leke og fjase rundt, hun ville lære, og hun ville bli god. Først da hun ble tatt ut på konkurransepartiet ble det virkelig gøy, og høydepunktet var konkurransene. Hun sluttet riktignok på grunn av det sosiale, som ikke var bra, og som det dessverre ble jobbet alt for lite med. Det sosiale er selvsagt også en svært viktig del av idretten, også individuell idrett.

Min yngste har aldri likt å konkurrere. Hun gikk på judo, og syntes kampene var gøy, men uavhengig om hun vant eller tapte. Da hun kom opp i alderen hvor det ble kåret vinnere, man gikk videre fra innledende runder til finaleomganger etc, så hadde hun ikke lyst mer. Hun fant riktignok en fysisk aktivitet helt uten konkurranse og kåring av vinnere, da hun begynte med sirkus, og det var en velsignelse. Heldigvis liker hun å opptre, men alle gjør jo ikke det heller.

Jeg er som henne, som sagt, jeg har aldri likt å konkurrere. Men mitt inntrykk er at det slett ikke gjelder de fleste som driver med idrett. De fleste som driver med idrett blir trigget av konkurransene. Det jeg savner er alternativene til dette, ikke at man skal fjerne konkurranseelementet fra idretten generelt. Da tror jeg nok man ville miste utrolig mange flere enn man vinner.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det hadde blitt relativt dølt både med fotball, håndball, sprint, skiskyting og hva har du om de som deltok ga bang i å vinne og bare deltok for å sparke litt ball, jogge litt eller teste ut om de traff blink. Selvfølgelig er idrett en konkurranse. Og man kan ikke velge en lagidrett om man ikke har tenkt å gjøre en innsats for laget.

Dølt for hvem? Det er massevis av folk som driver med idrett uten at det er konkurranse i det hele tatt. Folk som trener skiskyting fordi det er gøy, spiller fotball fordi det er gøy osv. Tror du virkelig at alle som driver med idrett konkurrerer? Den store majoriteten av voksne som driver med idrett deltar ikke i konkurranser eller konkurrerer på en slik måte at resultatet ikke betyr noe. Det er ingenting dølt over det. Tvert om er det et viktig poeng at det er mulig også for barn og ungdom, fordi de vanene man har som ungdom, tar man med seg videre i voksenlivet. Dersom man læres opp til å tro at idrett "selvfølgelig er konkurranse, og handler om å bli best, og det kommer man ikke unna", læres man også opp til at det kan man ikke drive med om man ikke vil eller kan bli best. Og det er rett og slett farlig.

Sitat:

Idrett er fysisk aktivitet drevet for å bedre utøverens fysiske og psykiske helse gjennom mosjon og rekreasjon (mosjonsidrett) eller for å oppnå best mulige resultater i øvelser med fast struktur og regelverk (konkurranseidrett).

https://snl.no/idrett

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Hvis du aldri har hørt en tiåring spille skjærende falskt på kornett i et 17. maitog, så handler nok det mer om at de blir overdøvet enn at de ikke finnes.

i 17-mai toget har jeg helt klart. Men i andre sammenhenger spiller som regel de som spiller falsk for seg selv. Var feks på et arrangement på kulturskolen hvor en helt nydelig 6-åring spilte solo, skjærende falsk.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det hadde blitt relativt dølt både med fotball, håndball, sprint, skiskyting og hva har du om de som deltok ga bang i å vinne og bare deltok for å sparke litt ball, jogge litt eller teste ut om de traff blink. Selvfølgelig er idrett en konkurranse.

Hvorfor mener du det er sånn for barn, når det ikke gjelder for voksne? Ref. Skilpaddas kommentar om bedriftsidrett, og ikke minst de utallige kompisfotball-øktene som spilles rundt omkring i gymsaler og på løkker rundt omkring.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Hvorfor mener du det er sånn for barn, når det ikke gjelder for voksne? Ref. Skilpaddas kommentar om bedriftsidrett, og ikke minst de utallige kompisfotball-øktene som spilles rundt omkring i gymsaler og på løkker rundt omkring.

Dette er også konkurranser. Det gjelder å skåre flest mål, også i løkkefotball. Og i bedriftsfotball. Man kan selvsagt gå på ski uten å prøve å gå fortest mulig. Da kaller vi det skitur, og det er ikke en idrett (men en veldig fin aktivitet, selvsagt).

[Zulu]

Ja, og der hadde Input sagt akkurat det samme, ser jeg. Jeg var bare litt treig.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Dette er også konkurranser. Det gjelder å skåre flest mål, også i løkkefotball.

Det er ikke nivåinndeling, progresjonstrapper og topping av lag. Det er først og fremst lek.

[Milfrid]

Du leser meg med vrangbrillene på, Input. Jeg skriver jo rett ut at jeg mener det bør være plass for dem også i idretten. Jeg vet ikke h or mange ganger jeg har skrevet BÅDE/OG. Jeg spiller feks frisbeegolf fullstendig uten ambisjoner.

Men det er helt klart at idrett også har en funksjon mht konkurranse og at fryktelig mange driver idrett for å konkurrere. Du hadde mistet veldig mange om idrett bare skulle være en sosial greie fullstendig blottet for konkurranse. Og for dem hadde det vært alt annet enn inspirerende om jeg plutselig insisterte på å delta i turnering i frisbeegolf, gjerne på lag med de som er sykt gode. Jeg verken kan eller ønsker det, og reglene er at når jeg spiller, så må jeg la de som er bedre gå før meg. Som er sunn fornuft i alle perspektiv.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Hvorfor mener du det er sånn for barn, når det ikke gjelder for voksne? Ref. Skilpaddas kommentar om bedriftsidrett, og ikke minst de utallige kompisfotball-øktene som spilles rundt omkring i gymsaler og på løkker rundt omkring.

Jeg snakket om idrett generelt nå, ikke barneidretten.

Ellers føler jeg at jeg gjentar meg selv ganske heftig nå: jeg mener at man skal ha plass til begge deler. Jeg er overhode ikke uenig i at man skal kunne ha idrett av typen bedriftsidrett for barn også. Selv om jeg vil våge å påstå at det er konkurranseaspekt over det også da. Men jeg er. Som sagt ørten ganger. 100% enig i at man skal legge til rette for breddeidrett hvor det sosiale aspektet er minst like viktig som konkurranseaspektet, for barn. Også. I tillegg til at man skal legge til rette for de som ønsker å satse og konkurrere.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Dette er også konkurranser. Det gjelder å skåre flest mål, også i løkkefotball. Og i bedriftsfotball. Man kan selvsagt gå på ski uten å prøve å gå fortest mulig. Da kaller vi det skitur, og det er ikke en idrett (men en veldig fin aktivitet, selvsagt).

Pappa (75) spiller på det lokale old-boys-laget. Han har slutta med kamp (fordi gamlis, laget spiller fortsatt kamper), men er på trening hver uke. Tipper han hadde svart at joda, han driver med idrett hvis noen hadde spurt. Eller mener du det er fotballtur?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Det er ikke nivåinndeling, progresjonstrapper og topping av lag. Det er først og fremst lek.

Nei, det var heller ikke det jeg mente med at idrett først og fremst handler om konkurranse. Jeg snakker om selve konkurransen. Fotballkampen, skirennet, judokampen, turnstevnet, friidretsstevnet, O-løpet. Det man trener og øver fram mot. Det er konkurranser som den bestemte idretten er bygget opp rundt, og har sprunget ut fra.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det var helst 15-åringene jeg tenkte på da jeg skrev 1-er laget ja.

Men man har jo ulike lag for 10-åringene også, så lenge det er snakk om flere spillere enn det man kan stille på et lag. Og da er det jo poeng å sette sammen lag som fungerer sammen (og nei, det fungerer ikke om man setter alle de «dårlige» på ett lag altså).

Og det er mye snakk om fotball og bredde her. Men hvordan er det feks med korps eller kor eller dans/cheerleading? Er det plass for alle der også? Får man delta på lik linje om man ikke kan synge en tone rent om det så var for å redde livet, har null rytme eller ikke klarer å lære seg noter og spiller skjærende falsk. På konserter og opptredener tenke jeg?

Korpset vårt er i alle fall slik jeg leser om korps generelt. Ingen reservebenk, her er alle med, også de som ikke kan lese noter. (da skrives det hjelpetekst for dem, det sitter en voksen ved siden av og spiller og peker på notene innimellom etc. Det tildeles første og andre og tredjestemme utfra hvilke noter de behersker, i den grad det er mulig. (Så er korpset for tiden bare 10 stk, så nivået er litt deretter. Tre i ungdomsskolen og resten 4-6 klasse ...)

[My]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Pappa (75) spiller på det lokale old-boys-laget. Han har slutta med kamp (fordi gamlis, laget spiller fortsatt kamper), men er på trening hver uke. Tipper han hadde svart at joda, han driver med idrett hvis noen hadde spurt. Eller mener du det er fotballtur?

Hva gjør de på treningene? Løper alle rundt med hver sin ball? Spiller alle sammen på samme laget, mot den ene enden av rommet? Eller deler de seg opp i to lag, og spiller mot hverandre, men de forsøker ikke å få mål, hvis det skjer er det bare på slump og ingen teller? I tilfelle mener jeg de leker med ball ja, de driver ikke idrett. Hvis de faktisk spiller fotball på treningene, det vil si deler inn i to lag, som prøver å få mest mål, så mener jeg de spiller fotball, som er en idrett. En konkurranseidrett. Uhøytidelig konkurranse i deres tilfelle, ja, men fortsatt konkurranse. Det er det som gjør det gøy.

[Milfrid]

Jeg taler overhode ikke for min syke mor og har ingen barn som har eller ønsker å satse i idretten. Mine barn er helt klart på den sosiale siden av idrett. Jeg synes likevel det bør være rom for dem som synes idrett er dødens alvor. Og at det er trist det settes opp mot hverandre som noe som umulig kan eksistere side om side.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

I hvert fall i noen byer og bydeler tror jeg det også henger sammen med at for en del gutter er fotball omtrent det eneste positive som engasjerer og motiverer dem nok til at de vil være med, og som derfor har en superviktig rolle med tanke på å hindre at de faller helt utenfor, både skolemessig og sosialt. Jeg kjenner til folk som har vært frivillig engasjert i det lokale fotballaget og virkelig kjenner på det vanskelige ved å prøve å holde på halvstore gutter, selv om de dels ødelegger for de andre og ofte oppfører seg dårlig, fordi de vet at dette er siste sjanse før de ender opp i en kriminell gjeng. Det er ingen andre som vil ha dem med i sin gruppe eller sitt lag.

Og også i mindre ekstreme tilfeller er det flere steder sånn at «alle» gutter spiller fotball, mens jentene driver med mange forskjellige ting, og dermed har flere ting å velge i uten at de dermed blir sosialt utenfor.

Som på så mange områder tror jeg absolutt at jenter stilles høyere krav til, som du er inne på, og selvsagt er jeg enig i at samfunnet fremdeles nedvurderer jenter og alt som jenter driver med. Men samtidig opplever individuelle jenter ofte et litt bredere spekter av ting de kan velge blant enn individuelle gutter. Jenter kan for eksempel velge mellom både tradisjonelt guttete og tradisjonelt jentete ting, og bli støttet av foreldre og venner i dette, mens det samme ikke stemmer for mange gutter.

Jeg er ikke uenig med det du sa, altså. Bare spinner litt videre.

Det er veldig gode poenger. Og nei, vi er ikke uenige.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Korpset vårt er i alle fall slik jeg leser om korps generelt. Ingen reservebenk, her er alle med, også de som ikke kan lese noter. (da skrives det hjelpetekst for dem, det sitter en voksen ved siden av og spiller og peker på notene innimellom etc. Det tildeles første og andre og tredjestemme utfra hvilke noter de behersker, i den grad det er mulig. (Så er korpset for tiden bare 10 stk, så nivået er litt deretter. Tre i ungdomsskolen og resten 4-6 klasse ...)

Det tilpasses og legges til rette. Som det gjøres i fotballen. Og når det bare er 10 er det lettere enn når de er 25. Som i fotballen.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

De fleste som driver med idrett blir trigget av konkurransene.

Det tror jeg også. Litt som at de fleste som driver med musikk liker å spille.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Nei, det var heller ikke det jeg mente med at idrett først og fremst handler om konkurranse. Jeg snakker om selve konkurransen. Fotballkampen, skirennet, judokampen, turnstevnet, friidretsstevnet, O-løpet. Det man trener og øver fram mot. Det er konkurranser som den bestemte idretten er bygget opp rundt, og har sprunget ut fra.

Men man kan fint drive med idrett, f.eks. i form av fotballtreninger, uten at det er noe konkurranse man øver fram mot.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg taler overhode ikke for min syke mor og har ingen barn som har eller ønsker å satse i idretten. Mine barn er helt klart på den sosiale siden av idrett. Jeg synes likevel det bør være rom for dem som synes idrett er dødens alvor. Og at det er trist det settes opp mot hverandre som noe som umulig kan eksistere side om side.

Det er jo åpenbart rom for dem som synes idrett er alvor. De aller fleste idrettslag fokuserer jo på dem. Dermed er det ikke så rart at de fleste som diskuterer her, snakker om å gjøre ting bedre for dem som det per i dag gjøres mindre for.

Og, som når man diskuterer barn og unge som klarer seg veldig godt på skolen kontra dem som klarer seg dårlig, så er det synd at disse skal settes opp mot hverandre som grupper det ikke går an å ta hensyn til samtidig. Jeg synes jo vi, som samfunn, er forpliktet til å ta vare på begge (alle) gruppene.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Korpset vårt er i alle fall slik jeg leser om korps generelt. Ingen reservebenk, her er alle med, også de som ikke kan lese noter. (da skrives det hjelpetekst for dem, det sitter en voksen ved siden av og spiller og peker på notene innimellom etc. Det tildeles første og andre og tredjestemme utfra hvilke noter de behersker, i den grad det er mulig. (Så er korpset for tiden bare 10 stk, så nivået er litt deretter. Tre i ungdomsskolen og resten 4-6 klasse ...)

Det er jo strengt tatt dette som gjøres i ungdomsfotballen også, ved inndeling i lag på ulike nivå, og spill i ulike divisjoner eller med ulik banestørrelse. Men det er ikke tillatt før etter de har fylt 12 år. Og da er det også klare regler for minimum spilletid (noe som av og til ikke er mulig å oppfylle, fordi de som trener minst ikke holder ut så lenge, og ber om å bli byttet av).