Unpopular opinion-tråd

[Floksa]

Men uten de som bare er sånn passelig motiverte blir det ikke så mye lag å snakke om for de som lever og ånder fotball.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men uten de som bare er sånn passelig motiverte blir det ikke så mye lag å snakke om for de som lever og ånder fotball.

Kommer veldig an på hvor man bor. Bare barneskolen til sønnene stilte 5-7 lag gjennom hele barneskolen bare for guttene, og noen færre på ungdomsskolen. Husker ikke når de begynte med 11-er. Før det er de jo bare 7 på hvert lag. Først oppi åra slår de sammen to aldersgrupper. Jeg har ikke oversikt over hvor mange jentelag de stilte.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Kommer veldig an på hvor man bor. Bare barneskolen til sønnene stilte 5-7 lag gjennom hele barneskolen bare for guttene, og noen færre på ungdomsskolen. Husker ikke når de begynte med 11-er. Før det er de jo bare 7 på hvert lag. Først oppi åra slår de sammen to aldersgrupper. Jeg har ikke oversikt over hvor mange jentelag de stilte.

Det er litt forskjell på gutte- og jentefotballen der. De fleste klubber får problemer med å opprettholde nok spillere på jentelagene, når de kommer opp i J17. Vår klubb har gått til samarbeid med et par naboklubber for å få stor nok spillerstall. Det spilles også litt opp og ned i alder, og mange spiller i (minst) to ulike aldersklasser for å få det til å gå opp. Særlig etter pandemien har det vært utfordrende. Så det er absolutt en problemstilling her også, at man må gjøre en innsats for å få de svakeste/de som ikke egentlig er interesserte til å fortsette, for å greie å stille lag (så kan man jo også diskutere om det er for mange klubber, i alle fall på denne kanten). Men uansett hvor mye man anstrenger seg for å motivere, oppmuntre og gi spilletid, så vil likevel de minst interesserte falle fra med tid og stunder. Enkelte ganger er det verken idretten, laget, lagkameratene eller trenerne det er noe i veien med, for noen er det bare ikke riktig. Fotball og håndball er ikke for alle. Som barn er man med likevel, det er lek og gøy og vennene er der. Men når man kommer opp i alder og nivå så er det ikke like naturlig lenger, og man har heller ikke samme tilbøyelighet til holde på med noe man synes er kjedelig, bare fordi vennene gjør det eller fordi foreldrene sier man skal. Men klart, man må jo prøve i det lengste å unngå at det skal bli kjedelig. Og det er jo den store utfordringen, for man ønsker jo heller ikke at det skal bli kjedelig for de som faktisk liker det, og har lyst til å ta det seriøst.

Men det er vel forskjell på kubber her også. På jentesiden, i alle fall oppi alder et stykke, er vel klubben dere høre til (?) av de beste i byen, for ikke å si i landet. Det bidrar jo også til å både beholde og trekke til seg flere (dedikerte) spillere, som er motiverte for å være med videre, uten at man trenger å legge ned så mye innsats.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Kommer veldig an på hvor man bor. Bare barneskolen til sønnene stilte 5-7 lag gjennom hele barneskolen bare for guttene, og noen færre på ungdomsskolen. Husker ikke når de begynte med 11-er. Før det er de jo bare 7 på hvert lag. Først oppi åra slår de sammen to aldersgrupper. Jeg har ikke oversikt over hvor mange jentelag de stilte.

Men slike klubber har ofte også store og dyre anlegg som krever stor medlemsmasse som bidrar med inntekt i form av både kontigent og dugnad.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men uten de som bare er sånn passelig motiverte blir det ikke så mye lag å snakke om for de som lever og ånder fotball.

Nemlig. Og det er derfor de fortsetter å motivere, tilrettelegge og tilpasse og gjøre alt for at de umotiverte skal fortsette. Løsningen er i alle fall ikke å gi dem like mye tid på banen, eller plassering blant de beste på førstelaget, på et nivå langt over deres eget, slik mange foreldre ser ut til å tro.

Inndeling i første- og andrelag (som spiller i ulike divisjoner) blir ofte sett på som djevelens verk av dem som ønsker at alle skal være like og mener at rettferdighet=likhet. Og det blir tatt for gitt at alle ønsker å være på førstelaget, og at det føles som et nederlag å bli plassert på andrelaget. Men min erfaring er at det gjelder kun noen ytterst få, spillere som er ivrige, men i grenseland ferdighetsmessig, og ikke når helt opp. Disse trengs gjerne som forsterkning på andrelaget, hvor de er best og får briljere, men i alle fall på lag som mine har spilt på (og jeg tror det er ganske vanlig) så får også disse tilbud om å spille med førstelaget, i den grad de selv er komfortable med det, for å ha noe å strekke seg etter. Flere veksler mellom hvilke lag de spiller kamper med, det er ikke vanntette skott mellom lagene. Hoveddelen av de som spiller på andrelaget derimot, ønsker faktisk selv å spille der, fordi der mestrer de spillet, og der er det ikke så alvorlig. Plasseringen blir også ofte gjort etter spillersamtaler, der spillernes ønsker blir tatt hensyn til. Det er som regel foreldrene til disse som opplever det som et nederlag, og som er opprørt over at deres stakkars barn blir sett på som "andresortering".

Min mann fikk engang en lang og opprørt e-post fra foreldrene til en av disse spillerne. En lang rant om hvor urettferdig det var, og hvor sårende det var for deres barn å bli plassert på andrelaget. Mannen ringte dem for å ta en prat på telefon i stedet, og ble regelrett skjelt ut. Til slutt spurte han om de hadde snakket med gutten, og spurt han hva han egentlig ønsket. Etterpå fikk han en lang og beklagende e-post fra de samme foreldrene. Etter en samtale med sin sønn hadde sønnen, til foreldrenes store overraskelse, uttrykt at han ikke ønsket å spille på førstelaget. Han hadde fortalt at han fått tilbud om det, til og med blitt oppfordret til det, for å utfordre seg selv, men hadde takket nei, for han hadde ikke lyst (noe mannen også prøvde å forklare dem, men de trodde ikke på han). Foreldrene kunne ikke forstå hvorfor, men han hadde sagt at han syntes det var gøyere på andrelaget, og likte seg bedre der. På førstelaget ble han nervøs, og redd for å gjøre feil.

På mindre steder er de ikke like heldige å ha så mange spillere at det er mulig med nivådeling og spill i ulike divisjoner. Da blir det enda vanskeligere å gi et tilbud som passer for alle, og spriket blir bare større jo eldre spillerne blir. Prestasjonene til laget samlet blir selvsagt avgjørende for plassering i divisjon, det er tross alt en lagidrett. Med flere spillere som ikke møter på trening, ikke gjør noen innsats når de er der, og egentlig ikke er spesielt interessert, så blir resultatene så som så, uansett hvor gode de beste er, og laget blir plassert i lavere divisjon. Dermed får aldri de beste spille på sitt nivå. Og det er faktisk litt urettferdig, med tanke på at det som regel er disse som er de ivrigste og de som legger ned størst innsats.

Heldigvis er det mulig de fleste steder med hospiteringsordninger, så de beste kan få spille et år opp, evt jenter kan få spille på guttelag (i fotball i alle fall). Og spillerutviklingssystem med krets- og sonelag. Men likevel presiseres det gang på gang, at det er i egen klubb, på eget lag, og eget lags treninger at hoveddelen av ferdighetsutviklingen skal foregå. Det er absolutt ikke lett å være trener, og skulle gi et tilbud som skal favne alle. Kjeft får man uansett. Men jeg er ikke enig i at alt legges opp på de bestes premisser, til tross for at disse som regel har best oppmøte, best innsats og viser størst interesse. Ikke etter det jeg har sett, etter alle de årene mine har drevet med lagidrett (uten å være de beste på laget).

[Karamell]

Ja, g17 har nok ikke mye guttelag heller. Vet noen (de er vel g18) nå spiller på Ranheim i stedet. En del meldte overgang til Lade tidlig også.

Min upopulære mening her lokalt er kanskje at det kun er mulig å drive med håndball og fotball på Cha!

[My]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Ja, g17 har nok ikke mye guttelag heller. Vet noen (de er vel g18) nå spiller på Ranheim i stedet. En del meldte overgang til Lade tidlig også.

Min upopulære mening her lokalt er kanskje at det kun er mulig å drive med håndball og fotball på Cha!

Jeg er ganske sikker på at dere har et ganske solid korps i området også. Tror også kulturskolen har øvinger i hallen der, for noen instrumenter/disipliner. I alle fall min datters gren (sirkus).

På denne kanten mangler det ikke på idretter man kan boltre seg i da, det skal vi ha. Særlig langrenn og orientering står sterkt.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg er ganske sikker på at dere har et ganske solid korps i området også. Tror også kulturskolen har øvinger i hallen der, for noen instrumenter/disipliner. I alle fall min datters gren (sirkus).

På denne kanten mangler det ikke på idretter man kan boltre seg i da, det skal vi ha. Særlig langrenn og orientering står sterkt.

Vi kan skryte av Sagosen i nabogata da.

Ja, korpset vokste seg bra de eldste var ca 9-10 år. Før det lå de brakk og var sammen med Åsvang/Eberg en stund. Jeg var i styret en stund. Det var gøy for det var fantastisk vekst!

Det kan godt være kulturskolen øver der ja. De har faktisk egne øvingslokaler på R. skole, men mine øvde på Cha og i Olavshallen.

[My]

Min kanskje litt unpopular opinion er at jeg ikke skjønner hvorfor alle (særlig gutter) på død og liv skal spille fotball, enten de liker eller har anlegg for det, eller ikke. På de fleste andre aktiviteter og idretter går det barn som har lyst til å drive med akkurat det. Inn i fotballen skal absolutt alle presses, og det skal jobbes hardt for å beholde dem lengst mulig. La dem slutte hvis de vil slutte, og la dem heller drive med noe de faktisk liker. I alle fall på steder hvor det finnes andre muligheter.

[Nera]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Min kanskje litt unpopular opinion er at jeg ikke skjønner hvorfor alle (særlig gutter) på død og liv skal spille fotball, enten de liker eller har anlegg for det, eller ikke. På de fleste andre aktiviteter og idretter går det barn som har lyst til å drive med akkurat det. Inn i fotballen skal absolutt alle presses, og det skal jobbes hardt for å beholde dem lengst mulig. La dem slutte hvis de vil slutte, og la dem heller drive med noe de faktisk liker. I alle fall på steder hvor det finnes andre muligheter.

Vi har folk som begynte på fotball i 1. klasse, sluttet etter et halvt år fordi de virkelig ikke trivdes, og som nå, midt i 5. klasse forventer (foreldrene gjør) at de skal kunne hoppe rett inn som om tiden har stått stille, for det er jo en sosial aktivitet som vennene driver med. Trenerne (vi har mange, det skal de ha!) må derfor stå i bro for å tilpasse i alle retninger slik at alle skal føle mestring. Vi har også eksempler der trenerne må kjøre og hente spillere som har meldt seg på kamper, men glemt hele greia. Enden på visa blir at alle blir frustrerte.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Nera, her.

Vi har folk som begynte på fotball i 1. klasse, sluttet etter et halvt år fordi de virkelig ikke trivdes, og som nå, midt i 5. klasse forventer (foreldrene gjør) at de skal kunne hoppe rett inn som om tiden har stått stille, for det er jo en sosial aktivitet som vennene driver med. Trenerne (vi har mange, det skal de ha!) må derfor stå i bro for å tilpasse i alle retninger slik at alle skal føle mestring. Vi har også eksempler der trenerne må kjøre og hente spillere som har meldt seg på kamper, men glemt hele greia. Enden på visa blir at alle blir frustrerte.

Jeg må jo si jeg synes det er temmelig oppsiktsvekkende å mene at 5. klassinger (10-åringer!) ikke skulle kunne bli med i det lokale fotball-laget og snakke som om de ødelegger for de som har spilt siden 1. klasse. Det er vel dette som gjør meg mest trist og sint når det gjelder idrett for barn; foreldre som glemmer at det faktisk er barn. Det er ikke slik at idrettskarrieren til Per blir ødelagt selv om Ivar får være med på laget etter å ikke spilt de første fire årene.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg må jo si jeg synes det er temmelig oppsiktsvekkende å mene at 5. klassinger (10-åringer!) ikke skulle kunne bli med i det lokale fotball-laget og snakke som om de ødelegger for de som har spilt siden 1. klasse. Det er vel dette som gjør meg mest trist og sint når det gjelder idrett for barn; foreldre som glemmer at det faktisk er barn. Det er ikke slik at idrettskarrieren til Per blir ødelagt selv om Ivar får være med på laget etter å ikke spilt de første fire årene.

Nå synes jeg du vrangleser nera. Hun sier da ikke noe om at de som ikke har vært med fra start ikke skal kunne bli med etter fem år, men at det får være grenser for tilpasninger. Det er da merkelig at man ikke kan ha et lag eller egen trenging for nye fram til de har fått litt bedre kunnskap (og ferdigheter).

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg må jo si jeg synes det er temmelig oppsiktsvekkende å mene at 5. klassinger (10-åringer!) ikke skulle kunne bli med i det lokale fotball-laget og snakke som om de ødelegger for de som har spilt siden 1. klasse. Det er vel dette som gjør meg mest trist og sint når det gjelder idrett for barn; foreldre som glemmer at det faktisk er barn.

100 % enig. Selvfølgelig skal en tiåring som aldri har tatt i en ball kunne begynne på fotball. (En tolvåring og femtenåring også.) Og selvfølgelig skal hen være like inkludert og tilrettelagt for som alle de andre spillerne. Og ja, breddeidrett for tiåringer er og skal være en sosial (og fysisk) aktivitet som man gjør med vennene sine, det er ikke en karrierevei.

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Hun sier da ikke noe om at de som ikke har vært med fra start ikke skal kunne bli med etter fem år, men at det får være grenser for tilpasninger. Det er da merkelig at man ikke kan ha et lag eller egen trenging for nye fram til de har fått litt bedre kunnskap (og ferdigheter).

Har du sett seksåringer spille fotball, eller? De slår mer hjul på banen enn de sparker ball. Og løper rett av banen hvis det glimrer i en panteflaske oppi skogkanten. Selvsagt har de progresjon i løpet av de første årene, men på de aller fleste breddeidrettslag er det ikke fotballkunst de driver med når de er tiåringer, altså. Selv om de startet da de var seks.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Min kanskje litt unpopular opinion er at jeg ikke skjønner hvorfor alle (særlig gutter) på død og liv skal spille fotball, enten de liker eller har anlegg for det, eller ikke. På de fleste andre aktiviteter og idretter går det barn som har lyst til å drive med akkurat det. Inn i fotballen skal absolutt alle presses, og det skal jobbes hardt for å beholde dem lengst mulig. La dem slutte hvis de vil slutte, og la dem heller drive med noe de faktisk liker. I alle fall på steder hvor det finnes andre muligheter.

Jeg har en sønn som noen sikkert vil mene at spilte fotball for lenge. Han begynte fordi han hadde veldig lyst, og fortsatte og fortsatte fordi han trivdes så godt med alle de andre på laget. Det var helt på det rene at han aldri kom til å "gjøre det bra", men han ville være der. Og sånne spillere skal det også være plass til.

Nå spiller han håndball på et lag som resultatmessig gjør det dårlig, men de blir bedre og bedre. Motstanderne blir dessverre også det. Men laget har det så ålreit sammen at ingen vil slutte. Jeg er veldig glad for at det finnes sånne lag. Hvor man kan få lov til å bare være middels god, men fremdeles spille når man er 15 år og uten noen ambisjoner utover å kose seg med idretten sin.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Hvor man kan få lov til å bare være middels god, men fremdeles spille når man er 15 år og uten noen ambisjoner utover å kose seg med idretten sin.

Jeg er ganske lei av å få høre at det er så utrolig viktig at de beste får utfordringer på sitt nivå. De færreste har tenkt å gjøre karriere innenfor fotball. Derimot er det mange som kunne tenke seg å spille fotball som en hobby.

Ikke at andre idretter er så mye bedre. Jeg så noe av det samme innenfor svømming. Vi syns det var strålende å ha vår jente på svømming, og var veldig glad for at hun ble såpass komfortabel i vannet. Men ganske raskt ble det slutt på å "bare" svømme. Man ble sterkt oppfordret til å delta på stevner. Stupe og foreta vendinger i vannet var noe "alle" skulle gjøre. Samt, selvsagt, landtrening med situp og pushup. Ganske raskt ble svømming bare et sted hvor vår datter opplevde nederlag på nederlag, og hun sluttet derfor.

Jeg syns det begynner å bli ganske få steder hvor ungdom kan få fysisk fostring en til to ganger i uka, uavhengig av hvor god man er. Det er liksom "all in" eller ikke noe i det hele tatt.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg er ganske lei av å få høre at det er så utrolig viktig at de beste får utfordringer på sitt nivå. De færreste har tenkt å gjøre karriere innenfor fotball. Derimot er det mange som kunne tenke seg å spille fotball som en hobby.

Ikke at andre idretter er så mye bedre. Jeg så noe av det samme innenfor svømming. Vi syns det var strålende å ha vår jente på svømming, og var veldig glad for at hun ble såpass komfortabel i vannet. Men ganske raskt ble det slutt på å "bare" svømme. Man ble sterkt oppfordret til å delta på stevner. Stupe og foreta vendinger i vannet var noe "alle" skulle gjøre. Samt, selvsagt, landtrening med situp og pushup. Ganske raskt ble svømming bare et sted hvor vår datter opplevde nederlag på nederlag, og hun sluttet derfor.

Jeg syns det begynner å bli ganske få steder hvor ungdom kan få fysisk fostring en til to ganger i uka, uavhengig av hvor god man er. Det er liksom "all in" eller ikke noe i det hele tatt.

Jeg mener at orientering er en slik idrett. Men den krever en del foreldreoppfølging, det beste er at foreldren(e) også er med og trener og løper (eller går, om det passer bedre). Jeg anser det som vinn-vinn.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg mener at orientering er en slik idrett. Men den krever en del foreldreoppfølging, det beste er at foreldren(e) også er med og trener og løper (eller går, om det passer bedre). Jeg anser det som vinn-vinn.

Det lille jeg har hørt om orientering, er at det typisk er noe som nærmest går i arv og hvor familier typisk deltar, så du har nok helt sikkert rett i at det er mye foreldreoppfølging. Jeg tror også at kampsport ala taekwon-Do og judo kan være i samme gate?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har en sønn som noen sikkert vil mene at spilte fotball for lenge. Han begynte fordi han hadde veldig lyst, og fortsatte og fortsatte fordi han trivdes så godt med alle de andre på laget. Det var helt på det rene at han aldri kom til å "gjøre det bra", men han ville være der. Og sånne spillere skal det også være plass til.

Nå spiller han håndball på et lag som resultatmessig gjør det dårlig, men de blir bedre og bedre. Motstanderne blir dessverre også det. Men laget har det så ålreit sammen at ingen vil slutte. Jeg er veldig glad for at det finnes sånne lag. Hvor man kan få lov til å bare være middels god, men fremdeles spille når man er 15 år og uten noen ambisjoner utover å kose seg med idretten sin.

Jeg er selvsagt helt enig i dette, og mente absolutt ikke å si at det bare skal være plass til de som er gode eller vil satse. Mitt inntrykk er at hoveddelen ligger der et sted, unger som har idretten som hobby og ikke har ambisjoner om noe annet, som er med fordi det er sosialt og gøy. Men også disse må møte på trening og gjøre det de skal. De jeg snakker om er de som ikke kommer på trening, og når de først kommer, ikke gidder å gjøre noe, som åpenbart ikke har lyst til å være der. Og i de aller fleste andre aktiviteter der man er avhengig hverandre av å fungere sammen som en gruppe, også korps, kor, teater o.l. forventes det både oppmøte og innsats. Og det er urettferdig mot de dedikerte om mesteparten av tiden til instruktørene skal brukes på de som ikke gidder å gjøre noe, som ikke følger med, og som aldri øver.

Her har alltid spillere vært ønsket velkommen tilbake selv om de har sluttet og holdt oppe i flere år. Det har heller ikke vært disse det har vært vanskeligst å tilrettelegge for, og brukt mest tid på. De er som regel både ivrige og motiverte, og innstilt på å gjøre en innsats.

Jeg er ellers enig i at det skulle vært flere lag og alternativ for de som bare vil ha det gøy, og ikke tar det så nøye. A la bedriftsidretten for voksne. Min eldste var en stund med på volleyball som var slik. De bare spilte volleyball for gøy, en eller to ganger i uka, med trener som lærte dem, men uten å stille i noen serie.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Nå synes jeg du vrangleser nera. Hun sier da ikke noe om at de som ikke har vært med fra start ikke skal kunne bli med etter fem år, men at det får være grenser for tilpasninger. Det er da merkelig at man ikke kan ha et lag eller egen trenging for nye fram til de har fått litt bedre kunnskap (og ferdigheter).

Hvordan skal disse 2-3-4 barna bli gode da? Man må jo være et lag for å bli god i lagidrett.

Og grenser for tilpasninger - for en 10-åring? Nei!

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Hvordan skal disse 2-3-4 barna bli gode da? Man må jo være et lag for å bli god i lagidrett.

Og grenser for tilpasninger - for en 10-åring? Nei!

Man har en tendens til å glemme at det ikke er proffe trenere, men foreldre som frivillig trener lag. Og som skal finne opplegg og tilpasse trening til spillere på ulike nivå, og bli kjeftet huden full av foreldre som ikke synes deres barn får det de mener barnet trenger. Med null ønske om å engasjere seg selv, verken mht trening eller dugnad eller whatever.

Vi hadde som sagt en gutt på laget vårt som krevde masse tilpasning. Som hadde utfordringer langt ut over «ikke være god i fotball». Og han fikk være med til han var 15. Når de laget et helt eget 7-er lag hvor noen spillere ble plassert, fordi han ikke fungerte på vanlig lag og andre spillere sluttet fordi fotball rett og slett ikke var gøy lengre, ble det omsider bestemt at han ikke kunne fortsette på laget lengre. Så mitt inntrykk (datapunkt) er ar man strekker seg langt for å legge til rette for alle som ønsker å spille, enten de er gode eller ikke. Eneste krever vi hadde var at ungene faktisk ønsket å spille fotball, og at barn med ekstra utfordringer hadde foreldre på sidelinjen som aktivt bidro for at deres barn skulle fungere på laget (og vi var heldige og hadde foreldre som gjorde det, heldigvis). Man kan ikke forvente at en tilfeldig far eller mor skal ha ansvar for tilrettelagt fotball for 15 unger på ulike nivåer. Virkelig ikke.