Når man velger vekk karriere for å være hjemme med barna

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Men jeg må si at jeg er en smule forundret over den ene svigerinnen min. Hun har aldri jobbet en dag i sitt liv, har ikke NOE utdannelse.

Jeg blir også en smule forundret over de som tror at det er umulig å kombinere barn med det å få seg en ordentlig utdannelse. Det er vel disse folka jeg har mest problemer med å skjønne, og det er vel denne gruppa som trenger å bekymre seg etter et evt. samlivsbrudd.

[zeppelin]

Litt på siden dette men måtte bare ....

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg rekker f.eks. å gå i åpen barnehage 4 dager i uka, og slipper å stue de bort til fremmede.

Denne utalelsen er jo ganske betegnende for ditt syn på barnehager. Hva mener du me å stue? Og hvorfor kaller du de i barnehagen for fremmede?

[Skremmern]

Fordi de er det.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Fordi de er det.

Jeg ser det annerledes. Mine barn blir kjent med barnehagepersonalet på lik linje som de blir kjent med sine besteforeldre eller venner. Vi introduserer dem, forklarer hvem de er og de lærer å kjenne dem ved å være sammen. Faktisk kjenner de jo nesten barnehagepersonalet bedre enn noen av våre venner, nettopp fordi de treffer dem oftere. Vil ikke si at venner og besteforeldre er fremmede, og derfor heller ikke barnehagepersonalet. Eller barna i barnehagen for den sags skyld.

[Anne C]

Jeg synes på ingen måte at jeg stuer bort gutta mine til fremmede når jeg levere de i barnehagen.

[Chanett]

Jeg ser, for ordens skyld, ikke på barnehager som å stue bort ungene til fremmende. Jeg har hatt to barnehager til mine tre og er strålende fornøyd med deres omsorg.

[Pusurkine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Fordi de er det.

Vi har sikkert vært veldig heldige, men jeg har alltid oppfattet de voksne i barnehagen som et veldig bra supplement til oss foreldre.
De har vært andre voksne som genuint har brydd seg om barna våre, som har vist våre barn at det er flere måter å være voksen på, at folk kan være litt ulike. Jeg innbiller meg at at det har gitt dem en ekstra trygghet og litt ekstra spillerom når de bygger sin egen personlighet. Jeg har virkelig ikke oppfattet dem som fremmede, og det tror jeg ikke barna har gjort heller.

For meg har de voksne i barnehagen vært andre voksne jeg har kunnet diskutere mine barn med, andre voksne som virkelig kjenner mine barn, og kanskje på en annen måte enn jeg selv gjør, jeg synes det har vært veldig verdifullt.

Fremmed - nei!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Jeg ser det annerledes. Mine barn blir kjent med barnehagepersonalet på lik linje som de blir kjent med sine besteforeldre eller venner. Vi introduserer dem, forklarer hvem de er og de lærer å kjenne dem ved å være sammen. Faktisk kjenner de jo nesten barnehagepersonalet bedre enn noen av våre venner, nettopp fordi de treffer dem oftere. Vil ikke si at venner og besteforeldre er fremmede, og derfor heller ikke barnehagepersonalet. Eller barna i barnehagen for den sags skyld.

Det finnes sikkert unntak, men jeg kjenner ikke de barnehageansatte utover den rollen de har. Jeg vet ingenting om de, aner ikke hvor de bor, hva de liker, hva de gjør på fritida, hvilket syn de har på barn osv. De er verken venner eller bekjente, ingen jeg omgås på fritida. De er fremmede mennesker i mine øyne.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

De er fremmede mennesker i mine øyne.

Men de er jo ikke fremmede for barna mine! De er jo sammen med de hver dag.

[Chanett]

Man blir fatisk kjent med dem på samme måte som man blir kjent med andre mennesker, Skremmeren. Den første barnehagen vi hadde kjente vi ingen av de voksne fra før, men da vi sluttet, etter fire år kjente vi dem godt. I barnehage nummer to var vi nok i en unik posisjon med både mormor, min venninne, barndomsbekjente, tidligere kollega av meg og naboen vår som ansatte. Jeg grein en stor skvett da frøkna sluttet i juni selv om de fleste av de voksne fortsatt er en del av livet vårt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg synes på ingen måte at jeg stuer bort gutta mine til fremmede når jeg levere de i barnehagen.

Jeg liker ikke barnehager. Andre liker ikke å være hjemmeværende.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Man blir fatisk kjent med dem på samme måte som man blir kjent med andre mennesker, Skremmeren. Den første barnehagen vi hadde kjente vi ingen av de voksne fra før, men da vi sluttet, etter fire år kjente vi dem godt. I barnehage nummer to var vi nok i en unik posisjon med både mormor, min venninne, barndomsbekjente, tidligere kollega av meg og naboen vår som ansatte. Jeg grein en stor skvett da frøkna sluttet i juni selv om de fleste av de voksne fortsatt er en del av livet vårt.

Jeg bruker sikkert litt lenger tid på å "bli kjent" med mennesker utover hei, hadet og foreldremøter.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg bruker sikkert litt lenger tid på å "bli kjent" med mennesker utover hei, hadet og foreldremøter.

Eller kanskje jeg bruker lengre tid i barnehagen enn hei og hadet?

[amo]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg synes på ingen måte at jeg stuer bort gutta mine til fremmede når jeg levere de i barnehagen.

Det synes ikke jeg heller. Hvordan blir det da med skolen? Jeg stuer ikke barna mine bort på skolen heller.

[Skremmern]

Sitat:

Eller kanskje jeg bruker lengre tid i barnehagen enn hei og hadet?

Ja, hva barnet har spist, hvor mye det har bæsjet og sovet hjelper sikkert veldig på båndinga.

Vi snakket aldri om private ting, men som jeg sa, det finnes sikkert unntak, men for meg var de fremmede mennesker.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Det synes ikke jeg heller. Hvordan blir det da med skolen? Jeg stuer ikke barna mine bort på skolen heller.

Skole kan ikke sammenlignes med barnehage. Man må på skole, og det er livsviktig å få seg en utdannelse.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, hva barnet har spist, hvor mye det har bæsjet og sovet hjelper sikkert veldig på båndinga.

Vi snakket aldri om private ting, men som jeg sa, det finnes sikkert unntak, men for meg var de fremmede mennesker.

Nå ser jeg jo heller for meg deg som unntaket. Fnis.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, hva barnet har spist, hvor mye det har bæsjet og sovet hjelper sikkert veldig på båndinga.

Vi snakket aldri om private ting, men som jeg sa, det finnes sikkert unntak, men for meg var de fremmede mennesker.

Jeg tror faktisk de fleste er unntaket da, Skremmeren. Jeg har hvertfall et mye nærere forhold til barnehagen og de andre foreldrene enn det, og det tror jeg nok de aller fleste andre har også.

[Skremmern]

Så du tror de aller fleste kjenner de ansatte på et personlig plan? Meget mulig, altså, og det er også meget mulig at jeg er unntaket. Men det forklarer vel uansett mitt syn på saken. Hvorfor jeg tenker og føler som jeg gjør, for jeg kjente altså ikke de ansatte.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg liker ikke barnehager. Andre liker ikke å være hjemmeværende.

Det å velge å være hjemme med barna sine er vel ikke synonymt med å ikke like barnehager? Er man hjemme fordi man ikke liker barnehager?? Jeg trodde det var fordi man ville være sammen med barna sine??