Unge utenfor arbeidslivet - NAVere

[Bokormen]

I nabobygget til jobben min har det startet opp en arbeidsplass med en del unge som har havnet i NAV sitt system. De fleste oppgavene er av en art man kan finne i en vanlig jobb, men det er ansatt et par veiledere. Mitt inntrykk er at en slik myk overgang til arbeidslivet er noe som kanskje kan være en god innfallsvinkel for mange. Her vil man møte forståelse for at det er en overgang å skulle komme seg opp om morgenen, gjøre oppgaver som kanskje er kjedelige osv, men samtidig er det folk der (med fagkunnskap) som rett og slett gir opplæring i "hvordan fungere i arbeidslivet."

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes det er litt for mye nedlatende holdninger blant høytutdannede akademikere med tanke på helt vanlige gode jobber som samfunnet er avhengig av.
Jeg har også registrert at særlig foreldre med lista hengende svært høyt ikke håndterer særlig godt at avkommet ikke er like teoretisk anlagt og hvor det å ikke være skoleflink må forklares i diagnoser og sykdom.

Dette synes jeg er en vanskelig balansegang. Det er helt essensielt for samfunnet at folk jobber som assistenter på SFO, som hjelpepleiere og i kassa på Rema. Dette er jobber jeg i aller høyeste grad synes er viktige, samtidig som det ikke er det jeg ønsker for egne barn. Det er hardt arbeid for veldig lite penger, så lite penger at de ikke får den økonomiske friheten jeg ønsker dem.

Men det er jo også snakk om å se an hva man har potensiale for å gjøre. Dessuten blir det veldig feil å sammenligne folk med skikkelige jobber med folk som ikke jobber i det hele tatt (og som ikke ser ut til å ha noe stort ønske om å jobbe heller).

[vixen]

Selv om jeg har jobbet med akkurat denne gruppen hos NAV så synes jeg det er litt vanskeliger å noe om dem som gruppe. Har møtt alle typer og det er ikke bare de fra "ressurssvake" hjem det gjelder. Noen er typisk innom og nesten snur i døra fordi de bare trenger et dytt i riktig retning eller hjelp til å skaffe lærlingeplass. Feilvalg der de venter på nytt skoleår, men ikke har foreldre som kan/vil betale for å gjøre ingenting. Men så er det de som blir og som det er vanskelig å få i gang igjen. En god del av de elevene jeg fulgte opp hadde opplevd veldig lite mestring på skolen og hadde gjerne en del utfordringer enten av sosial eller faglig art. Ganske mange med adhd, add, lese og skrivevansker osv. En god del som hadde flyttet mye og som entern hadde bodd i fosterhjem eller kom fra annen ustabil hjemmesituasjon var det også. De fleste hadde veldig veldig lite erfaring med jobb. Ikke sommerjobb, ekstrajobb eller noen ting. Ingen kjennskap til krav i arbeidslivet overhode. Veldig mange hadde et ekstremt urealistisk bilde av hvilke muligheter de faktisk har når de har null erfaring og ingen utdannelse. Holdningen om at ingen jobb er å foretrekke fremfor "dårlig" jobb var veldig vanskelig å forstå. Jeg tror at det handler om at de i så stor grad hadde gitt litt opp og klarte ikke å tenke at en jobb på f.eks mcDonalds kunne være en steg i riktig retning. Motløs er vel kanskje den fellesnevneren jeg tenker på når jeg tenker tilbake på disse ungdommene. De følte de hadde tapt og at toget hadde gått på et vis. De ble alltid litt glad når kollegaen min fortalte om sin reise der hun i mange år ikke ante hva hun skulle bli og jobbet flere år på Shell før hun begynte på utdannelsen sin. Løypa er liksom så satt på mange vis og de føler at de har tapt helt om de faller ut og at det umulig å hoppe på igjen. Lav selvfølelse blandet med lite kunnskap om arbeidslivet.

[rine]

Men hvor får ungene disse holdningene fra? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har snakket nedsettende om å jobbe i butikk eller i helsevesenet, jeg tror heller aldri jeg har uttrykt "forakt" på andre måter, sikkert fordi jeg ikke ser ned på folk som har disse yrkene. Jeg har heller aldri sett at faren har gjort noe slikt. (Jeg er ned på folk som heller vil Nave enn å jobbe på butikk, men det er en annen sak... ) Likevel har min tenåring ganske klare oppfatninger om at noe er "drittjobber" og at noe annet ikke er det. Vi snakker mye om at det viktigste er å ha en jobb man trives med, men at man selvsagt har mer å velge i av utdannelser og jobber hvis man gjør det bra på skolen, men holdningene han til hva som er bra og ikke, er ganske vanskelige å endre, altså.

[Tjorven]

Altså; jeg har hatt mange jobber underveis i livet som ikke akkurat var prestisjejobbene. Jeg har jobbet i butikk, vært avisbud, vært reklamebud, flippet burgere på gatekjøkken, vasket gulv på et sykehjem, sittet i kassa i bank og det var helt ålreite ting å gjøre. Jeg fikk både penger og arbeidserfaring samtidig som jeg gikk på skole. Og alt dette gjorde det så enkelt å få den neste jobben ... og den neste.

Og det forsøker jeg jo også å formidle - at vi alle må starte et sted og den første jobben er slitsom og betaler deg dårlig. Men det er helt greit.

[rine]

Jeg reagerer på en kommentar under reportasjen: "Hvis han hadde fått jobbet med noe meningsfullt, hadde han sikkert villet jobbe..." (eller noe i den dur.) Joda, ideelt sett burde alle få velge på øverste hylle, problemet er jo at det ikke er jobber nok der. Da må man rett og slett finne seg i å ta en jobb på en lavere hylle og håpe å tro at man kan klatre etter hvert. Jeg har da virkelig hatt min andel særdeles lite interessante og givende jobber i ungdomsåra, men det er jo bare å "hang in there" så rykker man ofte fram i køen. Og gjør man det ikke, vel da burde NAV-løsningen vært det aller dårligste alternativet ikke det nest, nest dårligste.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg reagerer på en kommentar under reportasjen: "Hvis han hadde fått jobbet med noe meningsfullt, hadde han sikkert villet jobbe..." (eller noe i den dur.) Joda, ideelt sett burde alle få velge på øverste hylle, problemet er jo at det ikke er jobber nok der. Da må man rett og slett finne seg i å ta en jobb på en lavere hylle og håpe å tro at man kan klatre etter hvert. Jeg har da virkelig hatt min andel særdeles lite interessante og givende jobber i ungdomsåra, men det er jo bare å "hang in there" så rykker man ofte fram i køen. Og gjør man det ikke, vel da burde NAV-løsningen vært det aller dårligste alternativet ikke det nest, nest dårligste.

Min utheving.

Ja, dette er en kommentar som jeg tror kanskje kan være noe av kjernen. Unge må lære at ikke alt er en dans på roser, ikke alt hva man gjør er gøy, kult og hvahardu. Og det aller meste arbeid er faktisk meningsfullt, men kanskje man trenger hjelp til å se det også? Man må uansett jobbe seg opp. Man kan ikke sitte å vente at drømmejobben faller ned i fanget på en. Da har man et fullstendig urealistisk bilde på hvordan livet er.

[IzziCreo]

Det er noe som er annerledes nå enn da vi var unge :knirk: Barn og unge ser ikke like stor verdi i å arbeide og slite for noe. Vår viktigste jobb som foreldre er å forberede våre barn på det voksne liv. Og det må man starte med tidlig - ikke rett før de blir myndige og skal ut i høyere utdanning eller yrkeslivet.

Noen også over her at holdningen "vente og se" i skolen fremfor å ta tak med en gang når noe ikke helt er som det skal med en elev. Mestring er viktig i utviklingen, og hvis et barn strever tidlig så sier det seg selv at motløsheten fort kan bli altfor stor.

[Guava]

Nei verdien i å arbeide og slite for noe synker jo når mamma og pappa tjener fett og fórer en med penger. Det sier seg selv.

Å se mening i å jobbe i et lavtlønnet yrke er heller ikke så lett når holdningen er at det er yrker som egentlig "bare" har verdi som slit på vei til noe annet som er mye bedre og hvor man får feitere lommebok.

[Daisy]

Vi har det litt for godt her i landet. Og vi har hatt det slik lenge. Sånn i makroperspektiv skulle vi nok hatt en krig snart, hatt nød og sult noen år. Da hadde vi trengt samhold og fellesinnsats, og kunne fostret en generasjon av "de som bygget landet".

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Vi har det litt for godt her i landet. Og vi har hatt det slik lenge. Sånn i makroperspektiv skulle vi nok hatt en krig snart, hatt nød og sult noen år. Da hadde vi trengt samhold og fellesinnsats, og kunne fostret en generasjon av "de som bygget landet".

Ja, men jeg tror ikke vi trenger en krig. Vi trenger litt innstramminger i velferdsstaten. Behovsprøvd barnetrygd og et lite kutt i sykelønnsordningen, er tiltak jeg ønsker hjertelig velkommen. Pengene burde gått til tyngre innsats for barn og unge tidlig i løpet, ikke sporadiske og dårlig fungerende tiltak for store unger med årevis med motgang og nederlag i ryggsekken. Og selvsagt "arbeid for trygd" for slike typer som han i HI.

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, men jeg tror ikke vi trenger en krig. Vi trenger litt innstramminger i velferdsstaten. Behovsprøvd barnetrygd og et lite kutt i sykelønnsordningen, er tiltak jeg ønsker hjertelig velkommen. Pengene burde gått til tyngre innsats for barn og unge tidlig i løpet, ikke sporadiske og dårlig fungerende tiltak for store unger med årevis med motgang og nederlag i ryggsekken. Og selvsagt "arbeid for trygd" for slike typer som han i HI.

Ja ok, god plan B.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, men jeg tror ikke vi trenger en krig. Vi trenger litt innstramminger i velferdsstaten. Behovsprøvd barnetrygd og et lite kutt i sykelønnsordningen, er tiltak jeg ønsker hjertelig velkommen. Pengene burde gått til tyngre innsats for barn og unge tidlig i løpet, ikke sporadiske og dårlig fungerende tiltak for store unger med årevis med motgang og nederlag i ryggsekken. Og selvsagt "arbeid for trygd" for slike typer som han i HI.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jepp, og man må lære seg at life`s a bitch noen ganger. Og foreldre må ikke curle. Aldri curle. Forstå, snakke, lytte, være gode eksempler. Og forklare hvordan velferdsstaten fungerer, hva den er basert på. Det tror jeg også er viktig.

Men tror du det er barn av curlingforeldre som er de som dropper ut? Tror du ikke det heller er barn av foreldre som ikke bryr seg allverdens? Evt. barn av foreldre som har slitt mye i lavtlønnet, hardt kroppsarbeid og som ikke ønsker seg samme hverdag, men ikke har fått verktøyet til å komme seg videre?

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Greia for mange av de som dropper ut er vel at de har foreldre som ikke interesserer seg noe særlig for skolegangen til barna, som ikke er forbilder i forhold til hva som kreves for å få en jobb og holde på den.

Ja, det tenkte jeg også.

Samtidig fikk jeg vite for noen dager siden at det er over 20% av ungdom som dropper ut av videregående på landsbasis, og over 40% i de nordligste fylkene!

Samtidig har det kanskje noe med klassifisering å gjøre også. Da jeg vokste opp var det ganske vanlig å ta et år, enten før videregående eller underveis, hvor man tenkte seg litt om. Men det var ingen som tenkte på det som å droppe ut. Noen jobbet i frisørsalong med å vaske hår, sortere varer og koste gulv, andre jobbet i matbutikker, som hjelpepleiere og annet som da ikke krevde utdannelse. Så vidt jeg forstår så finnes knapt slike roller lenger.

Selv tok jeg ikke utdannelse utover videregående før jeg hadde jobbet i over 10 år, og jeg har gått med avis, vasket, jobbet i butikk og som håndverker. Å ikke ønske å jobbe med hobbyen min om man hadde mulighet til skjønner jeg ikke, særlig når man ikke har noe annet å velge i.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Behovsprøvd barnetrygd og et lite kutt i sykelønnsordningen, er tiltak jeg ønsker hjertelig velkommen.

Der er jeg uenig. Det er viktig at barnetrygden er en universell ordning, blant annet pga. det som står her:

Sitat:

Et system for "de fattige" kan derfor lett bli et "fattig system". I et universelt system kan majoriteten av velgerne nyte godt av sjenerøse ordninger som dermed også de fattige vil nyte godt av. Med målrettede, såkalt treffsikre programmer, vil den politiske majoritetens støtte til fattigdomsbekjempelsen lett smuldre bort.

Dette ser man i USA som har et (mener jeg) håpløst velferdssystem som favoriserer de rike.

Kutt i sykelønnsordningen er jeg heller ikke tilhenger av. Jeg føler meg veldig heldig som stort sett er frisk og rask. Å straffe de som blir syke, er ikke veien å gå selv om enkelte utnytter velferdsordningene.

[Røverdatter]

Kutt for de svakeste hjelper lite. Jeg tror det som kunne endret samfunnsstrukturen var om vi alle ble rammet av kutt i inntekt og således tvunget til å redusere forbruket drastisk. At mat ble essensielt i husholdningsbudsjettet hos gjennomsnittsfamilien. Den norske befolkningens vilje til å gjøre noe med forbruket sitt er ikke-eksisterende mens viljen til å forbruke er så enorm at den er direkte knyttet til selvbilde, yrkesvalg og barneoppdragelse.

I tillegg blir jeg helt matt av at noen lanserer krig, sult og nød som en "løsning" på det kjempestore problemet "vi har det for godt". Sånt sier nok bare en person som aldri har opplevd krig, sult og nød.

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

I tillegg blir jeg helt matt av at noen lanserer krig, sult og nød som en "løsning" på det kjempestore problemet "vi har det for godt". Sånt sier nok bare en person som aldri har opplevd krig, sult og nød.

Jeg har jo så klart aldri opplevd dette. Jeg er jo et resultat av det som resten av samfunnet vårt, her vi sitter og ikke kan ta i mot ti tusen syriske flyktninger for det er for mye stress for oss.

[Wix]

Jeg tror det holder på å bli større forskjeller i dagens samfunn. Jeg tror det istedet for å være "likt fordelt utover" så blir det en "vinner-gruppe" og en "taper-gruppe". Vinnerne er de med høy utdannelse, god helse og alle muligheter, og disse kommer typisk fra familier der også foreldrene har høy utdannelse og god helse. Taperne er de som kommer fra familier med lavere nivåer av ressurser, de som har det mer i fingrene enn i hodet og også de som kanskje ikke har evner nok til annet enn helt enkle jobber. Jeg tror mye av dette starter med at det knapt finnes enkelt, ærlig arbeid lenger. Selv butikkjobb er jo vanskelig å få nå, i allefall i sentrale strøk.

Og for disse er det jo en avveining mellom å a) jobbe livet av seg både for å få en jobb og uansett tjene ganske dårlig, eller b) få omtrent like mye/lite gratis penger av NAV. Det rasjonelle fornuftige valget er jo da å få nok til livsopphold, og tenke at da kan jeg heller bruke tiden til hobby. Problemet er at arbeid er en viktig kilde til mestring, sosialt miljø, identitet og god psykisk helse, og at uten en ok jobb går det ofte dårligere på sikt, og så blir det enda verre å gå ut i jobb, og da har man den onde sirkelen gående.

Man må begynne med dropouten i videregående tror jeg, og finne gode og attraktive livsveier også for dem som ikke er flinke på skolen. Jeg tror det er viktig å finne meningsfulle og gode jobber til unge, som ikke krever årevis med utdanning.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

En ting som jeg tenker at vi godt kan utfordres på er hvordan vi kommuniserer ut holdninger til verdien av arbeid, selv om det ikke er snakk om høytlønnede yrker hvor man må ha ørtifjørti studiepoeng.

Jeg synes det er litt for mye nedlatende holdninger blant høytutdannede akademikere med tanke på helt vanlige gode jobber som samfunnet er avhengig av.
Jeg har også registrert at særlig foreldre med lista hengende svært høyt ikke håndterer særlig godt at avkommet ikke er like teoretisk anlagt og hvor det å ikke være skoleflink må forklares i diagnoser og sykdom.

Man er ikke mislykket, syk, dum, og det er slettes ikke noe å skjems over å ha jobber som ikke krever allverdens utdannelse.

Det er selvsagt bare en faktor.
At mange rett og slett ikke er vant til å bli stilt krav til er også en realitet.
Sosial arv er også viktig. Og nettopp derfor må en del yrker løftes fram.

Jeg er så enig med deg. Jeg blir så utrolig irritert når jeg hører ungdommer prate om "kassa på Rimi", som om det er det verste som kunne skje en.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men hvor får ungene disse holdningene fra? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har snakket nedsettende om å jobbe i butikk eller i helsevesenet, jeg tror heller aldri jeg har uttrykt "forakt" på andre måter, sikkert fordi jeg ikke ser ned på folk som har disse yrkene.

Selv om du ikke gjør det, så finnes det nok av folk som gjør. Det finnes mange som polerer litt for selvsentrert på sin akademiske bakgrunn, og mange unge hører voksensnakk hjemme hvor budskapet er at en høyere utdanning er den eneste veien til et godt liv.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Å se mening i å jobbe i et lavtlønnet yrke er heller ikke så lett når holdningen er at det er yrker som egentlig "bare" har verdi som slit på vei til noe annet som er mye bedre og hvor man får feitere lommebok.

Og dette.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Wix, her.

Jeg tror det holder på å bli større forskjeller i dagens samfunn. Jeg tror det istedet for å være "likt fordelt utover" så blir det en "vinner-gruppe" og en "taper-gruppe". Vinnerne er de med høy utdannelse, god helse og alle muligheter, og disse kommer typisk fra familier der også foreldrene har høy utdannelse og god helse. Taperne er de som kommer fra familier med lavere nivåer av ressurser, de som har det mer i fingrene enn i hodet og også de som kanskje ikke har evner nok til annet enn helt enkle jobber. Jeg tror mye av dette starter med at det knapt finnes enkelt, ærlig arbeid lenger. Selv butikkjobb er jo vanskelig å få nå, i allefall i sentrale strøk.

Jeg er også redd for at forskjellene i samfunnet vårt øker og vil fortsette øke. Og at dette forsterkes veldig av en voksende, utdannet middelklasse som skal kjøpe seg ut av alt som er kjedelig. Jeg tror at flere av oss burde vaske gulvene våre sjøl, vedlikeholde hyttene våre sjøl og male husene våre sjøl (eller få ungene våre til å gjøre det), blant annet for at de manuelle arbeidsoppgavene skal ha status som noe annet enn "noe kjedelig som de andre kan gjøre".