Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

[nikki]

[quote=Irma;2801573

Æsj. Jeg ble rent lei meg av denne debatten jeg. Jeg ble så strålende glad når jeg leste om denne jenta, så det var nedtur.[/quote]
Enig med Irma.

[safran]

Meissa, jeg ser du har slettet innleggene dine, så jeg skal la være å kommentere dem selv om jeg har aldri så lyst.

Når det er sagt, så syns jeg det er fantastisk gjort av denne femtenåringen. Hun har gjort en uselvisk handling, og virkelig tatt til seg og brukt det hun lærte i forberedelsene til konfirmasjonen. Jeg har selv to jenter som er veldig bevisste og fint kunne ha kommet på det samme. Før jeg ville latt dem gi bort alle konfirmasjonspengene sine, ville jeg snakket med dem grundig om hva dette innebar. En femtenåring er ikke moden nok til å ta store avgjørelser uten veiledning fra en voksen, og det er her jeg som mor kommer inn.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Meissa, jeg ser du har slettet innleggene dine, så jeg skal la være å kommentere dem selv om jeg har aldri så lyst.

Når det er sagt, så syns jeg det er fantastisk gjort av denne femtenåringen. Hun har gjort en uselvisk handling, og virkelig tatt til seg og brukt det hun lærte i forberedelsene til konfirmasjonen. Jeg har selv to jenter som er veldig bevisste og fint kunne ha kommet på det samme. Før jeg ville latt dem gi bort alle konfirmasjonspengene sine, ville jeg snakket med dem grundig om hva dette innebar. En femtenåring er ikke moden nok til å ta store avgjørelser uten veiledning fra en voksen, og det er her jeg som mor kommer inn.

Jeg slettet alle meldingene mine fordi jeg opplevde at folk tok setninger ut av kontekst og tilla meg en masse meninger jeg ikke hadde. Det er nesten umulig å forsvare seg når folk tyr til slike taktikker og ikke skulle det være nødvendig heller. Det er jo ens meninger man skal argumentere for ikke ens person. Folk må jo gjerne være uenige, det er hele poenget med å diskutere, syns jeg, men det burde være mulig å diskutere på et saklig nivå uten å henge ut folk.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Poenget er ikke om pengene blir gitt til et godt formål eller ikke, men at den personen som fikk dem ikke fant glede i dem eller trengte pengene selv.

Jeg synes det høres ut som om denne jenta fant stor glede i pengene. Og jeg har ellers heller aldri gitt gaver til folk fordi de "trengte" dem, tror jeg, men fordi jeg ønsket å glede dem. (De fleste jeg kjenner har i stor grad det de trenger fra før. Også femtenåringer, som stort sett bor hos foreldrene sine og får det de trenger der.)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Hvis det er slik at de aller fleste ungdommer får alt de trenger eller ønsker seg hos foreldrene sine så bør kanskje flere begynne å tenke på veldedighet. Førerkortet koster da opp i 40 000,- gjør det ikke? Må ikke ungdommene spare til det de ønsker seg lenger?

Var det noe argument der, egentlig?

Denne ungdommen uttalte for øvrig at hun ikke ønsket sertifikat, hun er tydeligvis miljøbevisst og vil ikke ha bil. Det er det selvfølgelig mulig at hun endrer oppfatning om etterhvert, men så vidt jeg vet er det fortsatt fullt mulig å jobbe ved siden av skole, og på den måten betale kjøreopplæring.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Skremmeren skrev at hun ikke ga gaver fordi noen trenger dem, men for å glede og at de fleste ungdommer har alt de trenger. Jeg mener at det ikke nødvendigvis er slik.

Hvis det er mitt innlegg du sikter til, så sa jeg for det første ikke at de fleste ungdommer har alt de trenger, men at alle dem jeg pleier å gi gaver til har det meste de trenger, så det er ikke akkurat "bidrag til livets opphold" de får fra meg. For det andre tror jeg definitivt de aller fleste ungdommer i Norge har det de trenger. (Joda, det finnes helt sikkert unntak.)

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Denne jenta ville jo sannsynligvis fått bruk for pengene hun fikk etterhvert, selv om det ikke blir sertifikat. Når man skal ut i verden og etablere seg er det en del investeringer som må gjøres (hvis man ikke har foreldre som betaler alt for seg). Hun vil jo antageligvis få seg en jobb etter hvert også og kan da gi så mye penger til "Leger uten grenser" som hun vil. Jeg synes ikke at hun viser at hun setter pris på gavene hun får ved å gi dem bort, men det er min mening.

At man har bruk for penger er ikke det samme som at man trenger dem. Hun vil sikkert få seg en jobb en dag, ja, og kan da fint kjøpe seg de tingene hun trenger, helt uten å ha spart pengene hun fikk fra konfirmasjonen.

Jeg er fremdeles helt ute av stand til å se at noe av det du sier er gode eller saklige argumenter for hvorfor det å kjøpe medisiner og mat til syke og fattige mennesker for sine egne penger på noen som helst måte kan sees på som sløsing, svindel eller noe annet negativt. Jeg tror jenta syntes det var veldig, veldig fint å kunne gi en såpass stor sum til sitt utvalgte veldedige formål, og at hun satte svært stor pris på at hun hadde fått gaver som gjorde henne i stand til å gjøre noe slikt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg synes ikke at hun viser at hun setter pris på gavene hun får ved å gi dem bort, men det er min mening.

Men, om hun hadde tatt vare på pengene på en sparekonto og når hun ble 18 funnet ut at hun da skulle donere alle konfirmasjonspengene sine til en veldedig organisasjon, du hadde vel neppe reagert på det? For det er jo ikke det at det blir gitt til veldedig organisasjon i seg selv du har noe mot?

Er det på en måte "nærheten" i tid fra mottak og videresending du reagerer på?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg synes ikke at hun viser at hun setter pris på gavene hun får ved å gi dem bort, men det er min mening.

[Christa]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg synes ikke at hun viser at hun setter pris på gavene hun får ved å gi dem bort, men det er min mening.

Hvordan synes du hun skal vise det da?
Hva er godkjent?

Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å sette pris på pengegaver. Hun gir til de som trenger det mest, og tenk hvor mye de setter pris på den hjelpen de får, "bare" på grunn av at denne jenta tar et så godt valg som hun gjør. All ære til henne.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Ja, kanskje jeg er skrekkeksemplet på egoisme og alt som er galt med verden, men jeg hadde følt at mine gave ikke ble verdsatt av konfirmanten om den ble gitt videre. Poenget er ikke om pengene blir gitt til et godt formål eller ikke, men at den personen som fikk dem ikke fant glede i dem eller trengte pengene selv.

Men er det å gi til et veldedig formål å "gi bort" pengene? Slik jeg ser det så kjøper man faktisk noe ved å gi til et veldedig formål. Det være seg x-antall vaksiner, eller medisiner til trengende. Det blir ikke som å motta en dyr sekk i konfirmasjonsgave, himle med øynene og gi sekken til naboen. Det ville vært utakknemmelig. Det er sikkert mye utakknemmelig ungdom her til lands, men å henge ut denne jenta som en av dem synes jeg grenser mot usmakelig.

Hvorfor tror du forresten at en mottager ikke finner glede i en pengegave du gir, dersom man for pengene f.eks kjøper vaksiner og mat til trengende framfor en moped?

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Ja, kanskje jeg er skrekkeksemplet på egoisme og alt som er galt med verden, men jeg hadde følt at mine gave ikke ble verdsatt av konfirmanten om den ble gitt videre. Poenget er ikke om pengene blir gitt til et godt formål eller ikke, men at den personen som fikk dem ikke fant glede i dem eller trengte pengene selv.

Jeg gir penger til veldedige formål og vi har fadderbarn så det er ikke slik at jeg er i mot å hjelpe andre som ikke har det like godt som oss selv altså, men jeg kunne aldri ha brukt en gave jeg har fått til meg selv eller til ungene på det, med mindre jeg og gavegiveren var innstilt på det fra starten av. Jeg synes det er viktig å vise at man setter pris på det man får og det synes ikke jeg man gjør om man gir gaven videre.

Jeg klarer ikke å følge tankegangen din...

Om jeg gir en pengegave til noen, og dette igjen gies til veldedige formål, så betyr da det aldeles ikke at gaven ikke ble mottatt med glede og satt pris på? Jeg tenker heller motsatt, at her fikk mottaker så mye at hun følte at hun kunne bidra til noe hun brenner for.

Jeg klarer heller ikke se på det som at hun gir gaven videre. Hun _bruker_ pengene til noe hun ønsker å bruke dem på. Javel, det er ikke noe hun kjøper fysisk til seg selv, men når ble det et krav da?

I grunn skremmende at så mange er negative til dette synes jeg,.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg konfirmerte meg aldri, men fikk likevel 2000 kroner av min gamle farmor. Da ble jeg kjempeglad, jeg hadde vel knapt nok hatt så mye penger før. Jeg kjøpte noe jeg hadde ønsket meg lenge og fortalte deretter farmor dette og delte gleden med henne. Det skulle tatt seg ut om jeg bare donerte pengene bort.

Kunne ikke en farmor glede seg over at barnebarnet valgte å tenke på andre framfor seg selv? Er det ikke en varig glede å vite at man har klart å fostre opp barn/barnebarn som evner å tenke lenger enn sin egen nese?

Sitat:

Jeg hadde følt meg ført bak lyset om jeg gikk i en konfirmasjon og etterpå fikk vite at konfirmanten hadde planlagt hele tiden å gi bort alle pengene uten å si i fra om dette. Folk har flere grunner for å konfirmere seg, det være seg tradisjon, fest, fellesskap, religion men i mine øyne er det ikke en pengeinnsamling.

Mener du virkelig at det at hun velger å gi bort den samlede pengegaven hun fikk til et formål hun selv har valgt reduserer konfirmasjonen til en pengeinnsamling? Hvis hun på forhånd hadde forkynt at hun ønsket penger for å gi dem til Leger uten grenser, ville det derimot minnet mer om en pengeinnsamling, men når hun hadde fått penger til å bruke til noe hun synes er viktig, og hun så velger å gi dem bort, blir det nettopp noe mer enn en pengeinnsamling i mitt hode.

Sitat:

Hvis ungdommen ønsker å gi penger til veldedige formål så kan de vel skaffe seg en jobb og gi egne opptjente penger. Å gi bort andres hardt oppsparte midler er jo en enkel sak.

Jeg vil påstå at for "ungdommen" som ikke tjener penger selv i særlig grad og for hvem 10000 kroner er en anseelig sum penger, så er det nettopp ikke en enkel sak å gi dem bort.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Kunne ikke en farmor glede seg over at barnebarnet valgte å tenke på andre framfor seg selv? Er det ikke en varig glede å vite at man har klart å fostre opp barn/barnebarn som evner å tenke lenger enn sin egen nese?

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg valgte å ikke konfirmere meg og visste da selvfølgelig at jeg ikke kom til å få alle gavene. Mener du da at jeg kunne ha konfirmert meg alikvel bare for å samle inn penger til veldedighet?

Eh, nei - hvorfor lurer du på det?

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Fordi du skriver at det ikke regnes som en pengeinnsamling hvis man konfirmerer seg kun for å få penger som man gir til veldedighet...

Jeg har da ikke skrevet om noen som kun konfirmerer seg for å få penger til veldedighet eller om motivene for å konfirmere seg i det hele tatt? Derimot spurte jeg deg om du virkelig mener at det at hun velger å gi bort den samlede pengegaven hun fikk til et formål hun selv har valgt reduserer konfirmasjonen til en pengeinnsamling.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Beklager, da har jeg misforstått deg. Og du meg tror jeg. Jenta sier i artikkelen at hun egentlig ikke hadde tenkt å konfirmere seg, men ombestemte seg når hun kom på at hun kunne gjøre det slik. Det var det jeg siktet til da jeg skrev tidligere.

Jenta i artikkelen sier ikke det, hun sier:

Sitat:

- Egentlig hadde jeg ikke tenkt å konfirmere meg. Jeg så ikke poenget med det. Men så fant jeg ut at humanetisk konfirmasjon hadde mye å tilby. Vi hadde møter én gang i uken, der vi snakket om etikk og verdensproblemer og hvordan det er å være menneske og ta egne avgjørelser.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Beklager, da har jeg misforstått deg. Og du meg tror jeg. Jenta sier i artikkelen at hun egentlig ikke hadde tenkt å konfirmere seg, men ombestemte seg når hun kom på at hun kunne gjøre det slik. Det var det jeg siktet til da jeg skrev tidligere.

Nå har kun lest ett avisoppslag om saken (VG?), og det er mulig det er formulert litt forskjellig fra sted til sted. Men slik jeg har oppfattet det så oppdaget hun også innholdet i borgerlig konfirmasjon, og ønsket å konfirmere seg borgerlig. Står det noe sted at hun heltmodig gikk igjennom en konfirmasjonstid hun egentlig ikke ønsket for å tafse til seg slekts og venners hardt oppsparte konfirmasjonsgavepenger på Leger uten grenser sine vegne? Og isåfall, hva er forskjellen etisk sett på å gjøre det på den måten, og det å stå i kirken og juge for å fylle opp egen bankkonto?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Når jeg gir pengegaver til konfirmanter tenker jeg at de skal gå til noe den personen ønsker seg som feks pc, telt eller førerkort. Det skal være en starthjelp til framtiden liksom. Hvis jeg ønsker å gi penger til leger uten grenser så gjør jeg det. Hvis konfirmanten ønsker å støtte noe så får h*n skaffe seg en jobb og gi egne penger.

Jeg forstår ikke argumentasjonen. På hvilken måte er et telt en starthjelp til fremtiden? Og på hvilken måte er ikke pengene konfirmanten har fått hennes egne penger? (Og "svindel", da. :målløs: )