Nei, analfabeter vil vi ikke ha

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Forøvrig har du et poeng eller to mht hva vi burde diskutere, bina, men jeg er uenig i konklusjonen som ofte blir at "siden vi ikke klarer å integrere innvandrere, så kan vi ikke ta i mot dem". Synes snarere vi skal gjøre noe med integreringsbiten jeg . Hvis en familie vil ta i mot 50 fosterbarn, så burde man hjelpe dem med å skaffe et stort nok hus og litt ekstra hjelp sånn at ungene ikke måtte sove på madrasser og gå for lut og kaldt vann. For å bruke ditt eksempel . Når det er mangel på fosterhjem må man strekke seg litt ekstra for dem som vil hjelpe, nemlig. Og det er selvfølgelig ikke gratis, men kan fort bli verd prisen, om man setter inn tiltak som gjør at disse 50 barna blir flotte samfunnsborgere når de vokser opp, i stedet for det stikk motsatte som lett skjer om de ikke havner i fosterhjem. For problemet forsvinner jo ikke bare fordi man sier "nei"...

Og mht integrering så er faktisk JOBB en viktig ting (som USA faktisk får til en god del bedre enn oss. NOE må jo de også få til ). Selvfølgelig sitter innvandrere som ikke får jobbe på ræva og mottar trygd. Men hvor lett er det å få jobb i et land der vi bare mener de bør jobbe, uten at vi er særlig villige til å gi dem jobb: "De må jobbe, men ikke hos meg!"....

Jeg er så motsatt FRP som man kan bli. Jeg synes man skal ta i mot kvoteflyktninger og andre som flykter fordi liv og helse er i fare. Og at man skal ha et skikkelig opplegg for integrering (= gjøre dem i stand til å forsørge seg selv, ikke la dem bli forsørget av staten). Og så mener jeg i tillegg at man skal åpne for mennesker som KAN og VIL jobbe, helt uavhengig av om de trenger beskyttelse. Så fremt Norge trenger det de kan tilby (litt egoisme må man tillate seg). Og at det i det tilfelle ikke bør bety noe hvor i verden de opprinnelig er fra. Så det så .

Hvis bare jeg fikk styre landet....

Jeg er i stor grad enig med deg. Men slik jeg oppfatter innvandringspolitikken i Norge gjennom mange år så har holdningen liksom vært at "vi tar i mot alle som vil og så lar vi det skure og gå - så blir det nok bra til slutt ".

Ideelt sett burde man helt klart gjort som du sier. Tatt i mot dem OG sørget for integrering. Men den sistnevnte delen mangler ofte helt. Jeg sier ikke at vi skal slutte å ta i mot innvandrere, men at vi for en periode burde vurdere å ta i mot svært få, eller bare de ressurssterke, slik at vi kan begynne å rette fokus mot alle de som allerede er her i stedet for mot å ta i mot og ta i mot.

Hittil har ressursene vært brukt på å slippe folk inn og finne et sted å bo for dem. Jeg syns det er på høy tid at man vrir ressursene over til å ta neste steg. Bo er ikke nok. Jobb, utdanning, norskopplæring, integrering - det er neste steg, og der er vi i Norge pr. i dag alt for dårlige.

Så var det dette med analfabeter, da. Som har blitt trukket ut som et separat eksempel, og som er sånn en flott og tabloid overskrift. Det høres så brutalt ut å si det sånn. Og kanskje er det ikke det som er veien å gå en gang. MEN - det må være lov å si at en periode nå så kan vi bare ta i mot de som kan ta vare på seg selv. De som kan skaffe seg jobb og bolig på egenhånd, de som har en utdanning eller yrke som vi har bruk for, de kan få komme, mens de øvrige, som belaster hjelpeapparat og sosialtjenester, de har vi ikke kapasitet til nå.

Og fosterhjemseksemplet: ja, man kan tilføre dem ressurser. Men var det egentlig det man ville? 50 barn er ikke familie, det er institusjon, samme hvor mye ressurser de får. Det blir ikke på lik linje med andre. Tilsvarende for samfunnet: innvandrere (svært mange av dem i alle fall) er aldri og blir aldri inkludert. De blir aldri medregnet verken i nabolaget eller som skoleforeldre. De er en gruppe som vi omtaler som "de". Mange av kvinnene lever isolert og kan knapt nok norsk. Var det sånn vi ville ha det? Er det godt nok?