Jack Bauer da? Han er jo tøffest av alle. Vil heller bli reddet av ham. 
Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.
Jeg klarer ikke å la meg skremme skikkelig av dette. Hvis det skjer, så er det lite vi får gjort allikevel. Og hvis det skjer, så kjenner jeg at jeg ser på det som en ting som er så naturlig at det bare må aksepteres.
Det er jo mye som er naturlig og må aksepteres, feks. sykdom. Hvis barna mine får kreft må jeg jo bare akseptere det, men selvsagt kan jeg engste meg litt for det. Men jeg går ikke rundt og er livredd for slikt hele tiden altså. Det sitter helst i når jeg leser slike artikler, og så er det forsåvidt glemt dagen etterpå.
Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.
Tanken på å miste en av ungene i en påkjørsel rett utenfor huset vårt, eller å få kreft selv og vite at jeg skal dø fra dem i et langsomt smertehelvete, se det skremmer vannet av meg. (Dessverre er det også langt mer sansynlig at en av de to siste skal inntreffe enn det første.)
DET er mye verre ja, absolutt.
__________________
I stepped on a cornflake, now I'm a cereal killer.
|