Fattigdom i Norge i dag

[him]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Man kan leie ut en leilighet uten å få husleie.

Jeg tenkte helst frivillig, da.

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin

Er det vanlig - blant voksne mennesker - å være nedlatende ovenfor folk med dårlig råd?

Jeg tror nok mange som ikke har vært fattig ikke skjønner hvor presset man blir av situasjonen. Jeg og mannen har feks anledning til å være økonomiske, nettopp fordi vi har råd til det. Eksempelvis; Handle på salg, bruke kredittkort på en smart måte, spare, ha klær og sko etter været. Dette har ikke folk uten penger mulighet til. Har man bare råd til ett par sko blir det dyrere i lengden fordi man må gå i det skoparet uansett vær og vind. For å si det slik: Jeg tror nok de som har penger tror de hadde håndtert situasjonen bedre enn de som faktisk er i den. (Ikke et uvanlig fenomen, tenkt på alle som ikke har barn som kan alt om oppdragelse etc.)

[kie]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

For å si det slik: Jeg tror nok de som har penger tror de hadde håndtert situasjonen bedre enn de som faktisk er i den.

Jepp.
Det er veldig sant at det er dyrt å være fattig.

I tillegg er det noe med dette med å ha en stram økonomi som føles som en tvangstrøye. Da blir plutselig den lille uøkonomiske utskeielsen hvert jubelår viktig. Den kommer som regel når man føler seg nesten kvalt av å alltid måtte velge bort ting, har jeg inntrykk av.

[LilleRosin]

Kie, veldig bra innlegg!

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Er det vanlig - blant voksne mennesker - å være nedlatende ovenfor folk med dårlig råd?

Jeg lever kanskje littegranne i en boble, i og med at jeg personlig ikke har opplevd fattigdom (sånn rent bortsett fra at jeg ofte var blakk da jeg studerte, men da har alle dårlig råd. Det er akseptert, og det er ikke en tilstand man forventer å være i for evig). Men vi har heller ikke levd i luksus, og har blitt oppdratt til å se verdien av ting. Dette er holdninger jeg opplever mennesker i mine miljøer har.

Men som him sier - det er mulig man går rundt og mer eller mindre ubevisst tror man ville ha handlet annerledes om situasjonen var snudd på hodet. Og kanskje legger inn en reservasjon i hjerteligheten. Jeg vet ikke.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja det tror jeg. Har møtt på folk som er supernedlatende bare fordi jeg bor på østkanten.

Ja, i slike miljøer har jeg aldri vanket. Som nordlening orker jeg ikke å utsette meg for det.

[Polyanna]

Er det noen som har meninger om hva man kan gjøre - på et samfunnsmessig plan - med fattigdom? Er økte sosialsatser svaret? Det eneste svaret?

Jeg har inntrykk av at man vet altfor lite om hvem som er fattige i Norge. Statistikkene teller av og til både pensjonister (som som oftest har minimale boutgifter og faktisk ofte formue, men altså lav inntekt) og studenter. Hvor mange er fattige pga. lave inntekter, hvor mange pga. rus, misbruk, spilleproblemer, etc? Det er jo like synd på de familiene som er "selvforskyldt" fattige som de som er "offer for omstendighetene" (og hvor går grensen mellom de to?), men tiltakene er gjerne forskjellige?

Det er vel en grense for hvor høye sosialsatser vi, som samfunn, kan tillate oss å ha, også? Eller?

Er borgerlønn svaret? I stedet for behovsprøvde ditt og datt?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Er det noen som har meninger om hva man kan gjøre - på et samfunnsmessig plan - med fattigdom? Er økte sosialsatser svaret? Det eneste svaret?

Det er kommet ganske mye forskning på fattigdom og sosial eksklusjon, blant annet fra SSB og Fafo. Det ser ut som om det å hjelpe voksne inn i arbeidslivet er den viktigste veien ut av fattigdommen (gjennom utdanning, arbeidsmarkedstiltak osv.). Nå er det jo alltid noen som pga sykdom (fysisk eller psykisk) som vil ha problemer med å komme seg ut i jobb, og da er kanskje økt stønad som er løsningen? (Å være ung og uføretrygded gir ikke særlig gode økonomiske framtidsutsikter, noe som er grunnen til at vi har forsikret barna våre ift utbetaling ved kronisk sykdom/alvorlige skader ved ulykke. Men slike forsikringer er jo svindyre, og på langt nær alle har råd til det.)

En oppløftende ting jeg fant i en SSB-rapport var følgende:

Sitat:

I gruppen som forlater laveste inntektsklasse er det en overrepresentasjon av barn med innvandrerbakgrunn. Dette er en bekreftelse av at med økt botid så øker også innvandrerfamilienes muligheter til å skaffe seg inntektsgivende arbeid og dermed få en forbedret økonomi.