Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av m^3, her.

Jeg var litt forvirret ut fra de varierende svarene, som du skjønte
Det viktigste er vel at HAN skal være lykkelig? For hans del?
Og da er jo redselen for at han skal bli noe annet enn jeg ønsker (en å være stolt av/en som bidrar i samfunnet/en som er empatisk) noe man har på egne vegne? Trur eg.

Som jeg har sagt mange ganger tidligere i tråden: At HAN er lykkelig, er selvsagt viktig, men at han er en anstendig person er OGSÅ viktig. Og ingen av delene er viktige primært fordi det gjør meg glad eller stolt. Ønsket om at poden skal bli en skikkelig person handler ikke primært om at jeg skal være stolt av ham. Jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne gjenta det for å forklare hva jeg mener? Jeg har prøvd å si det flere ganger i løpet av diskusjonen. Det er ikke på egne vegne jeg ønsker det, men kanskje på vegne av "verden" eller "samfunnet" eller noe slikt. Og sett fra mitt ståsted er det i hvert fall minst like mye på hans vegne som på mine egne - jeg synes selvrespekt er en utrolig verdifull ting å ha, og ønsker at han skal kunne respektere seg selv. Jeg tror heller ikke jeg har sagt noe i tråden om at jeg ønsker å kunne være "stolt" av ham - det er klart jeg ønsker det, men det er ikke det som er poenget her, og jeg vil ikke bruke det som argument overfor ham når det gjelder hvordan han skal leve.

Opprinnelig lagt inn av m^3, her.

Mange skriver at de er redd for at barna skal bli slik eller sånn, fordi de ikke ville være stolte av dem, ville blitt skuffet over dem, ikke ville vite av dem? (setter på spissen) osv. Men hva hvis barnet er lykkelig med det livet?

Hva spør du egentlig om? Jeg vil synes det er vondt og trist om sønnen min blir en fæl fyr, selv om han selv er lykkelig med det livet. Det at han selv er lykkelig, er ikke "nok" for meg. Var det det du lurte på?