Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[bina]

Skilpadda: Jo, jeg tror at dere har et ønske om å oppdra gode mennesker.

Men jeg stiller spørsmålstegn ved ønsket likevel. Kanskje er det formuleringen i tittelen på tråden som gjør det. Hva man er "redd for". Redd for å oppdra barna til å bli hensynsløse? Hvorfor?

Hva er viktig for barnets del (når de blir voksne), og hva er viktig for foreldrenes del? Vil du for eksempel føle at du har feilet som forelder hvis barnet ditt blir en hensynsløs forretningsmann eller -kvinne? Og hvorfor?

Jeg tenker at det ALLER VIKTIGSTE vi som foreldre gjør er å ta vare på barna våre silk at de har det bra. Når de blir voksne er det viktiste for både dem, og for meg som forelder at de har det bra fortsatt. Blir de ulykkelige, enten det skyldes vonde opplevelser, dårlig oppførsel eller dårlig økonomi - da syns jeg det er forferdelig.

Nå har jeg selvsagt utelukket de dramatiske tingene. Jeg har valgt å se bort i fra risikoen for at barna kan vokse opp og bli psykotiske drapsmenn. Men når det gjelder "småting" som empati, så vil det ofte være definert i øyet til den som ser.

Grensen mellom en person som har dårlig selvtillit - og en som blir oppfattet som arrogant kan være hårfin. Ofte er det ikke noe skille. En som er usikker på seg selv kan lett bli oppfattet som arrogant av andre. Hva er empati? Jeg føler at andre er empatiske hvis de tar hensyn til meg og mine. Men kanskje vil noen andre oppleve at min "empatiske klikk" er ekskluderende og sitter på sine høye hester.

Ergo er det snakk om hvem som ser og hvem som vurderer.