Om holdninger

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

aC er min bortkomne lillesøster, skjønner jeg. Jeg tror nemlig det er fullt mulig å ta med seg budskapet om å forsøke å fokusere på det positive, UTEN å bli hver gang noe er trist, kjipt eller irriterende. Ting er dritt noen ganger, og dersom man skal holde seg nogen lunde frisk i skallen, fri for valium og fibromyalgi, tror jeg det er sunt å bli sint, sette grenser, væøre hele seg fra a til å og ikke sensurere store deler av følelsesregistreret sitt.

En fyr som Jørgen/Thomas ville hatt få venner og fått mye klæssings, sosialt uintelligent som han er. Han er jo lite empatisk og ganske selvgod og krampepositiv. Ikke egenskaper jeg leter etter blant venner. Derimot setter jeg pris på galgenhumor, selvironi og store porsjoner sarkasme. Jeg mener faktisk det er gode overlevelsesstrategier som gir mye positivitet. Krampepositivitet skaper derimot aggresjon og negative spenninger.

Slik jeg ser det er kravet om at alt skal være fint, at alle skal være glade. lykkelige, vellykket og ha det greit, at man MÅ svare at det går bra når noen spør, skylden i at mange har det dårlig. Konklusjon: en rett høyre til Thomas, tillatelse til å banne når det gjør vondt og si nei når man ikke vil og at det å se positivt på ting er enkelt for oss som er bygd slik. (Men mulig å lære seg om man øver)

Jeg er enig med deg, men kan velge i noen situasjoner. Likevel har jeg fibromyalgi....Hm....
Og jeg er sinna, negativ, viser aggresjon og andre, omtalt som positive, følelser også.


Poenget er at man KAN, ikke MÅ.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg er enig med deg, men kan velge i noen situasjoner. Likevel har jeg fibromyalgi....Hm....
Og jeg er sinna, negativ, viser aggresjon og andre, omtalt som positive, følelser også.
Poenget er at man KAN, ikke MÅ.

Dette er veldig interessant, ser du. Jeg studerte organisasjonspsykologi for noen år siden, og der var det en foreleser som snakket om belastning i arbeidslivet, opplevelser av mestring og kontroll, opplevelse av å kunne være den man er osv. Han sa at hans forskning viste en klar tendens til at "flinke jenter", særlig de voksne damene, hadde en tendens til å undertrykke den de egentlig var, fordi de hadde lært å være snille greie jenter og fått mye negativ feedback på å være annerledes.

Så mye negativ feedback har de fått som barn på å høres, ikke bare sees at de hadde undertrykket feks en eventuell utadvendt side. Min svigermor er 100 % utadvendt, men fordi hun er godt voksen og tilhører et ganske konservativt miljø når det gjelder kjønn, så sier hun stadig at hun ikke liker oppmerksomhet, at hun er stille og forsiktig osv. For det første mangler hun selvinnsikt, men det er nå så sin sak. Det andre problemet er at hun hele sitt liv har jobbet aktivt (men ubevisst) for å undertrykke den hun egentlig er. Da blir man gjerne syk.

I tillegg har damer ofte jobber hvor de har lite kontroll over tid og oppgaver. Det kan gjøre en syk. På toppen av det hele har de gjerne de facto eller i praksis alt ansvar for hjemmet og barna. Det kan man bli utslitt og syk av. Grensesetting er blitt sett på som noe negativt blant voksne damer, de er grenseløse selv, mange av dem,og makter ikke å si nei. Det kan gjøre en syk.

Fibromyalgi sitter i hodet, men kjennes i kroppen, og har i følge min foreleser direkte sammenheng med avmakt. I form av overgrep og/eller vold som barn eller senere, feks, og kan ofte ses som en form for posttraumatisk stressyndrom. Videre har fibromyalgi ofte sammenheng med avmakt i form av manglende kontroll i privatliv eller jobb, av uløste konflikter man bærer med seg, følelsesmessige knuter som ikke er oppløst osv.

Interessant tese, synes jeg.