Om å la barn gå til barnehagen alene

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Det er steinhardt for deg ja, men hva med hovedpersonene selv; barna...tror du det er steinhardt for dem, eller tror du kanskje det er med stolthet, og storhet, de ankommer alene?

Jeg tror det siste.

Nå tviler jeg på at de barna som kommer alene, MÅ gå alene. Jeg tror heller det er etter barnas ønsker, og at det en gang i blandt kan la seg gjøre, både pga sikker vei, og samarbeid mellom foreldre og bhg.

Jeg for min del synes det er positivt å la barna få oppfylt slike ønsker, så lenge det er praktisk mulig.

På avdelingen gutten min gikk på, så var det en gutt som veldig ofte kom inn alene. Han ble riktignok kjørt til porten, pga avstanden hjemmefra, men han ville gå inn alene. Var barnslig å bli fulgt inn

Og personalet gikk med på dette, for de klarte å opprettholde den nødvendige kontakten med foreldrene alikevel. De kom jo inn når han ble hentet, og de fulgte han inn om det var noe spesielt en dag. Det var en svært stolt og selvstendig gutt som kom tuslende inn og hang av seg klær og utstyr, før han løp inn til resten.

Her snakket jeg om barnehjems/barnevern`s barna, skal love deg ingen av de kommer og er krye over og komme alene.

Vi har ikke hatt noen barn som har kommet i drosje pga foreldres sykdom heller, så den problemstillingen har vi ikke hatt. Men det hadde helt sikkert godt det og.

Og at noen blir fulgt inn av en fast drosjemann/kvinne, går nok ikke i samme kategorien som å bli fulgt av mamma/pappa/andre omsorgspersoner. Ett "hadet" fra en drosjemann, eller en hadetklem fra f.eks pappa blir 2 vidt forskjellige ting.

Vi gjør forskjellige ting, men jeg kjenner jeg er glad for at vi ikke har denne praksisen i min barnehage.