"Sterke" og "svake" elever

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg har ingen intensjonar om å legge lokk på debatten. Då uttalte eg meg uklart. Poenget var enkelt og greitt at det ikkje berre er dei fagleg svake elevane som har problem, og som treng tilrettelegging og merksemd. Svært mange skuleflinke (og av dei svært mange jenter) slit med eit forventningspress og flink-pike-syndrom som kveler dei sakte men sikkert. Ikkje berre i høve skulen, men eigne krav til prestasjonar speglar ofte prestasjonskrav som kjem andre stadar ifrå. Difor meiner eg det er feil å sette sterke og svake elevar opp mot kvarandre. Skulen har som ansvar å sjå kvar enkelt elev for det han/ho er.

At vi ikkje har tid til dette er eit stort problem. Som du seier så er vi nøydde til å prioritere både tid og merksemd, og det er ei skam at vi ikkje har sjans til å hjelpe betre. Eg håper (og ønskar å tru) at alle lærarar ønskar meir tid til å sjå kvar enkelt elev - og hjelpe kvart individ til å vere det beste mennesket han/ho kan vere.

Er helt enig i alt du sier her.

Alle elever har rett til tilpasset opplæring.
Jeg hadde bare lyst til å si at det er en vesensforskjell på problemene mangel på slik tilpasset opplæring vil føre til for en elev som sliter skolefaglig sett i forhold til en elev som er skoleflink.
Jeg tror at foreldre til skoleflinke barn kan spinne et større problem rundt antatt mangel på faglige utfordringer for barnet i hverdagen enn det som er tilfelle.

Da snakker jeg vel og merke kun om det faglige aspektet.
Det du bringer på bane mht, forventningspress og andre emosjonelle problemstillinger, er selvfølgelig noe helt annet. Emosjonelle, psykiske og sosiale problemer rammer alle slags elever, og det er en viktig oppgave å fange opp disse elevene og komme dem i møte på en god måte.
( At ikke alle lærere har like stor fokus på dette, er dessverre også endel av realitetene. )

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg tror at foreldre til skoleflinke barn kan spinne et større problem rundt antatt mangel på faglige utfordringer for barnet i hverdagen enn det som er tilfelle.

Jeg tror at de fleste foreldre kan ha en tendens til å oppfatte problemer (eller potensielle problemer) som deres egne barn har som å være større eller viktigere enn de kanskje objektivt sett er. Og jeg synes ikke man som foreldre nødvendigvis skal være forpliktet til å være helt objektiv eller nøytral i forhold til sine barns problemer heller. Det må være lov til å engasjere seg spesielt på ett område uten å ha dårlig samvittighet fordi man ikke engasjerer seg på et annet.