Sv: Selvbestemt abort fram til uke 22
Jo, det finnes flere stemmer som er kritiske til selve nemnd-ordningen, ikke bare kapasiteten. Her og her, for eksempel. I den første siteres også en lege som sitter i abortnemnd:
«Tilde Broch Østborg er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og sitter selv i abortnemnd. Hun er kritisk til ordningen slik den er i dag.
– På sitt beste fungerer nemndsamtalen som en samtale hvor kvinne får avklart eventuelt ubesvarte spørsmål og luftet tvil og ambivalens.
Samtidig mener Østborg at maktforholdet ofte kommer i veien for å få til en god samtale.
– Det blir vanskeligere å avdekke ambivalens og uavklarte spørsmål, og å støtte kvinnen i den situasjonen hun er i, enn om hun tok avgjørelsen selv, sier Østborg.»
Opprinnelig lagt inn av him, her.
Pelle: Nå har jeg lest gjennom artikkelen på nytt og min opplevelse er: Dette er en personlig historie som handler om den spesifikke hendelsen og sier lite om hvordan nemdene fungerer. Selv har jeg jo flere kroniske sykdommer og har også blitt møtte på "rare" måter i forbindelse med feks fødsler. Det er klart det er veldig kjipt, men ikke noe man kan "lovgi" seg vekk fra. Feks dette med at legene møtte henne med smil og var muntre - jeg skjønner godt at det er både nedverdigende og lite empatisk, men du kan (dessverre, synes jeg!) lage en lov som får folk til å te seg ok.
De må jo ikke forsvare seg.
Her er beskrivelsen av hvordan et møte med en nemnd skal foregå:
«I begynnelsen av nemndsmøtet vil den som leder møtet, fortelle hvordan møtet skal gjennomføres. Normalt vil møteleder:
• presentere nemndsmedlemmene med navn og yrkestittel,
• informere om formålet med møtet, møtets forløp, saksgangen og regelverket,
• fortelle hva nemnda vet om deg
• og be deg fortelle hvorfor du ønsker abort.
(...)
Etter at du har fortalt om hvorfor du ønsker abort, og nemnda har stilt sine spørsmål, avrundes samtalen. Nemnda skal så diskutere saken alene. Du vil bli fulgt til et egnet ventested.
Når nemnda har ferdigbehandlet saken, vil du bli bedt om å komme tilbake på møterommet hvor du vil bli informert om vedtaket. Du skal motta vedtaket skriftlig (eventuelt få det ettersendt i posten).»
(Hentet herfra)
Jeg har uthevet det jeg mener er formuleringer som jeg har ingen problem med å forstå at kan gi en opplevelse av å måtte «forsvare seg» eller følelse av nedverdigelse.
Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.
Jeg tenker at det er et problem at man må innom en nemnd i de "åpenbare" medisinske tilfellene, i hvert fall.
Enig. 
Opprinnelig lagt inn av him, her.
Dette er bare valgfjas!
Eller ideologi. Sveinung Rotevatn redegjorde godt for tidspunktet i podcasten Giæver og gjengen i forrige uke, synes jeg.
Opprinnelig lagt inn av him, her.
Så når du sammenligner mitt og Miromurr sitt innlegg: Det er altså 3 stykker som måtte utenom primærnemda (altså: "gråte og be" og var reelle konflikter mellom mor og nemd
«Gråte og be» er ganske respektløs retorikk, synes jeg, him. Dessuten tror jeg ikke det bare er uenighet med nemnda som gir kvinnene den opplevelsen, som nevnt overfor. Jeg tror rett og slett de aller fleste kvinner som er innom en abortnemnd gråter.
Opprinnelig lagt inn av him, her.
Noen må jo gjøre den medisinske vurderingen, og det bør (også for legens skyld) være mer en enn person. =nemnd i mitt hode.
Det kan også være kvinnens lege eller en gynekolog som gjør henvisningen. Helt uten nemndbehandling.
Opprinnelig lagt inn av him
Uavhengig av nemd må den gravide få informasjon om hva som skal skje, hvordan det skal skje - medisinsk informasjon. Så vedkommende MÅ treffe en lege som forklarer hvordan det skjer. Og jeg tenker at vedkommende også bør få treffe en lege som forklarer det medisinske: hjertefeil, hjernefeil, ryggmargsfeil etc.
Den funksjonen du beskriver her er noe helt annet enn et besluttende organ som en abortnemnd er i dag. Det ligner mer på rådgivningen som er foreslått.
__________________
2006 og 2009
|
05-05-21, 19:10
Trådet visning