Hvilken bok ligger på nattbordet ditt nå?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og ulike former for autisme er ikke så langt unna personlighetstyper som er innenfor "normalvarianten" at det er umulig å kjenne seg (eller andre) igjen i dem, synes jeg.

Nei, det er jeg enig i. Jeg kjenner meg for eksempel litt igjen i Elling, jeg, til mannens skrekk. For øvrig er jeg også enig i at forholdet til faren var godt skildret, men jeg synes ikke slutten av boka var så god i så måte. Det virker lite troverdig at faren slipper unna med å ha erklært moren død i flere år, og at hun får tilbake ansvaret for gutten helt uten videre. Jeg satt hele veien med en følelse av at det var faren som var best skikket til å ta seg av ham, og at de to gutta ville ha det best sammen.

Den lange scenen på t-banestasjonen var blant dem som irriterte meg, og jeg synes ellers det ble ensformig i lengden. Men boka hadde sine øyeblikk, absolutt.