Er idealismen borte og bare egoismen igjen?

[Harriet Vane]

Jessica, det er fint at du er natteravn. Men det finnes mange andre måter å være idealist på og kanalisere engasjementet sitt på.

Jeg går ikke natteravn. Derimot jobber jeg politisk for å gi unger og ungdom en trygg oppvekst og gode gratis fritidstilbud. "Da fritidsklubben på Furuset ble nedlagt, tok rekrutteringen til B-gjengen skikkelig fart" uttalte et av B-gjengmedlemmene til politiet under avhør. (Gjengitt i en kommentar i Aftenposten forrige lørdag).

Dette sitatet sier to ting. Det sier noe om at ungdom er helt avhengige av et godt og gratis lavterskel fritidstilbud med rom for alle, med faglærte ungdomsarbeidere og sosialarbeidere. Det sier også noe om at i et hypermaterialistisk samfunn, der hverdagsrasisimen er stor og særlig innvandrerungdom stadig får se i praksis at det ikke er noe poeng med utdanning, så er B-gjenger og andre gjenger den eneste måten å få seg bling, stæsj og status. (jeg tenker feks på han nyutdannede økonomen som ble tilbudt vaskejobb på intervju).

Jeg kunne sikkert gått natteravn på Furuset. Men jeg satser på å jobbe strukturelt i fht dette og sørge for at ungene på Furuset får gratis kjernetid i barnehagen, så de lærer norsk, avvikle kontantstøtten så de kommer i barnehage, sørge for leksehjelp i skoletiden, sørge for god meningsfyllt SFO, sørge for billig eller gratis idretts- og kulturtilbud osv. Dette er tiltak som i stor grad vil forhindre de problemene som gjør at natteravner trengs.

Jeg er en skikkelig idealist. Jeg jobber aktivt, hver dag, for å øke kunnskapen om og utbredelsen av økologiske varer og rettferdige varer. Her mener jeg virkelig at det gjennom aktive kjøp og ikke-kjøp er mulig å sende sterke økonomiske signaler innenfor det kapitalistiske systemet, som gradvis kan endre varesortimentet og således endre produksjonen og produksjonsforholdene. Og det funker! Gjennom langsom og god argumentasjon, samtale og tips, så har jo blant annet mange her inne på FP blitt mer bevisst og har endret sitt forbruksmønster. Litt eller mye. Men alle monner drar. Og hvor viktig er ikke det? Hva tror du er årsaken til at Friele tilbyr økologisk kaffe nå? At han er god og snill? Eller at han så at salget dalte, fordi forbrukerne ønsket økologisk?

Dette er hva jeg gjør i praksis. I teorien er jeg idealist gjennom å støtte tiltak jeg mener gjør en god jobb. Redd Barna. Sos Barnebyer. Framtiden i våre hender. Leger uten grenser,osv.

Slik du argumenterer, Jessica, så høres det ut som om man nærmest må dra til en afrikansk landsby og jobbe der, for å være en skikkelig idealist, at å støtte Leger uten grenser ikke holder. Det blir for enkelt. Og litt for strengt. Vi må kunne være idealister innen for rammen av våre liv. Bare se på misjonærene som satte ungene på barnehjem for å følge kallet. De var skikkelige idealister, men ofret ungene sine på idealismens alter. Er det ok?

Nei, takke meg til å sitte på endeløse programkomitemøter (etter leggetid) og tenke ut og planlegge den kommunen vi ønsker til beste for unger og ungdom. Det lyder muligens egoistisk. Det er ikke meningen. Jge har fartstid i barnevernet, og tro meg, jeg har hatt lyst til å adoptere hver eneste en, ta dem emd hjem, snyte neser, tørke tårer, bake boller og holde godt rundt dem til alt blir bra. Men det går jo ikke. Da får jeg heller bruke min fagkunnskap og mitt engasjement på å få et godt og oppsøkende barnevern som jobber tett med helsestasjoner, barnehager, skoler og hjemmene. Et barnevern som barn får tillit til og tar tak der det trengs.

Uten at dette fritar hver enkelt av oss plikten til å være skikkelige og dugandes samfunnsmedlemmer, som stopper opp når noe skjer, tar tak der det trengs og som viser at vi bryr oss.