Et godt eksempel på fattigdom?

[Polyanna]

Sitat:

Er det synd på oss som betaler skatt men som likevel sitter igjen med det vi trenger etter at huslån og hytte og bil er betalt?

Det tror jeg du skal lete en stund etter at noen har sagt eller gitt uttrykk for.


Ellers syns jeg mange på FP utviser flotte holdninger med tanke på inkludering og forskjeller. Gratisprinsippet forfektes så høyt at jeg syns det blir fanatisk. Folk samkjører og inkluderer på treninger, man tenker nøye gjennom bursdagsfeiringer, det er reflekterte diskusjoner om forbruk og "flashing". Så lever vi alle sammen der vi lever, i de boblene alle har rundt seg, og påvirkes selvsagt av det. Men jevnt over tror jeg vi bidrar positivt der vi er.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det tror jeg du skal lete en stund etter at noen har sagt eller gitt uttrykk for.


Ellers syns jeg mange på FP utviser flotte holdninger med tanke på inkludering og forskjeller. Gratisprinsippet forfektes så høyt at jeg syns det blir fanatisk. Folk samkjører og inkluderer på treninger, man tenker nøye gjennom bursdagsfeiringer, det er reflekterte diskusjoner om forbruk og "flashing". Så lever vi alle sammen der vi lever, i de boblene alle har rundt seg, og påvirkes selvsagt av det. Men jevnt over tror jeg vi bidrar positivt der vi er.

Jeg tror mange bidrar positivt, men jeg tror det er stort potensiale likevel basert på inntrykk fra forumet.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Minefeltet i det å bli beskyldt for å være veldig rik var også større enn jeg trodde.

Du kan gjerne få beskylde meg for å være rik hvis du vil.
(Men det er jeg altså ikke.)

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

(...) Det er dessuten sjukt viktig at de som KAN betale kontingenten gjør det uten å klage, ettersom vi da kan ha mulighet for å "glemme" å purre på kontigenten til dem vi vet ikke kan. Jeg kjenner folk i idretten her og jeg vet de gjør det samme. Skaffer noen sko, ordner noen leggskinner, passer på at den skjeve kjøreordningen ikke går ut over ungen. Det krever årvåkne og kloke voksne, man må være på, men på en forsiktig måte som ivaretar folks verdighet.

Jeg blir så glad når jeg hører om sånne forholdsvis enkle tiltak som gjør hverdagen bedre for noen som trenger det.

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

(...) Og selv med en bruttoinntekt langt over medianen syns jeg ikke man er rik, dersom man fortsatt må ta opp gjeld for å kjøpe hus eller hytter. (...)

Du tuller nå, ikke sant?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Veldig mye av trygdesystemet vårt finansierere mennesker med solid økonomi. Det finansierer også dem som har minst. Hva unner vi dem av livskvalitet? Er mat og klær det vi tenker får holde? Har unger det bra når de har mat og klær og kan søke om å få dekket fotballkontingent? Er det verdi i å ha blandede nabolag eller er det mest lettvint med segregering fordi like barn tross alt leker best?

Akkurat dette har jeg tenkte mye på. I Norge er det slik at vi, ved uføre eller arbeidsledighet, får en viss prosent av tidligere inntekt. Dessuten påvirker ikke forsikringsutbetalinger disse stønadene. Dette medfører samtidig at folk som har hatt god økonomi før sykdom eller ledighet fortsetter å ha god økonomi, sammenliknet med de som hadde dårlig økonomi før ledighet eller sykdom. Tanken bak dette er at vi skal slippe å gå ned vesentlig i levestandard. Hvorfor det? Hvorfor er det greit at en som har hatt lav inntekt hele livet må klare seg på noe som bare så vidt (og i mange tilfeller ikke det engang) er nok til å kunne holde familien i gang, mens en person som har hatt god inntekt, mange muligheter til å spare og legge til side og som også har sørget for forsikringer (som i mange tilfeller er utilgjengelige for folk med svak økonomi) skal få lov til å beholde en tilsvarende andel av av sin tidligere inntekt og dermed fremdeles være godt bemidlet? Hvorfor snakker vi ikke om at denne modellen er det som på ordentlig er med på å finansiere folks velferd, fremfor å henge oss opp i hva unge alenemødre og unge uføre får?

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Akkurat dette har jeg tenkte mye på. I Norge er det slik at vi, ved uføre eller arbeidsledighet, får en viss prosent av tidligere inntekt. Dessuten påvirker ikke forsikringsutbetalinger disse stønadene. Dette medfører samtidig at folk som har hatt god økonomi før sykdom eller ledighet fortsetter å ha god økonomi, sammenliknet med de som hadde dårlig økonomi før ledighet eller sykdom. Tanken bak dette er at vi skal slippe å gå ned vesentlig i levestandard. Hvorfor det?

Dette er absolutt ikke vår erfaring. Fra 800 000,- i lønn til 280 000,- i trygd. Og det er maks av hva en kan få i trygd. Inkludert 15,- pr dag for forsørgeransvar. Jeg husker ikke beløp direkte, men ca. Enda mindre utbetalt på livsopphold. Ingen dekning av gjeld, inkludert boliglån. Alt forsørgeransvar, konfirmasjoner, tannreguleringer og betaling av boliglån legges på den som har lønn, gift eller ei.

For folk flest ville en slik ordning over flere år rammet barna hardt. NAV mente det bare var å flytte inn i blokkene i samme kommune. Men boutgiftene blir ikke vesentlig billigere med husleie, samtidig koster det mye å selge og å flytte. Det ville gått tid før vi kunne høstet marginalt lavere bokostnader. Og samtidig hadde vi byttet til en mindre verdt bolig som avkaster mindre. Det er en spiral til å bli fattigere. Og barna må bytte skoler og miljø.

Det skal mye til for å opprettholde barnas aktiviteter, og gjerne ha bil for å kjøre to barn til trening og kamp. Vi kjørte på andre noen måneder, men det føltes ikke bra. Jeg kom på kant med ledelsen i hånballklubben som ikke bare skulle ha avgift, men også 2400,- for dopapir to ganger i året, frivillig arbeid kunne ikke kompensere, klubben skulle ha cash. Det endte med at vi var velkommen tilbake når økonomien hadde bedret seg. Jeg er forbannet enda, da nesten alle jentene i klassen gikk på det laget. Jeg hadde ikke budsjett til 5800,- pr år for at en unge skulle trene en time i uken.

[Strå]

Jeg må si denne tråden etterhvert ble litt rar å lese, nesten som om folk snakker ulike språk.

Helten og jeg oppfatter oss selv som veldig rike. Kanskje vi ikke er det i Norges definisjonen, men likevel er vi det, vi ligger relativt nær medianen i Norge for folk med villa, dog med en brutto inntekt et stykke under. Og joda, vi er veldig rike. Vi har både bil, hus og hytte, flyr helt unødvendig på ferie 1-3 ganger i året, har mange lapper til overs hver måned når alle regninger er betalt, trenger ikke tenke oss om noe særlig om det er noe vi gjerne vil ha, sponser avkommet til egenkapitalen når/om de kjøper bolig, uten at det vil gå utover vårt handlingsrom. Hvordan i all verden kan den situasjonen være noe annet enn "veldig rik"?

(Jeg vet at mye av handlingsrommet kommer av at vi reparerer, flikker og gjenbruker over en lav sko, men dog.)

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Du tuller nå, ikke sant?

Hvorvidt man er rik når man kan kjøpe hus uten å låne, eller når man kan betjene et lån uten å bekymre seg over uforutsette utgifter handler vel mest om egen fortolkning av begrepet rik. Har det egentlig noen hensikt å diskutere det videre?