Spinn-off: Forventes det at alle ungdommer har ski?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Var det godt å få det ut?

Forsåvidt, ja.

Og jada, jeg setter ting på spissen med krenking og psyke, selvsagt gjør jeg det. Poenget mitt var at norske barn (og voksne) ikke trenger ikke akkurat blir omgitt med for lite "pjusking" om dagen.

Men, altså: Ja, til vinteraktivitetsdag, ikke skidag, gjerne ja til kortere skiturer enn 7 km (selv om man da kanskje bør vurdere å kalle det "skitimen" om man bare skal gå 2-3 km?), men ikke sitt her og vær 42 år, mamma/pappa og argumenter knallhardt for hvorfor ungen din skal få slippe å gå på ski.
Altså, jeg mangler ord...Nesten, iallfall.

Nå har jeg lest hele tråden, ikke bare siste siden, og jeg er enig med Hønni som skriver at det kan være greit å ha gått en skitur eller to med barna sine slik at ikke grunnen til at man ikke er med er at man aldri har gått på ski før. Det er ikke vanskelig å gå på ski, virkelig ikke, det er lettere å lære det enn å sykle, vil jeg påstå. Nå høres jeg sikkert ut som Johaug eller noe, men jeg bor i en snøfattig del av landet og det kan gå vinter og vår mellom hver gang jeg går langrenn. De gangene jeg går med venner som er oppvokst på østlandet, ser jeg jo at de har en helt annen teknikk enn det jeg har (jeg kan bare gå klassisk, ikke skøyte f. eks), så jeg er virkelig ingen Skiløper. Men, jeg har tatt ungene med på ski med ujevne mellomrom (tror det er fire vintre siden vi gikk på langrenn sist) og begge kan gå på ski- til hverdagsbruk. Det er sikkert mange medelever som kommer "i mål" før dem på skidagen, men hva så? Ingen av tenåringene mine eier forresten langrennsski i skrivende stund, og siden vi går såpass sjelden på ski kjøper vi ikke inn nye sko og ski hvert år. Nå tror jeg begge kan låne faren sine ski/sko (tyngden blir feil, men det går bra for en kort tur). Hadde de ikke kunne lånt hans, ville vi prøvd å få lånt av noen andre.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Forsåvidt, ja.

Men, altså: Ja, til vinteraktivitetsdag, ikke skidag, gjerne ja til kortere skiturer enn 7 km (selv om man da kanskje bør vurdere å kalle det "skitimen" om man bare skal gå 2-3 km?), men ikke sitt her og vær 42 år, mamma/pappa og argumenter knallhardt for hvorfor ungen din skal få slippe å gå på ski.
Altså, jeg mangler ord...Nesten, i allfall.

Vet ikke om du mener meg. Men jeg tenker generelt at å være hard på prinsipper er ikke noe bra foreldring heller.
Mine unger har ikke noe sterke følelser for skidag og blir sendt av gårde.

Men annet eksempel: barnet ditt blir plukket ut til å ha hovedrolle i klassens skuespill og får helt panikk på tanken. Det er altså ikke snakk om at man egentlig vil men ikke tør men absolutt hater tanken på å måtte være så synlig.

Jeg hadde, dersom barnet ellers hadde vært som mine, nemlig overlydige ellers, bedt lærer om barnet kunnet få en mindre rolle. Men du hadde kjørt talen din antar jeg?

Jeg er med andre ord helt uenig i at unger aldri skal kunne slippe unna noe som helst. Som forelder så bør man kunne være lydhør og kunne skille på hva som er lat-grumling og hva som faktisk er viktig for barnet.

Å kjøre prinsipper er faktisk latmannsforeldring for da slipper en å tenke.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men jeg tenker generelt at å være hard på prinsipper er ikke noe bra foreldring heller.

Ha.le.lu.ja.

Å lære barna at noe ikke nødvendigvis er viktig bare fordi noen andre har sagt det er så essensielt for å lære barna å navigere gjennom livet. Og når rine nå også nevner dette med utbrenthet og psyke - nettopp! Man må gjerne slite seg halvt til døde for å fylle alles forventninger og stille opp på plikter og whatnot, men særlig smart er det jo ikke.

Livet er fullt av motgang. Det er ikke dårlig for barnets karakter å lære det å hoppe bukk over unødvendig motgang. Smeller skal man få nok av uansett, det er nok å bryne seg på.

Hilsen lykkelig førtiåring som slapp skidager, fordi mine foreldre hørte på meg når jeg sa det var pyton. Jeg ble ikke lat av den grunn, jeg lover.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Ha.le.lu.ja.

Å lære barna at noe ikke nødvendigvis er viktig bare fordi noen andre har sagt det er så essensielt for å lære barna å navigere gjennom livet. Og når rine nå også nevner dette med utbrenthet og psyke - nettopp! Man må gjerne slite seg halvt til døde for å fylle alles forventninger og stille opp på plikter og whatnot, men særlig smart er det jo ikke.

Livet er fullt av motgang. Det er ikke dårlig for barnets karakter å lære det å hoppe bukk over unødvendig motgang. Smeller skal man få nok av uansett, det er nok å bryne seg på.

Hilsen lykkelig førtiåring som slapp skidager, fordi mine foreldre hørte på meg når jeg sa det var pyton. Jeg ble ikke lat av den grunn, jeg lover.

Veldig enig!
Og jeg blir ikke utbrent, for til tross for mine foreldres pushing mot at man skal gjøre helt unødvendige ting, så har jeg skjønt det av meg selv: man må administrere kreftene sine på samme måte som penger. Er det viktig så gjør man det, men uviktige ting som tærer, de må man kutte ned på.

Så for all del: om dere vil ha utbrente unger, så tving dem på skidag!!!

[My]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, til vinteraktivitetsdag, ikke skidag, gjerne ja til kortere skiturer enn 7 km (selv om man da kanskje bør vurdere å kalle det "skitimen" om man bare skal gå 2-3 km?), men ikke sitt her og vær 42 år, mamma/pappa og argumenter knallhardt for hvorfor ungen din skal få slippe å gå på ski.
Altså, jeg mangler ord...Nesten, iallfall.

Nå har jeg lest hele tråden, ikke bare siste siden, og jeg er enig med Hønni som skriver at det kan være greit å ha gått en skitur eller to med barna sine slik at ikke grunnen til at man ikke er med er at man aldri har gått på ski før. Det er ikke vanskelig å gå på ski, virkelig ikke, det er lettere å lære det enn å sykle, vil jeg påstå. Nå høres jeg sikkert ut som Johaug eller noe, men jeg bor i en snøfattig del av landet og det kan gå vinter og vår mellom hver gang jeg går langrenn. De gangene jeg går med venner som er oppvokst på østlandet, ser jeg jo at de har en helt annen teknikk enn det jeg har (jeg kan bare gå klassisk, ikke skøyte f. eks), så jeg er virkelig ingen Skiløper. Men, jeg har tatt ungene med på ski med ujevne mellomrom (tror det er fire vintre siden vi gikk på langrenn sist) og begge kan gå på ski- til hverdagsbruk. Det er sikkert mange medelever som kommer "i mål" før dem på skidagen, men hva så? Ingen av tenåringene mine eier forresten langrennsski i skrivende stund, og siden vi går såpass sjelden på ski kjøper vi ikke inn nye sko og ski hvert år. Nå tror jeg begge kan låne faren sine ski/sko (tyngden blir feil, men det går bra for en kort tur). Hadde de ikke kunne lånt hans, ville vi prøvd å få lånt av noen andre.

Jeg er ganske glad og lettet over å se at den "trønderske langrennsbobla" jeg tydeligvis befinner meg i, også strekker seg et godt stykke utafor Byåsen.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg er ganske glad og lettet over å se at den "trønderske langrennsbobla" jeg tydeligvis befinner meg i, også strekker seg et godt stykke utafor Byåsen.

Herre jemini, tenk at jeg er fra Byåsen. :det sorte, skihatende får:

[My]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Herre jemini, tenk at jeg er fra Byåsen. :det sorte, skihatende får:

Og jeg er ikke ... Vokst opp to ulike deler av landet, men ingen av dem i Trøndelag (men skiturer på skolen hadde vi begge steder da, uten alternative tilbud).