Hijab

[Travolta]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Ja, det er det som skurrer så lett hos meg også, og jeg tror det er fordi jeg ikke bor i et område med en homogen masse muslimer fra ett bestemt miljø eller land, men muslimer fra mange ulike land og med mange ulike bakgrunner. Så det er så mye av det jeg hører i debatten om muslimer, islam og hijab som stemmer så utrolig dårlig med det jeg ser rundt meg. Som min tidligere kollega, kvinnelig, muslimsk sivilingeniør, med høyere grad fra universitetet i Bagdad, full stilling som sivilingeniør her i Norge, OG bruker hijab. Som har to døtre, en med hijab, som går på en privat kristen videregående, en uten hijab, som er aktiv fotballspiller, de har norske venner, deltar på dugnader og går skiturer i marka hver søndag. Hvordan kan hun omtales i samme kategori som en kvinne oppvokst i et tradisjonelt samfunn på landsbygda i Somalia, uten mulighet til skolegang, en andre- eller tredjegenerasjons norskpakistanske aktivister eller en helnorsk konvertitt, bare fordi de alle bruker hijab. I hvilken grad de er undertrykt eller ønsker avstand fra vestlig kultur kommer er jo vidt forskjellig, og det er ikke hijaben som avgjør det.

Jeg er enig i mye av det du skriver, og at muslimer ikke er en homogen gruppe. Samtidig kompliserer det debatten veldig hvis man ikke kan skrive noe fordi man generaliserer. Man må kunne påpeke reelle utfordringer uten at det nødvendigvis er å skjære alle under én kam. Snu det rundt - hvordan kan jeg som utenforstående vite om en kvinne i hijab er sivilingeniør eller hjemmeværende husmor? Alt jeg ser er en kvinne med hijab. Per i dag er min erfaring med hijab at kvinnen er religiøs og konservativ. Eller at hun vil signalisere overfor meg at hun er muslim. Det som teller for meg er handlinger, og hvis jeg møter en av dem på dugnaden eller i skiløypa så gir det selvfølgelig et helt annet inntrykk enn hun jeg kun ser i butikken i følge med datteren sin som også går i hijab. Det er hun jeg aldri møter på fotballkamper, fordi datteren hennes går ikke på noe fritidsaktiviet, og følgelig trekker jeg mine konklusjoner ut fra det. Så kan du jo si at det er å generalisere, men det er nå én gang den erfaringen jeg har fått gjennom mange år i et flerkulturelt miljø, og hvor trenden er at stadig flere velger å ikle seg hijab.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Travolta, her.

Jeg er enig i mye av det du skriver, og at muslimer ikke er en homogen gruppe. Samtidig kompliserer det debatten veldig hvis man ikke kan skrive noe fordi man generaliserer. Man må kunne påpeke reelle utfordringer uten at det nødvendigvis er å skjære alle under én kam. Snu det rundt - hvordan kan jeg som utenforstående vite om en kvinne i hijab er sivilingeniør eller hjemmeværende husmor? Alt jeg ser er en kvinne med hijab. Per i dag er min erfaring med hijab at kvinnen er religiøs og konservativ. Eller at hun vil signalisere overfor meg at hun er muslim. Det som teller for meg er handlinger, og hvis jeg møter en av dem på dugnaden eller i skiløypa så gir det selvfølgelig et helt annet inntrykk enn hun jeg kun ser i butikken i følge med datteren sin som også går i hijab. Det er hun jeg aldri møter på fotballkamper, fordi datteren hennes går ikke på noe fritidsaktiviet, og følgelig trekker jeg mine konklusjoner ut fra det. Så kan du jo si at det er å generalisere, men det er nå én gang den erfaringen jeg har fått gjennom mange år i et flerkulturelt miljø, og hvor trenden er at stadig flere velger å ikle seg hijab.

Hvordan vet du om en kvinne uten hijab er hjemmeværende husmor eller om hun er sivilingeniør?

[Travolta]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Hvordan vet du om en kvinne uten hijab er hjemmeværende husmor eller om hun er sivilingeniør?

Det er jo det som er mitt poeng ift. det å generalisere. Jeg ser en kvinne i hijab, that's it. Jeg kan ikke vite hva slags bakgrunn hun har, hvor liberal vs. konservativ hun er. Mitt inntrykk baserer seg ut fra hennes handlinger.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Travolta, her.

Det er jo det som er mitt poeng ift. det å generalisere. Jeg ser en kvinne i hijab, that's it. Jeg kan ikke vite hva slags bakgrunn hun har, hvor liberal vs. konservativ hun er. Mitt inntrykk baserer seg ut fra hennes handlinger.

Er det ikke slik med alle folk da, uavhengig av hvordan de kler seg? Vi kan ikke si så mye om hvem de er uten at vi vet noe om deres handlinger? Men jeg antar selvsagt at en med hijab er troende muslim. Hvorfor skulle man ellers gå med hijab? Men ut over det konkluderer jeg ikke så veldig mye om personen under hijaben. Nettopp fordi jeg har erfaring med at det kan være så vidt forskjellig (merkelig nok, en fjerdedel av verdens befolkning, fordelt på flere titalls land og i alle fall tre verdensdeler).

[Blå]

Men, om du møter meg på butikken så vet du jo heller ikke om jeg er en hjemmeværende husmor eller sivilingeniør? Jeg er for øvrig ikke noen av delene. Det kan da ikke være det som er viktig.

Jeg er enig i sammenligningen med andre ting som vi gjør og mener at bare er vårt individuelle valg, men som både har en bakgrunn i samfunnstrukturer og som kanskje påvirker andre mer enn vi selv tenker over. Jeg vil kanskje ikke sammenligne det med å skifte navn, men mer å velge å være hjemmeværende eller jobbe veldig redusert. For meg her og nå ser det ut som et valg jeg tar helt selvstendig og bare fordi det passer akkurat vår situasjon. Men det er sterkt knyttet til samfunnstrukturer og det kan også påvirke hva andre føler at de bør gjøre.

Ja, jeg ser og vet at det stadig er flere som bruker hijab. Om dette er et problem eller ikke mener jeg i hovedsak bunner i hva annet de gjør. Jeg synes at det er et mye sterkere valg å ikke være i arbeidslivet enn å gå med hijab. Det jeg er usikker på er hvordan man best arbeider mot hijabbruk, dersom det er målet. Det å stadig vekk fremstille hijaben som noe skummelt og unorsk og farlig er med på å øke ett konfliktnivå som kanskje ikke trenger å økes. Og, jeg har vært en opprørsk tenåring selv, og jeg kan godt tenke meg at om jeg hadde vært en muslimsk tenåring i dag kunne den store motstanden mot hijab være et av argumentene jeg ville ha brukt for å ta den på meg.

Jeg mener derfor at det er pragmatisk å ikke legge så stor fokus på hijaben. Legge fokus på hva folk gjør, og ikke hva de har på seg. Og håpe at endringene etter hvert vokser frem innenfra.

Og, tro meg, det er ikke bare muslimske innvandrere som ikke er aktive på dugnadsfronten. Jeg har et frivilligengasjement der jeg stadig vekk trenger å få andre til å delta på ting. Og det er på ingen måte slik at alle med norsk bakgrunn står og lengter etter å jobbe dugnad. En av de ivrigste dugnadsarbeiderne jeg har akkurat nå er en muslimsk alenemor. Hun går riktignok ikke med hijab, men hun både spiser halal og faster, så i min forståelse er hun forholdsvis religiøs.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Ja, jeg ser og vet at det stadig er flere som bruker hijab. Om dette er et problem eller ikke mener jeg i hovedsak bunner i hva annet de gjør. Jeg synes at det er et mye sterkere valg å ikke være i arbeidslivet enn å gå med hijab. Det jeg er usikker på er hvordan man best arbeider mot hijabbruk, dersom det er målet. Det å stadig vekk fremstille hijaben som noe skummelt og unorsk og farlig er med på å øke ett konfliktnivå som kanskje ikke trenger å økes. Og, jeg har vært en opprørsk tenåring selv, og jeg kan godt tenke meg at om jeg hadde vært en muslimsk tenåring i dag kunne den store motstanden mot hijab være et av argumentene jeg ville ha brukt for å ta den på meg.

Jeg mener derfor at det er pragmatisk å ikke legge så stor fokus på hijaben. Legge fokus på hva folk gjør, og ikke hva de har på seg. Og håpe at endringene etter hvert vokser frem innenfra.

(Og apropos tenåring, da jeg var tenåring var det utrolig mange som gikk med "palestinaskjerf", under alibiet å vise sin støtte til palestinerne, som ikke hadde den ringeste anelse om hva Israel-Palestinakonflikten gikk ut på, og som knapt hadde hørt om PLO. Men det var et kult skjerf da. Så jeg tviler ikke at muslimske tenåringer kan finne på å ikle seg hijab uten å ha analysert det så veldig grundig.)

[Travolta]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Men, om du møter meg på butikken så vet du jo heller ikke om jeg er en hjemmeværende husmor eller sivilingeniør? Jeg er for øvrig ikke noen av delene. Det kan da ikke være det som er viktig.

Jeg er enig i sammenligningen med andre ting som vi gjør og mener at bare er vårt individuelle valg, men som både har en bakgrunn i samfunnstrukturer og som kanskje påvirker andre mer enn vi selv tenker over. Jeg vil kanskje ikke sammenligne det med å skifte navn, men mer å velge å være hjemmeværende eller jobbe veldig redusert. For meg her og nå ser det ut som et valg jeg tar helt selvstendig og bare fordi det passer akkurat vår situasjon. Men det er sterkt knyttet til samfunnstrukturer og det kan også påvirke hva andre føler at de bør gjøre.

Ja, jeg ser og vet at det stadig er flere som bruker hijab. Om dette er et problem eller ikke mener jeg i hovedsak bunner i hva annet de gjør. Jeg synes at det er et mye sterkere valg å ikke være i arbeidslivet enn å gå med hijab. Det jeg er usikker på er hvordan man best arbeider mot hijabbruk, dersom det er målet. Det å stadig vekk fremstille hijaben som noe skummelt og unorsk og farlig er med på å øke ett konfliktnivå som kanskje ikke trenger å økes. Og, jeg har vært en opprørsk tenåring selv, og jeg kan godt tenke meg at om jeg hadde vært en muslimsk tenåring i dag kunne den store motstanden mot hijab være et av argumentene jeg ville ha brukt for å ta den på meg.

Jeg mener derfor at det er pragmatisk å ikke legge så stor fokus på hijaben. Legge fokus på hva folk gjør, og ikke hva de har på seg. Og håpe at endringene etter hvert vokser frem innenfra.

Og, tro meg, det er ikke bare muslimske innvandrere som ikke er aktive på dugnadsfronten. Jeg har et frivilligengasjement der jeg stadig vekk trenger å få andre til å delta på ting. Og det er på ingen måte slik at alle med norsk bakgrunn står og lengter etter å jobbe dugnad. En av de ivrigste dugnadsarbeiderne jeg har akkurat nå er en muslimsk alenemor. Hun går riktignok ikke med hijab, men hun både spiser halal og faster, så i min forståelse er hun forholdsvis religiøs.

Jeg tror du er inne på noe her - at mange muligens bærer hijab som en slags demonstrasjon eller protest. Og det er kanskje det som til dels opprører meg. For hva er det å protestere mot? At de har fått kommet til Norge, et land som tilbyr et hav av muligeter til alle? Et slikt opprør kan jeg faktisk ikke forstå, i hvertfall ikke hos voksne damer. Når det gjelder ungdommen hadde jeg hatt bedre forståelse for et eventuelt opprør mot egne foreldre som ikke lar alle få delta på lik linje som norske barn.

[Blå]

Om jeg skal prøve å sette meg inn i tankesettet så ville vel ikke protesten være mot å være i Norge (og merk ikke alle muslimske kvinner har kommet til Norge, mange er født og oppvokst her), men å ikke bli godtatt som den jeg er. At det å være meg, med min religion og med mine valg, ikke er godt nok. At det bare er en måte å være fri og selvstendig på.

Det som er rart, både når det gjelder kvinner som bruker hijab og kvinner som velger å være hjemme, er, for det første, at det alltid er kvinnene som skal kritiseres. Men det andre er at man setter ned en måte å være fri og selvstendig på. Dersom jeg ønsker å kle på meg mer enn det normen er i vårt samfunn og du ønsker at jeg skal kle av meg mer, for å ligne mer på deg. Når er jeg da mest fri og selvstendig? Når jeg gjør det jeg selv ønsker eller når jeg følger ditt eksempel for at du skal godta meg?

Og ja. Jeg innser at mange blir tvunget. Og jeg er ikke for noen form for tvang. Og jeg innser at det er sosiale koder som gjør at mange opplever valg som frie, uten at de egentlig er det. Men jeg synes ikke det er noe bedre om jeg tvinger noen til å være som meg, enn om de tvinger meg til å være som dem. Om du skjønner hva jeg mener.

Jeg skulle strengt tatt ønske at ingen gikk med hijab. Eller at de bare gikk med det fordi de syntes det var pent. For det kan det absolutt være. Jeg trekker frem Iman Meskini igjen. Men jeg mener ikke at det er rett av meg å pålegge andre hverken hva de skal mene eller hvordan de skal kle seg. Så lenge de oppfører seg på en ordentlig måte.

[Blå]

rine: Jeg mente at det var skrevet at de ikke deltok i dugnad, men jeg ser nå at det som sto var at de ikke meldte seg til arrangementskomiteer. I stand corrected.

Det med at hijab ikke skal "fremstilles som noe unorsk". Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener. I årets valgkamp synes jeg at det har blitt en greie å lage en veldig snever definisjon av hva det er å være norsk. Det kommer stadig frem det som også er skrevet i denne tråden "muslimene kommer hit". Men muslimene er jo her, de er født og oppvokst her. Og det å være muslim er etter hvert også en måte å være norsk på. Akkurat som det er mulig å være norsk og ikke like brunost (tror jeg), eller å være norsk og være vegetarianer, selv om Sylvi Listhaug mener at "I Norge spiser vi svin". Jeg mener vel at vi må lage en åpning for at man kan være norsk og gå med hijab og at det ikke fremstilles som to gjensidig utelukkende ting.

Jeg vet ikke om jeg helt klarer å forklare hva jeg mener.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Det som er rart, både når det gjelder kvinner som bruker hijab og kvinner som velger å være hjemme, er, for det første, at det alltid er kvinnene som skal kritiseres. Men det andre er at man setter ned en måte å være fri og selvstendig på. Dersom jeg ønsker å kle på meg mer enn det normen er i vårt samfunn og du ønsker at jeg skal kle av meg mer, for å ligne mer på deg. Når er jeg da mest fri og selvstendig? Når jeg gjør det jeg selv ønsker eller når jeg følger ditt eksempel for at du skal godta meg?

.

Jeg synes absolutt ikke at kvinnene skal kritiseres. Jeg skjønner veldig godt at selv de som egentlig ikke vil velger å gå med hijab. Fordi det gjør hverdagen enklere. Min mor har vært leder for innvandrertjenesten i nabokommunen i mange år. Forholdsvis liten kommune, men med stort mottak og forholdsvis mange bosettinger. Hun beskriver at det varierer veldig etter hvordan "tonen" i miljøet er og at det handler mye om å føle seg innenfor eller utenfor også. Hun opplever f.eks at mange damer som slutter med hijab begynner igjen når mannen kommer på familiegjenforening. Og så kommer det med jevne mellomrom noen menn som oppnevner seg selv til en slags leder og som i stor grad legger føringer på hva som er rett eller ikke. Senest nå i forrige uke hadde hun en samtale med to damer som egentlig ikke har brukt hijab på noen år som ble såpass trakassert og holdt utenfor at hun ene begynte med det igjen. Fordi hun ikke orket å stå i det. Fullt forståelig. Det krever en del av folk å velge annerledes enn det som er gjengs i kulturen. Det ser jeg for eksempel på menn her i Norge som søker om foreldrepermisjon. En del i veldig mannsdominerte yrker tar aldri mer permisjon enn de "må" etter regelverket fordi det er forventet av kollegaer og arbeidsgiver. Eller de opplever det som forventet selv om det ikke er sagt.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Travolta, her.

Jeg tror du er inne på noe her - at mange muligens bærer hijab som en slags demonstrasjon eller protest. Og det er kanskje det som til dels opprører meg. For hva er det å protestere mot? At de har fått kommet til Norge, et land som tilbyr et hav av muligeter til alle? Et slikt opprør kan jeg faktisk ikke forstå, i hvertfall ikke hos voksne damer. Når det gjelder ungdommen hadde jeg hatt bedre forståelse for et eventuelt opprør mot egne foreldre som ikke lar alle få delta på lik linje som norske barn.

Jeg mener heller ikke at et sånt opprør er veien å gå, men hvis jeg prøver å forestille meg at jeg ble drevet på flukt fra Norge, og USA var landet som tok imot meg, eller Nigeria, for å overdrive litt, og ga meg beskyttelse og muligheter, så ville jeg vært evig takknemlig for det, men likevel kunne jeg kommet i skade for å uttrykke meg kritisk til enkelte sider av kulturen eller systemet i det landet jeg hadde blitt en del av. Hvor lenge skal man gå og bare føle på takknemligheten uten å kritisere eller ta avstand fra det man mener er galt?

Nå kan selvsagt ikke det å havne i Norge sammenlignes med det å havne i Nigeria, det var satt veldig på spissen, men det betyr ikke at kulturen vår er feilfri, og at det er uforståelig, eller bør være tabu å kritisere den heller, når man kommer utenfra og ser den fra et annet perspektiv. Så plettfri er vi faktisk ikke. Det er sider ved vår kultur og vårt samfunn som jeg er bekymret for å la barna mine vokse opp i.

Jeg synes ikke nødvendigvis det er greit og riktig jeg heller altså, eller særlig sympatisk, men uforståelig er det ikke.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg mener heller ikke at et sånt opprør er veien å gå, men hvis jeg prøver å forestille meg at jeg ble drevet på flukt fra Norge, og USA var landet som tok imot meg, eller Nigeria, for å overdrive litt, og ga meg beskyttelse og muligheter, så ville jeg vært evig takknemlig for det, men likevel kunne jeg kommet i skade for å uttrykke meg kritisk til enkelte sider av kulturen eller systemet i det landet jeg hadde blitt en del av. Hvor lenge skal man gå og bare føle på takknemligheten uten å kritisere eller ta avstand fra det man mener er galt?

Nå kan selvsagt ikke det å havne i Norge sammenlignes med det å havne i Nigeria, det var satt veldig på spissen, men det betyr ikke at kulturen vår er feilfri, og at det er uforståelig, eller bør være tabu å kritisere den heller, når man kommer utenfra og ser den fra et annet perspektiv. Så plettfri er vi faktisk ikke. Det er sider ved vår kultur og vårt samfunn som jeg er bekymret for å la barna mine vokse opp i.

Jeg synes ikke nødvendigvis det er greit og riktig jeg heller altså, eller særlig sympatisk, men uforståelig er det ikke.

Dette er jeg helt enig i, det er både menneskelig og forståelig. Det er når det vipper over i avstandstaging og forakt for hele samfunnet det blir problematisk og farlig. Særlig hvis det er hele miljøer eller grupper som setter tonen kollektivt. Det hadde jo Vixen godt eksempel på.

[Travolta]

Lille-My: Jeg er ikke uenig, og mener heller ikke at vår kultur er feilfri. (selvsagt er den ikke det). Jeg forstår likevel ikke behovet for å protestere med en hijab - hvis det er det som er saken for mange. Er det ikke bedre å engasjere seg på arenaer hvor man kan uttrykke eventuell kritikk? Jeg mener heller ikke at man skal være evig takknemmelig og verdsette alt norsk, men jeg forstår bare ikke hva det er å protestere mot? Hvis jeg flytter til USA, så er det garantert mye jeg ikke vil like med amerikansk kultur og samfunnsliv. Men gir det meg grunn til å ikle meg skaut eller hva enn det måtte være for å statuere eventuell misnøye?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Travolta, her.

Jeg er enig i mye av det du skriver, og at muslimer ikke er en homogen gruppe. Samtidig kompliserer det debatten veldig hvis man ikke kan skrive noe fordi man generaliserer. Man må kunne påpeke reelle utfordringer uten at det nødvendigvis er å skjære alle under én kam. Snu det rundt - hvordan kan jeg som utenforstående vite om en kvinne i hijab er sivilingeniør eller hjemmeværende husmor? Alt jeg ser er en kvinne med hijab. Per i dag er min erfaring med hijab at kvinnen er religiøs og konservativ. Eller at hun vil signalisere overfor meg at hun er muslim. Det som teller for meg er handlinger, og hvis jeg møter en av dem på dugnaden eller i skiløypa så gir det selvfølgelig et helt annet inntrykk enn hun jeg kun ser i butikken i følge med datteren sin som også går i hijab. Det er hun jeg aldri møter på fotballkamper, fordi datteren hennes går ikke på noe fritidsaktiviet, og følgelig trekker jeg mine konklusjoner ut fra det. Så kan du jo si at det er å generalisere, men det er nå én gang den erfaringen jeg har fått gjennom mange år i et flerkulturelt miljø, og hvor trenden er at stadig flere velger å ikle seg hijab.

Mitt evige poeng er at det er andre problemer rundt hun i butikken som man må fokusere på, som er viktigere enn hijaben. Hvis du kategoriserer folk ut fra hodeplagget, og antar at hijab=konservativ og dårlig integrert, så kan du komme til å bomme stygt. Det er derfor jeg mener at man bør løsrive seg litt fra hijabdebatten, og heller se på det som egentlig er problemet der innvandrere blir dårlig integrert. I svært mange tilfeller er religionen til stort hinder for integreringen, det er ikke tvil om det. Men det kommer an på hvordan religionen praktiseres og hvilken bakgrunn personen har, og kanskje like mye kultur. Min omtalte tidligere kollega er jo også religiøs, men er oppvokst i en velutdannet middelklassefamilie i en stor by.