Kan vi roe ned gavene til konfirmasjonen?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Billa, dette er greia. Kjøp hest! Det er flott! Det er en suveren hobby, og hestefolk blir gode ledere og det er en utmerket investering i helse for ungen og i det hele tatt. Kjempefint! Hest er flott! Vær stolt av at dere kan gjøre noe så gøy og flott for jenta.

... men ikke si "vi kjøper hest i konfirmasjonsgave men det har INGEN påvirkning på konfirmasjonsgaveopphaussing og egentlig er det skikkelig masse vi må nedprioritere og det er et kjempeork alt sammen egentlig", for da blir det bare teit.

Hilsen hestejente som garantert kommer til å kjøpe hest til en av mine unger hvis de nå på et eller annet tidspunkt skulle kvalifisere til å få det, men som er svært klar over hvilken statusmarkør det er, (i hvert fall når vi er i sprang/dressurhestsjiktet), og ikke gidder å late som noe annet.

Jeg må innrømme at jeg også fikk litt "lille Lerche"-følelse av "vi bryr oss ikke om hva andre gjør så hvorfor skal andre bry seg om at vi har treretters varm middag med servering og gir hest i gave"-formuleringen, men unnlot å kommentere fordi jeg egentlig skjønte hva hun mente.

Det vil alltid være noen som får mer. Det som er viktig er å lære ungene å ikke sammenligne seg med disse, være glade for det de får, og ikke være misunnelige. Her har ungene venner som drar på vanvittig dyre ferier som vi aldri kunne gjennomført. Jeg har alltid bare kommentert det med "Wow, så flott, de er jammen heldige, det kommer nok til å bli en opplevelse". Det virker ikke som om ungene har noe krav om at vi skal gjøre det samme.

Men det er jo klart, det synspunktet virker tross alt mer spiselig når det kommer fra den enden, og ikke blir uttalt fra de som faktisk er på den dyre ferien. I jantelovens navn skulle de vel helst late som om de nærmest var tvunget, og ikke egentlig hadde lyst. Og helst ikke snakke så mye om det.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg vil si maks travende. Jeg hadde hesten på en liten gård og jobbet for mesteparten av losjien. I motsetning til de rike vennene mine som hadde hestene sine på ridesenteret. De burde tenkt litt på signaleffekten.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg vil si maks travende. Jeg hadde hesten på en liten gård og jobbet for mesteparten av losjien. I motsetning til de rike vennene mine som hadde hestene sine på ridesenteret. De burde tenkt litt på signaleffekten.

[Bergensis]

Om me måtte ha kjøpt ny bunad til Jentungen, så hadde ho ikkje fått anna gåve i tillegg. Ny bunad og selskap kostar fort 40 000. Kanskje meir, eg har ikkje sjekka kva bunad kostar no.

Men iom at ho arvar bunad inkl. sølv, så får ho gåve i tillegg. Ho har ønska seg Mac i mange år. Spart pengar for å kjøpe, men så knuste ho telefonen og måtte prioritere ny telefon. Nyttig lærdom. To år etterpå skal ho konfirmerast, og me kjem til å gi Mac eller pengar tilsvarande Mac i gåve.



Ellers har me hatt diskusjon omkring dette med gåver i familien. Svigerfamilien vil gjerne vite kor mykje mine foreldre gir, for dei vil ikkje vere i utakt med dei. Eg og mannen grubla ei stund på dette, og eg hadde ein tråd om det her. Me enda opp med at me, av prinsipp, ikkje kom til å spørje mine foreldre om kva dei kom til å gi. For det første har svigers stilt opp for oss, og særleg Jentungen, på eit vesentlig anna nivå enn mine foreldra har gjort. For det andre er det frå farmors side at konfirmanten arvar bunad inkl. alt sølv.

Det ramla meg ikkje inn å spørje kva tante på farssida gav til felles niese for nokre år sidan. Dette til tross for at me kjenner kvarandre godt. Eg anar ikkje om det var stor skilnad i gåvene våre heller. Og eg kjenner at eg ikkje bryr meg så hardt. Me gav ei gåve som me meinte var høveleg i forhold til vår økonomi.

Eg håpar inderlig at ingen av dei som gir gåver til oss nokon sinne gir over evne. Og sånn tenker eg med oss også.


Eg er usikker på korleis me skal håndtere gåvene i konfirmasjonsselskapet. Eit alternativ er å be ein av gjestene opne konvoluttar og gåver, legge bort pengar/gåvesjekkar og så registrere sum og givar i ei bok. Alternativ to er at gåvene ikkje blir opna før etter selskapet. Det er dette Jentungen vil. Ho vil opne gåvene sjølv. Å gjere det under sjølve selskapet vil bli heseblesande og kaotisk, trur eg. Og det vil bli eit litt kjipt fokus på gåver ikkje på gjester og selskap.

[Divine]

Jeg tror faktisk at konfirmanten min er uvitende om at han kommer til å få andre gaver enn utenlandsturen fra oss. Med mindre han har snakket med kamerater om temaet, men det tviler jeg på.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

I jantelovens navn skulle de vel helst late som om de nærmest var tvunget, og ikke egentlig hadde lyst.

Jeg tror Mave mener omtrent det motsatte:

Sitat:

... men ikke si "vi kjøper hest i konfirmasjonsgave men det har INGEN påvirkning på konfirmasjonsgaveopphaussing og egentlig er det skikkelig masse vi må nedprioritere og det er et kjempeork alt sammen egentlig", for da blir det bare teit.

Og jeg er enig. Jeg har da ingen problemer med å se at valget vårt kanskje er med på å drive galoppen videre. Så da får jeg tenke på det da; er det noe jeg vil? Kan jeg gjøre noe anderledes? Og hvis ikke, så får jeg stå for det valget. Ikke snurte om at de som ikke har råd får la være å bry nesa si.

Det er jo ikke slik at det ikke går å ha flere tanker i hodet på en gang. Hverdag og fest, hvordan man fremsetter eget forbruk, samtidig som man lærer seg å være fornøyd med det man har og egne valg etc.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg må innrømme at jeg også fikk litt "lille Lerche"-følelse av "vi bryr oss ikke om hva andre gjør så hvorfor skal andre bry seg om at vi har treretters varm middag med servering og gir hest i gave"-formuleringen, men unnlot å kommentere fordi jeg egentlig skjønte hva hun mente.

Det vill alltid være noen som får mer. Det som er viktig er å lære ungene å ikke sammenligne seg med disse, være glade for det de får, og ikke være misunnelige. Her har ungene venner som drar på vanvittig dyre ferier som vi aldri kunne gjennomført. Jeg har alltid bare kommentert det med "Wow, så flott, de er jammen heldige, det kommer nok til å bli en opplevelse". Det virker ikke som om ungene har noe krav om at vi skal gjøre det samme.

Men det er jo klart, det synspunktet virker tross alt mer spiselig når det kommer fra den enden, og ikke blir uttalt fra de som faktisk er på den dyre ferien. I jantelovens navn skulle de vel helst late som om de nærmest var tvunget, og ikke egentlig hadde lyst. Og helst ikke snakke så mye om det.

Det er mye som skulle vært gjort i Jantelovens navn - og jeg må ærlig talt si at jeg ikke har tenkt over at det ene eller det andre er statusmarkører. Ikke 3-retters middag heller. For meg er hest ensbetydende med veldig mye JOBB og en del bekymring, og som en del nevner, kun for spesielt interesserte. Og en middag ved bordet passet oss best, i en setting med rullestoler, babyer, masse smått, barn med diverse stressutløste diagnoser og begrenset med plasser til å vandre langs bordene.

Hilsen Nora aka Marie Antoinette.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg må innrømme at jeg også fikk litt "lille Lerche"-følelse av "vi bryr oss ikke om hva andre gjør så hvorfor skal andre bry seg om at vi har treretters varm middag med servering og gir hest i gave"-formuleringen, men unnlot å kommentere fordi jeg egentlig skjønte hva hun mente.

Det vil alltid være noen som får mer. Det som er viktig er å lære ungene å ikke sammenligne seg med disse, være glade for det de får, og ikke være misunnelige. Her har ungene venner som drar på vanvittig dyre ferier som vi aldri kunne gjennomført. Jeg har alltid bare kommentert det med "Wow, så flott, de er jammen heldige, det kommer nok til å bli en opplevelse". Det virker ikke som om ungene har noe krav om at vi skal gjøre det samme.

Men det er jo klart, det synspunktet virker tross alt mer spiselig når det kommer fra den enden, og ikke blir uttalt fra de som faktisk er på den dyre ferien. I jantelovens navn skulle de vel helst late som om de nærmest var tvunget, og ikke egentlig hadde lyst. Og helst ikke snakke så mye om det.

Som Tally har skrevet, det er vel det motsatte jeg prøver å poengtere her.

[Katta]

Å bruke jantelov som argument kan lett punktere nyttige diskusjoner synes jeg. Dette har da ingenting med jantelov å gjøre. Dette dreier seg om bevissthet rundt hvordan egne valg påvirker andre.

[Røverdatter]

Jeg syns ikke janteloven hører hjemme her i det hele tatt. Det handler ikke om at noen har mer penger eller status enn andre, men om hvilke hensyn man tar ift bærekraft og sosiokulturelle forhold. Det er ganske ensomt i dag å skulle kjempe for slike hensyn, og denne tråden er en godt speil på samfunnet forøvrig og allment syn på og rettferdiggjøring av eget forbruk. Og her er jeg 100% skyldig i å være altfor lite bevisst selv, så skyt meg gjerne.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Som Tally har skrevet, det er vel det motsatte jeg prøver å poengtere her.

Ja, jeg skjønte det, jeg mener hvordan det ofte kan oppfattes, når det er folk i den "øvre enden" som uttaler at man ikke bør være så opptatt av at alt skal være likt, og henge seg opp i at andre har mer enn dem selv. Det kan man godt både mene og si, og jeg er også helt enig i det, men det høres ikke helt bra ut når man sier det i samme åndedrag som at man har kjøpt hest til sitt eget barn. Da får man jo fort den der "det er lett for deg å si".

Jeg mener også, i likhet med deg, at det blir kunstig å skulle tone det ned til å være noe man nærmest ikke ønsker selv, men at man heller får stå for sine valg på en fornuftig måte. Selv om man i følge janteloven nok sikkert burde det.

Uttrykte meg visst uklart.

[Maverick]

Jeg synes det er skikkelig fordomsfullt at det bare glatt antas at jeg er i et "lavere" sjikte enn Billa, da.


(Neida. Jeg fjaser.)

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg synes det er skikkelig fordomsfullt at det bare glatt antas at jeg er i et lavere sjikte enn Billa, da.

Jeg vet ikke hvilket sjikt du er i, og heller ikke om du hadde sluppet unna med å si at du ikke mente man burde legge seg så mye borti hvor dyre gaver andre kjøpte. Det kommer vel an på, i likhet med Billa, hvordan du hadde sagt det.

[Polyanna]

Jeg kom i hvert fall på nå at jeg må huske å ta praten med barna om det å gnåle om konfirmasjonsgaver og penger. Eldste har overhodet ikke nevnt det hjemme, men mellomste nevnte her om dagen at "å, får man gaver når man konfirmerer seg? Penger?? Huii!! ". At eldste ikke har nevnt det trenger overhodet ikke ha noen sammenheng med hvorvidt han syns det er viktig, da. Han er ikke alltid så meddelsom.

Men jeg husker det pengemaset fra min egen konfirmasjon som UTROLIG utidig, og husker veldig godt følelsen av å ha fått minst av alle. (Dvs alle som snakket om det, selvsagt).

Jeg aner ikke hvordan min kommer til å ligge an, det kommer nok til å være store ytterpunkter begge veier når jeg ser på klassen. Og han trenger ikke være en av dem som bidrar til gnålet. (Og kjenner jeg ham rett så syns han det er helt greit)

[Joika]

Har vi noen tråd med oversikt over hva folk syntes er ok summer å gi? Jeg er veldig nysgjerrig på akkurat det..

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Har vi noen tråd med oversikt over hva folk syntes er ok summer å gi? Jeg er veldig nysgjerrig på akkurat det..

Det kan jo ikke bli noe annet enn bråk av det.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Har vi noen tråd med oversikt over hva folk syntes er ok summer å gi? Jeg er veldig nysgjerrig på akkurat det..

Pr nå er det vel cirka tretten tråder om omtrent det samme?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men jeg husker det pengemaset fra min egen konfirmasjon som UTROLIG utidig, og husker veldig godt følelsen av å ha fått minst av alle. (Dvs alle som snakket om det, selvsagt).

Jeg husker ikke at det var noe særlig snakk om det da jeg konfirmerte meg. Men det kan jo ha med å gjøre at vi bare var tre fra klassen som konfirmerte oss humanistisk, resten i kirka, og det var et halvt år mellom de to arrangementene (jordbrukskommune, og konfirmasjon om høsten pga våronna). Mellom oss tre som konfirmerte oss samtidig kan jeg ikke huske at det var noen prat om det.

[Niobe]

Jeg husker heller ikke noe særlig gavesnakk. Jeg aner ikke hva venninnene mine fikk en gang.

[Katta]

Jeg husker definitivt gavesnakk. Alle visste hva alle hadde fått tror jeg. Men forskjellene var nok ikke like store som i dag.