Spinnoff: Generell studiekompetanse og studier eller yrkesfag og fagbrev?

[mkj]

Jeg ønsker at de skal kunne forsørge seg selv og egne barn. Ikke måtte være avhengig av andre for å ha tak over hodet og mat på bordet. Jeg håper ikke de utdanner seg til et liv i fattigdom.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg ønsker at de skal kunne forsørge seg selv og egne barn. Ikke måtte være avhengig av andre for å ha tak over hodet og mat på bordet. Jeg håper ikke de utdanner seg til et liv i fattigdom.

Det er vel svært få med jobb som lever i fattigdom? Man bor kanskje i leilighet, kjører gammel bil, og må prioritere hva man bruker penger på, men man er ikke fattig fordi om man må spare til ny sofa og farger håret hjemme i steder for å bruke 2500 kr hos frisør.

Jeg ønsker også at ungene mine skal få seg en jobb og klare seg selv. Men omdatteren min blir barne- og ungdomsarbeider og ikke går videre fordi hun trives med det og tilpasser livsstil og forbruk til det, så er det helt OK det også. Så lenge hun er lykkelig og får endene til å møtes. Spør hun om råd kommer jeg nok til å si at det ikke skader å ta mer utdannelse, om hun er motivert til det og ønsker å tjene mer.

Og når det gjelder minstemann, som drømmer om å bli fotballproff så sier jeg "da må du trene masse. Og ha en plan for hva du skal gjøre om du ikke når det målet - og hva du skal gjøre når den korte fotballkarrieren er over". Jeg sier IKKE "du kommer aldri til å bli fotballproff", selv om det er mest sannsynlig.

Får jeg barn som er lykkelige med det de gjør, så har jeg lykkes som forelder. Jeg forutsetter da at man ikke er særlig lykkelig om man ikke klarer å forsørge seg og må gå på sosialen for å overleve.

[Blå]

Jeg fremsnakker yrkesfag og mener oppriktig at det er bedre å velge yrkesfag enn studiespesialiserende dersom man er usikker på hva man ønsker å gjøre senere. Etter fire år på yrkesfag er du klar til å gå ut i ett yrke og du har en verden av muligheter enten du vil bli i det yrket, eller du senere ønsker å gå videre med noe annet. Etter tre år på studiespesialiserende er du ikke klar til noe annet enn å begynne å studere, og med mindre du da faktisk ønsker det så har du mindre å gå på.

Hovedutfordringen, mener jeg, er at yrkesveiledningen i ungdomsskolen er alt for dårlig og at de har så godt som ingen praktiske fag. All tiden i kunst og håndverk går til kunst. Jeg har ingenting i mot kunst, men jeg skulle ønske at de også lærte en del praktisk ting som kunne inspirert dem mer mot praktiske utdanninger. I realiteten vet veldig mange av dem veldig lite om hva de faktisk velger dersom de går mot et yrkesfag. Min datter har vært på fire såkalte yrkesdager. Alle sammen har vært på videregående skoler eller på VilVite. Ingen av dem har gitt henne noen kontakt med en arbeidsplass der dette yrket blir utført.

Min eldste velger nå en linje som gir henne både fagbrev og studiekompetanse, så hun står veldig fritt til å velge når hun er ferdig. Yngste har hatt yrkesønsket sitt klart siden hun var 10 og med mindre hun endrer mening i løpet av ungdomsskolen, så blir det studiespesialiserende.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg fremsnakker yrkesfag og mener oppriktig at det er bedre å velge yrkesfag enn studiespesialiserende dersom man er usikker på hva man ønsker å gjøre senere. Etter fire år på yrkesfag er du klar til å gå ut i ett yrke og du har en verden av muligheter enten du vil bli i det yrket, eller du senere ønsker å gå videre med noe annet. Etter tre år på studiespesialiserende er du ikke klar til noe annet enn å begynne å studere, og med mindre du da faktisk ønsker det så har du mindre å gå på.

Hovedutfordringen, mener jeg, er at yrkesveiledningen i ungdomsskolen er alt for dårlig og at de har så godt som ingen praktiske fag. All tiden i kunst og håndverk går til kunst. Jeg har ingenting i mot kunst, men jeg skulle ønske at de også lærte en del praktisk ting som kunne inspirert dem mer mot praktiske utdanninger. I realiteten vet veldig mange av dem veldig lite om hva de faktisk velger dersom de går mot et yrkesfag. Min datter har vært på fire såkalte yrkesdager. Alle sammen har vært på videregående skoler eller på VilVite. Ingen av dem har gitt henne noen kontakt med en arbeidsplass der dette yrket blir utført.

Min eldste velger nå en linje som gir henne både fagbrev og studiekompetanse, så hun står veldig fritt til å velge når hun er ferdig. Yngste har hatt yrkesønsket sitt klart siden hun var 10 og med mindre hun endrer mening i løpet av ungdomsskolen, så blir det studiespesialiserende.

Dette er jeg veldig enig i. Alt for lite ptøraktisk opplæring på ungdomsskolen. Det kunne kanskje demme opp for de som er mest skoletrøtte.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Hva er provoserende med det? De fleste har skrevet "gjør noe de trives med og kan leve av". Ikke nødvendigvis "tjene seg rik på".

Problemet sånn sett er vel at mange av de typiske kvinneyrkene med fagbrev kan man jo knapt nok leve av, i tillegg til at ufrivillig deltidsarbeid er veldig vanlig.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Problemet sånn sett er vel at mange av de typiske kvinneyrkene med fagbrev kan man jo knapt nok leve av, i tillegg til at ufrivillig deltidsarbeid er veldig vanlig.

Ja, og da definerer de ikke under "kan leve av", da. Arbeidsbetingelser og muligheter for heltidsjobb er mer interessant enn status.

[mkj]

Vi har nok ganske lik tilnærming. Jeg sier det kan være greit å ha en plan B. (All den tid som de fleste andre på samme alder er bedre enn hva de er- selv for stortalentene er det vanskelig å lykkes) jeg sier også at de må trene mye, men en liten virkelighetsorientering kan være greit.

Jeg regner med at yrkesvalgene forandrer seg mange ganger før de bestemmer seg, og det er helt greit. At vi snakker om dette på samme vis som andre ting er naturlig. Hun ønsker selv å ta en utdanning for qoute; ikke bli som deg, mamma. (Jeg har påbegynt, men ikke fullført høyere utdanning)