Følelsen av fattigdom

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Hvordan kan du vite at ingen her inne på noe tidspunkt i livet har vært en del av disse mange tusen?

Det er skremmende mange fattige ja, det er ikke tvil om det. Men det må nok likevel sies å være ekstremtilfeller på landsbasis, da dette er, som du jo selv sier, konsentrert innenfor en svært begrenset del av landet. Det gjør ikke saken noen bedre av den grunn selvsagt, og det er ingen som tviler på at det er tøft for dem det gjelder. Det jeg har problemer med er en del av de tabloide eksemplene på fattigdom som slås opp i media. Der folk er lei seg fordi de må telte i hagen i stedet for å dra på høstferie til syden, overhører barn som snakker ned cubusklær eller som synes det var sårt å ha dårlig råd sammenlignet med de andre i bydelen, når de selv valgte å flytte til et område med den rikeste delen av befolkningen. Disse er ikke representative for de virkelig fattige barnefamiliene i Norge.

Herlighet du vet å provosere. Vet du hvor mange og hvor stor økningen i andel av befolkningen dette gjelder? Det er mange, altfor mange og er ikke noe marginalt fenomen overhode lenger (dessverre).

Noen eksempler fra møter med NAV og innblikk i økonomi. Dame blir fortalt at hun har romslig økonomi med 3700 kr å leve på per mnd med 3 barn. Dame søker om ekstra støtte til NAV til internettnett i leiligheten fordi to av barna må gjøre lekser digitalt og må levere via LearnIT. Dame blir fortalt at barna kan gjøre lekser på biblioteket hvor det er gratis internett og som er oppe "helt til klokka 19" osv. osv. Altså, bare vanlige ting vi tar for gitt er ikke "gitt" lenger for veldig mange mennesker.

Og de som virkelig er fattige portretteres sjeldent eller aldri i media er min erfaring. Det var jo stort oppslag i media for bare to dager siden om denne økende fattigdommen i Norge, og hvor omfattende den faktisk nå har blitt.