Følelsen av fattigdom

[My]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg baserer det jeg skriver på erfaringer jeg har med å jobbe med de familiene som defineres som virkelig "fattige" i Oslo. De er veldig mange tusen mennesker og godt over 30% av barnefattigdommen i Norge finnes innenfor disse familiene i disse 3 bydelene. De er ikke en liten marginal gruppe overhode. Virkelig ikke, og kan derfor ikke kalles ekstremtilfeller.

Det er på vegne av disse menneskene jeg blir så vanvittig provosert av det mange skriver i denne tråden.

Hvordan kan du vite at ingen her inne på noe tidspunkt i livet har vært en del av disse mange tusen?

Det er skremmende mange fattige ja, det er ikke tvil om det. Men det må nok likevel sies å være ekstremtilfeller på landsbasis, da dette er, som du jo selv sier, konsentrert innenfor en svært begrenset del av landet. Det gjør ikke saken noen bedre av den grunn selvsagt, og det er ingen som tviler på at det er tøft for dem det gjelder. Det jeg har problemer med er en del av de tabloide eksemplene på fattigdom som slås opp i media. Der folk er lei seg fordi de må telte i hagen i stedet for å dra på høstferie til syden, overhører barn som snakker ned cubusklær eller som synes det var sårt å ha dårlig råd sammenlignet med de andre i bydelen, når de selv valgte å flytte til et område med den rikeste delen av befolkningen. Disse er ikke representative for de virkelig fattige barnefamiliene i Norge.