Sv: Oslo/storby for enhver pris?
Lisa: Veldig bra innlegg!
Poenget er vel ikke at man nødvendigvis trenger å svartmale hverken det ene eller det andre. Det er fordeler med å bo i i en storby og det er fordeler ved å bo i en mindre by/tettsted eller for den saks skyld helt på landet. Alt har sine fordeler og ulemper. Det er ikke nødvendigvis noe problem å tilpasse seg det ene eller andre og deretter bruke begge deler avhengig av hvor man bor. Jeg tror ikke det ene er bedre enn det andre, men at det kommer helt an på hvordan man lever og benytter seg av det man har av muligheter og tilbud.
MEN for å komme tilbake til mitt eget HI, så synes jeg fortsatt det grenser til det latterlige at foreldrene i artikkelen syter og klager over manglende barnehageplass, men at de selv ikke gjør noe konstruktivt for å hjelpe barna sine. DET reagerer jeg på. Det er nemlig ikke sikkert at de hadde trengt å ofre seg så veldig mye for å finne en løsning. Men så klarer jeg faktisk ikke sytepaver heller da....og dette er sytepaver - synes jeg! De skriker omtrent slik: "kom og hjelp oss, barna våre lider! Det er samfunnets skyld, men vi flytter ikke!!"
Jeg ville i alle fall ofret ganske mye selv, for at barnet mitt skulle få gå i barnehage, dersom jeg hadde syntes (og det synes jeg!) at det var viktig at barna mine fikk sosialisering i form av barnehageplass. Da fikk heller caffe-latte, Fearnley-museet, Aker Brygge og andre herligheter heller vike i ukedagene, også fikk vi ta eksotiske utflukter til hovedstaden med tog, buss eller bil når vi har fri. Det ene utelukker vel ikke det andre eller?
Dessuten blir man ikke automatisk narkoman av å vokse opp i en storby og heller blir man ikke en enstøing av en bonde av å vokse opp på landsbygda.
Synes denne debatten bærer litt preg av slike holdninger.
__________________
"Eleganse er ikke et privilegium for de som nettopp har trådt ut av ungdommen, men derimot for kvinner som allerede har tatt kontroll over fremtiden sin."
|