Oslo/storby for enhver pris?

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Jeg liker ikke Oslo som by, og er glad for å bo 40 min. derfra, i et billigt hus med stor tomt, i en kommune hvor man kan VELGE hvilken barnehage man vil ha sitt barn i.

På jobben (rett vest for Oslo) humrer jeg litt over mine yngre kolleger "fra provinsen", som gir deres høyre arm og flere millioner for å bo i en 2-roms på Carl Berner. Skikkelig kosmopolitisk, liksom. Rett etter det setter de igang med å bli gravide, og de tenker først på pasning av barnet ca. 1 måned før deres permisjon går ut.

Vi bodde i storby (København) da vores eldste ble født. Jeg hadde elsket storbylivet inntil da, men han var ikke mange uker gammel før jeg skjønte, at nå måtte vi komme os vekk derfra.

Da er dine yngre kollegaer rimelig avvikende fra de Oslobeboerne jeg kjenner som har brukt ca halve permisjonen på å finne et sted barnet kan være når de starter i jobb.

Jeg er oppvokst ca 35 minutter utenfor byen på et lite sted der pubene er kun for rånerne og hvor det fremdeles er vanskelig å få barnehageplass. I tillegg er valgfriheten rundt skole etc nærmest fullstendig fraværende og alle må presses inn i det samme miljøet. I helgene går togene hver annen time og rent bortsett fra det er kollektivtilbudet nærmest fraværende.
Jeg tviler ikke på at mange trives slike steder, og jeg hadde en helt grei oppvekst der, men det er ikke slik at småstedene utenfor Oslo har løst alle problemer og nødvendigvis er greia for alle. Det er kanskje en del andre utfordringer, men det betyr ikke at de ikke er der. Og jeg forbeholder meg retten til å ønske meg en barnehageplass der jeg bor, i Oslo, selv om jeg bevisst har valgt at min sønn ikke skal vokse opp på et slikt lite sted utenfor byen. Dersom vi skal flytte skal vi også flytte til en annen by, som Glitterchick.