Hvor fornøyd hadde du blitt?

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Tosk sjæl.

Selvsagt er ikke gaver uviktige. Det er nettopp derfor jeg vil ha en gave, ikke en bestilling, selv om jeg da risikerer at det kan bli helt feil noen ganger. Men da biter jeg det meg i det og går videre, og tenker bedre lykke neste gang. Det får da være måte på hvor stor betydning man skal legge i det. Jeg føler meg heldigvis rimelig bra verdsatt i andre sammenhenger, hvis ikke hadde vi hatt større problemer enn en feilslått bursdagsgave.

Men altså, folk som tyr til skjellsord som argument når de møter motstand, forventer jeg ikke et veldig voksent reaksjonsmønster av ellers heller.

Jaja, men da har du det sånn også blir du glad for whatever i gave, men det blir ikke jeg og det skammer jeg meg ikke over. Akkurat som at jeg ikke bare kjøper noe ræl på salg og pakker inn i julegavepapir under parolen "det er tanken som teller", så setter jeg pris på litt mer omtanke bak en gave enn som så Gjerne noe jeg faktisk har ønsket meg.

Å kjøpe noe praktisk som strengt tatt er til hele familien og kalle det bursdagsgave synes jeg bare er rart. Jeg ønsker meg ofte ting som hele familien drar nytte av: kjøkkenmaskin, kaffemaskin, fotoapparat, møbler og lamper. Men å få noe som jeg virkelig ikke ønsker meg og som jeg heller ikke har noe glede av i bursdagspresang synes jeg er teit. Da kan personen heller gi et kort eller en blomst. For meg blir dette litt som at jeg skulle fått "Fallout 4" i gave av mannen min, et spill til PS4 som jeg har null glede eller interesse av og som han elsker å bruke tid på. Det er jo ikke lenger en gave til meg, det er en gave til ham. Han kan bare kjøpe seg det, han trenger ikke å kalle det bursdagsgave og gi det til meg, for jeg har ikke lyst på det eller bruk for det.