Hvor viktig er det egentlig å skrive korrekt?

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det spørs hva du mener med å si at det ikke "holder". Hvis man har en jobb som stort sett går ut på å skrive, så holder det helt fint å greie å formulere seg skriftlig, selv om man f.eks. skulle ha ekstrem sosial angst eller talefeil eller andre grunner til at man ikke greier å argumentere like godt muntlig som skriftlig. Nå er jeg selv fint i stand til å argumentere muntlig også (selv om jeg nok generelt gjør meg bedre skriftlig), men selv om jeg ikke hadde vært det, ville jeg kunne gjøre jobben min like bra, siden jobben min egentlig bare går ut på å formulere ting skriftlig.

(Eller kanskje du mente at du ikke synes det holder, rent personlig, når du skal vurdere hvor mye du liker eller respekterer noen. Det blir i så fall selvsagt noe annet.)

Begge deler!
Jeg mener det ikke holder at man er flink til å skrive og oppnå karakteren S (som i eksemplet mitt) i norsk. Jeg mener da at man både må skrive prikkfritt og godt, og man må snakke og bruke språket særdeles godt muntlig også. Det holder dermed ikke å skrive godt. Det holder heller ikke å skrive en god tale, dersom man ikke klarer å fremføre den med samme betydning, innlevelse osv. som det er ment på papiret. Det holder ikke å skrive en kjempegod søknad til en stilling dersom man viser noe helt annet enn det man skriver i form av tale og kroppsspråk senere i en intervju-situasjon.

Svært sjelden er det NOK at man er flink til å skrive.

...og nei, jeg respekterer ikke en som er flink til å skrive mer enn en person som ikke skriver spesielt godt. Personligheten til et mennesker vurderer jeg sjelden utifra et godt skriftspråk, men godt skriftspråk i kombinasjon med personlige karaktertrekk. Et levende, snakkende, bevegende, uttrykksfullt menneske, ja, det liker jeg . Det er subjektivt ja. Stilletiende mus (som kanskje skriver bra) er ikke de menneskene jeg omgås flust med nei.

[Bluen]

Nå følte jeg meg plutselig hensatt til skoledagene, gitt - du skal ikke tro du er noe, ditt kjedelige, lille skolelys!

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Jeg mener det ikke holder at man er flink til å skrive og oppnå karakteren S (som i eksemplet mitt) i norsk. Jeg mener da at man både må skrive prikkfritt og godt, og man må snakke og bruke språket særdeles godt muntlig også. Det holder dermed ikke å skrive godt.

Det er vel derfor man har separate karakterer i muntlig og skriftlig norsk. Det var i alle fall slik før at "skriftlig norsk" bare omfattet stilskriving, og da holder det jo nettopp å "bare" skrive godt (eller for å være mer korrekt: å skrive gode stiler), siden det er det karakteren omfatter. Evne til å delta i diskusjoner, fremføre ting muntlig etc. er derimot med på å avgjøre hvilken karakter man får i muntlig norsk.

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Det holder heller ikke å skrive en god tale, dersom man ikke klarer å fremføre den med samme betydning, innlevelse osv. som det er ment på papiret. Det holder ikke å skrive en kjempegod søknad til en stilling dersom man viser noe helt annet enn det man skriver i form av tale og kroppsspråk senere i en intervju-situasjon.

Igjen kommer det helt an på. Skal man holde taler eller delta i debatter, er det selvsagt at evnen til å fremføre innhold overbevisende og med innlevelse er veldig viktig. Skal man derimot skrive artikler, er det rimelig irrelevant om man også er i stand til å legge frem innholdet i artikkelen i en muntlig sammenheng. Hva som blir lagt vekt på i en intervju-situasjon bør ha sammenheng med hva som er viktig for jobben, ikke hvorvidt intervjueren synes at søkeren fremstår som overbevisende eller "levende".

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Svært sjelden er det NOK at man er flink til å skrive.

Men i mange tilfeller er det det. (Eller ikke nok, da; som vi var inne på tidligere, må man jo også ha innhold å bidra med.) Det var bare det jeg ville påpeke.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Personligheten til et mennesker vurderer jeg sjelden utifra et godt skriftspråk, men godt skriftspråk i kombinasjon med personlige karaktertrekk. Et levende, snakkende, bevegende, uttrykksfullt menneske, ja, det liker jeg . Det er subjektivt ja. Stilletiende mus (som kanskje skriver bra) er ikke de menneskene jeg omgås flust med nei.

Subjektivt, selvsagt. Det er ikke så overraskende om vi skulle være uenige der.

Jeg foretrekker definitivt innhold fremfor form når vi snakker om hvordan folk fremstår i RL. Jeg liker primært folk som har noe interessant og/eller morsomt å bidra med, som er smarte og innsiktsfulle og som sier ting jeg ikke nødvendigvis har tenkt på selv. Om de er sjarmerende og livlige eller "stilletiende mus" spiller mindre rolle for meg, men dersom valget er mellom en blid og livlig og uttrykksfull person som bare sier selvfølgeligheter (om enn legger dem frem på en overbevisende måte), eller en sur og mutt og innesluttet person med interessante tanker, vil jeg alltid velge den siste. Og jeg kjenner til en god del eksempler på begge typer. (Jeg har absolutt ikke noe mot folk som er pratsomme og sjarmerende og uttrykksfulle og alt det der, selvsagt; flere av de beste vennene mine faller i den kategorien.)

Og jeg skal ikke påstå at skriftspråket til noen ene og alene gjør det mulig å avgjøre om de har en interessant personlighet, men etter en god del år på nettet føler jeg meg ganske trygg på at det er svært stor overlapp mellom folk jeg liker den skriftlige uttrykksformen til, og folk det viser seg at jeg liker i RL.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg foretrekker definitivt innhold fremfor form når vi snakker om hvordan folk fremstår i RL. Jeg liker primært folk som har noe interessant og/eller morsomt å bidra med, som er smarte og innsiktsfulle og som sier ting jeg ikke nødvendigvis har tenkt på selv. Om de er sjarmerende og livlige eller "stilletiende mus" spiller mindre rolle for meg, men dersom valget er mellom en blid og livlig og uttrykksfull person som bare sier selvfølgeligheter (om enn legger dem frem på en overbevisende måte), eller en sur og mutt og innesluttet person med interessante tanker, vil jeg alltid velge den siste. Og jeg kjenner til en god del eksempler på begge typer. (Jeg har absolutt ikke noe mot folk som er pratsomme og sjarmerende og uttrykksfulle og alt det der, selvsagt; flere av de beste vennene mine faller i den kategorien.)

Og jeg skal ikke påstå at skriftspråket til noen ene og alene gjør det mulig å avgjøre om de har en interessant personlighet, men etter en god del år på nettet føler jeg meg ganske trygg på at det er svært stor overlapp mellom folk jeg liker den skriftlige uttrykksformen til, og folk det viser seg at jeg liker i RL.

Jammen var det enda et innlegg jeg bare kunne signere helhjertet.

[rajraj]

Jeg er ganske ung, men helt siden jeg var veldig ung - ja til og med liten - har jeg vært uhorvelig opptatt av rettskriving. Er ikke enig i at man kan tillate seg å slurve på forum, det er faktisk veldig mange som etter endt skolegang kun skriver i chat- og forumsammenhenger.

Korrekt (og godt) språk er rett og slett verdifullt for meg, og jeg blir kjempeprovosert av skrivefeil. Spesielt når det helt klart er slurv i form av små bokstaver på egennavn, unødvendig mye tegnsetting og feil bruk av komma.

Heng ham ikke, vent til jeg kommer. Heng ham, ikke vent til jeg kommer.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Fikk jo senest denne uka lært meg at 'kjempe' ikke brukes som adjektiv , men sånn generelt så tror jeg at jeg er relativt oppegående skriftlig.

Jeg vet at enkelte dialekter bruke kjempe som adjektiv, men det er ikke et adjektiv skriftelig, nei.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg vet at enkelte dialekter bruke kjempe som adjektiv, men det er ikke et adjektiv skriftelig, nei.

Kjempe, kjempere, kjempest? Bruker noen det muntlig?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg vet at enkelte dialekter bruke kjempe som adjektiv, men det er ikke et adjektiv skriftelig, nei.

Jeg mente adverb. Så feilen når jeg leste tråden igjen.

Jeg sier muntlig at noe er "kjempe morsomt". Men det er kjempemorsomt det skal være. Hele uttrykket blir adjektivet.