Hva er den dyreste veska du eier?

[Vianne Rocher]

Dette er jo to ulike debatter. Det ene er "luksusvarer-til-fjortiser"-debatten og det andre er den som går på generelt forbruk. Jeg får litt pigger ute når disse to sauses sammen og blir presentert som to sider av samme sak :hårsår:.

Det er klart at mange av de som har råd til "alt" også har et voldsomt bruk-og-kast-forbruk, men dette forekommer jo minst like mye blant de som benytter seg av IKEA/H&M. Han som eier IKEA må jo være hjernen bak bruk-og-kast. De baserer seg jo på at møblene er så billige at hvem som helst kan bytte ut hele interiøret når de er lei det. Og det er det mange som gjør.

Når det kommer til luksusvarer til fjortiser føler jeg det er den samme debatten som har vart siden lenge før jeg var fjortis selv. Jakker, sko, bukser, gensre (da jeg var fjårtis skulle man ha riktig sokker og pologenser under den dyre genseren også ) og nå også vesker i de riktige merkene har alltid vært en del av ungdomskulturen. Og ja, en identitetsmarkør mtp. tilhørighet. Det har aldri vært lett for de som ikke kan dekke dette "behovet" hos sitt barn, men det er ikke noe nytt. At veskene koster mer enn den obligatorisk Adidassekken i 1995, viser egentlig bare at foreldre generelt sett har bedre råd enn f.eks. mine hadde back then. Men mekanismene og signalene er jo de samme, egentlig. Det handler om hvem som har og ikke har, hvem som har foreldre som kan kjøpe og ikke. Og være de som holder igjen tenker jeg er mye enklere sagt enn gjort. Det er fint å tenke at man skal utruste sine unger til å stå imot presset og tenke sjæl, men jeg husker hvordan det var å være fjortis, og jeg hadde heller dødd enn å gå med noe annet enn Levis 501 (i dag hadde jeg dødd litt om jeg hadde måttet gå med en slik ).


Jeg prøver å være bevisst med tanke på bruk og kast (selv om jeg har både sko, jakker og vesker andre synes er både harry, latterlig dyre og prangende). For meg er det mye viktigere å legge penger i noe jeg liker lenge, ta godt vare på det og dermed også bruke det i mange år, fremfor å handle billig og ofte. Det gjelder både for møbler og klær, og det gjelder for barna mine. De har også en del dyre klær, og jeg vet at mange synes tanken på dyre klær til ungene er latterlige (og kvalmt), men det er kjøpt med tanke på gjenbruk og jeg vektlegger ting av god kvalitet og tidløshet nettopp av den grunn. Og helt ærlig finner jeg ikke tilsvarende klær hos kjedene fordi klærne der i det store og hele preges (for mye) av motebildet der og da.