Terror og frykten for represalier

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Så ser jeg på Facebook i kveld at de samme folkene som mente karikaturen av Muhammed med bombe i turbanen var for krenkende til å publiseres nå plutselig er for full ytringsfrihet og publiserer alle mulige slags bilder til forsvar for Charlie Hebdo. Og jeg tror pressen også kommer til å publisere mer nå faktisk, som en slags motreaksjon. Det er bare så ufattelig feigt, og så altfor sent.

Dette skjønner jeg ikke helt. Det er jo mulig å ha to tanker i hodet samtidig - den ene handler om respekt for andre. Og jeg kan forstå at en del muslimer oppfattet Muhammedkarikaturene som ganske støtende. Noe helt annet er at man reagerer på at ekstreme muslimer reagerer på det å bli provosert med vold, ved å trykke karikaturene som et uttrykk for at man ikke er villig til å la seg true til stillhet. Vold avler vold. Og vold avler sterke motreaksjoner. Hvis man ikke møtes med respekt, er det heller ingen grunn til å vise respekt tilbake. I alle fall ikke hvis det av motparten ikke oppfattes som respekt, men som underdanighet eller svakhet.

Jeg er villig til å stå på barikadene for alles rett til å ytre seg fritt, men jeg er ikke villig til å la noen diktere hva jeg skal ytre meg om. Spesielt ikke hvis noen forsøker å true meg til stillhet. På ett eller annet tidspunkt må man slutte å forstå seg i hjel på sårede følelser, og begynne å si det man mener. Og jeg mener at jeg forventer at jeg møtes med samme respekt for min kultur, mine meninger og mine holdninger, som jeg møter andre med.

Jeg tror man må stoppe opp og tenke over hva det er man mener noe om og hvordan man mener det. Jeg er motstand av ekstremisme og undertrykkelse i alle dets former, jeg er tilhenger av likestilling, demokrati og ytringsfrihet, i alle dets former. Og jeg mener at man skal være åpne for å blir kjent med andres kulturer, men forvente samme åpenhet i retur.