Er det blitt "in" å være fattig?

[Guava]

Jeg tenker også at det sjeldent er noen stor krise å ha gitt til noen som viser seg å ikke ha fortjent det. Selvsagt skal man avsløre falske tiggere, men med mindre man selv virkelig sliter med økonomien så tenker jeg at det ikke er farlig å ha gitt en hundrelapp til en tigger på gata selv om han faktisk har en trygd som det går fint an å leve på om man er fornuftig og det er ikke noe krise å ha gitt en femtilapp til en som ber om penger til bussen, men bruker dem på røyk.

Å gi til organisasjoner tenker jeg er best, men samtidig er det ikke galt å spandere en pakke røyk til en på gata. Mange spanderer gjerne en øl eller to til en kollega som har mer enn nok penger.
Litt naivitet og raushet tenker jeg er greit.

Jeg synes det er direkte pinlig hvordan folk oier seg over bistandsorganisasjoners administrasjonsutgifter. "Mine penger kommer ikke rett i munnen til mottaker og da slutter jeg å gi."

Det er så lett å lage seg gode unnskyldninger for å ikke ønske å dele. Jeg vet det veldig godt mer meg selv og gremmes.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg tror noe av grunnen til at det irriterer er at det setter fingeren på vårt eget forbruk og at det ikke er uten konsekvenser for andre og at det lett fører oss i forsvar.

Jeg er ikke sikker? Kanskje det er noe av grunnen? Men jeg tror også at det at man opplever at media bidrar til presset ved å fremstille livssituasjoner som ser ganske normale ut som fattigdom. Det at lista for normalen legges alt for høyt og at alt for sterke ord brukes for å beskrive dette. Medienes tabloidisering hjelper ikke saken, tvert imot. Og jeg ser ikke bort fra at noen av de jeg opplever som RL-nettroll egentlig er et offer for dårlig journalistikk.
Men jeg lurer på om vi leser pressen litt ulikt i disse sakene, jeg har nemlig ikke sett noe søkelys på forbruk og hva det gjør med de som har litt mindre, det er imidlertid tanker jeg forsåvidt gjør meg etter å ha lest endel sånne, men de avisartiklene jeg har sett har vært utelukkende tabloide eller sutrete.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg tenker også at det sjeldent er noen stor krise å ha gitt til noen som viser seg å ikke ha fortjent det.

Jeg synes det er direkte pinlig hvordan folk oier seg over bistandsorganisasjoners administrasjonsutgifter. "Mine penger kommer ikke rett i munnen til mottaker og da slutter jeg å gi."

Det er så lett å lage seg gode unnskyldninger for å ikke ønske å dele. Jeg vet det veldig godt mer meg selv og gremmes.

Nei, det er ikke krise å gi noe til noen som viser seg å ikke ha fortjent det, og det er heller ingen krise å ikke ha gitt til den absolutt mest verdig trengende. Men dette er nok en forlengelse av trygdediskusjoner, samfunnet er bygget på tillit, og journalistikk som fremstiller det som om fattigdom er å ikke ha veldig god råd hjelper ikke på gavmildheten tror jeg.

Dette med administrasjonsutgifter har også to sider. Det har jo vært saker der penger har gått til litt i overkant lukrative avtaler for de ansatte. Da fant man på dette geniale - folk måtte få innsikt i hvor stor del som gikk til administrasjon! Da fikk man vite hva som faktisk kom frem. Og vips ble det veldig positivt å være en organisasjon nærmest uten nettverk der man bare dumpet varer i fattige områder. Som om det er lurt. Det interessante er vel mer hva denne administrasjonen går ut på.